Aktuelt

Ny fagutdanning for brann og redning

I tett samarbeid med fag- og kompetansemiljøer i hele landet jobber DSB nå med å etablere en ny utdanning for brann og redning. Målet er at de ansatte i brann- og redningsvesenet skal få nødvendig kompetanse for å møte fremtidens utfordringer.

Foto: OBRE/Oslo brann og redning

I tett samarbeid med fag- og kompetansemiljøer i hele landet jobber DSB nå med å etablere en ny utdanning for brann og redning. Målet er at de ansatte i brann- og redningsvesenet skal få nødvendig kompetanse for å møte fremtidens utfordringer.

 

I dag er det slik at du må ha en jobb i et brann- og redningsvesen eller en 110-sentral for å kunne ta utdanning i yrket. Med en ny fagskole for brann-, rednings- og samfunnssikkerhetspersonell får vi en yrkesrettet toårig offentlig utdanning. Hoveddelen av undervisningen ved fagskolen vil gjennomføres ved nye undervisningsfasiliteter og på et nytt øvingsfelt ved Tjeldsundet i Troms og Finnmark. 

Innhold i utdanningen

Den nye utdanningen vil inneholde teori og praksis, i temaer som blant annet operativ beredskap, opplæring i arbeidsverktøy, nødalarmering, risikoforståelse og forebygging. Det er også planen at hver student skal få opplæring på tungt kjøretøy og utrykningskjøring dekket ved fagskolen.

Her er en beskrivelse av de foreløpige planene for innholdet i den nye brann- og redningsutdanningen. Det kan komme enkelte justeringer i disse.
DSB er i tett dialog med fagmiljøet for å sikre at fremtidens utdanningsløp møter fagmiljøets behov.

Yrkesrollen: En rød tråd i utdanningen er risikoforståelse og HMS. Studentene ved studiet brann, redning og samfunnssikkerhet vil tidlig få en bred innføring i yrkesrollen med fokus på holdninger, omdømme, samarbeid, trening og helse.

Risiko og sårbarhet: Emnet risiko og sårbarhet gir studenten forståelse av hvilke ulykker som rammer samfunnet, hvordan hele redningstjenesten er organisert og hvilke lover som regulerer samfunnssikkerhetsområdet.

Arbeidsverktøy: I emnet arbeidsverktøy gis studentene den første praktiske opplæringen. Emnet fokuserer på mengdetrening i bruk av verktøy, samt bruk av rednings-, sikrings-, sambands- og slokkeutstyr. Emnet vil også inkludere brannteori.

Operativ beredskap: Undervisningen i operativ beredskap er delt i to:

Del 1: Grunnleggende kompetanse i oppgaver som brannslokking, trafikkulykker, akutt forurensning og overflateredning. En betydelig andel av undervisningen vil være førstehjelp.

Del 2: Spesialiserte oppgaver i beredskap, som CBRNE (Chemical, Biological, Radiological, Nuclear and Explosives), metoder for brannslokking, dyreredning, tauredning, tungredning, USAR (Urban Search And Rescue), restverdiredning og farer ved ekstremvær.

Forebygging og konsekvensreduksjon: Studentene vil gjennom emnet forebyggende og konsekvensreduserende tiltak gis grunnkompetanse i regelverket for det forebyggende arbeidet, materiallære, bygningskonstruksjoner, brannkonsept, informasjons- og motivasjonstiltak og systematisk sikkerhetsarbeid. Med denne kompetansen skal studentene kunne avdekke avvik, forstå hvordan aktive og passive brannsikringstiltak fungerer og gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak.

Nødalarmering: I andre semester vil studentene få opplæring innen nødalarmering, med praktiske øvelser i de oppgaver som til daglig utføres på 110-sentraler. Denne opplæringen finner sted i Stavern i Vestfold og Telemark.

Praksis: Tredje semester er avsatt til praksis hvor studentene skal til brann- og redningsvesen og nødmeldesentraler for å få praktisk erfaring og bli kjent med de oppgavene som utføres. De skal i denne perioden gjennomgå et systematisert opplegg i nært samarbeid med praksisveileder, ledelse og ansatte i det brann- og redningsvesen og den 110-sentral der de får sitt første praktiske møte med hverdagen i yrket.

Helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid: Siste semester er fordelt på emner der kompetansen fra tidligere semester og erfaringen fra praksisperioden skal anvendes til å få en helhetsforståelse av samfunnssikkerhetsområdet som brann- og redningsvesen ivaretar. Gjennom emnet helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid vil studentene gis grunnleggende kompetanse til å lage risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsanalyser og beredskapsplaner.

Erfaringslæring: I emnet systematisk erfaringslæring vil studentene få kompetanse til å drive instruksjon, organisere øvelser, evaluere og dele erfaringer. Studiet avsluttes med en fordypningsoppgave.

Kvinnelig brannkonstabel som kjører brannbil

Foto: DSB

Beliggenhet

Fagskolen skal ligge i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark, der også mye av utdanningen vil foregå. Alarmoperatør-opplæringen skal være i Stavern i Vestfold og Telemark.

Klare for mange oppgaver

Fagskolen skal gi en yrkesrettet offentlig utdanning, som bygger på videregående skole eller tilsvarende kompetanse. Skolen skal utdanne personell med helhetsforståelse og breddekompetanse, klare for oppgaver innenfor beredskap, forebygging og nødalarmering i heltids brann- og redningsvesen.

Brannkonstabel som monterer komfyrvakt for eldre mann

Foto: DSB

Etter endt utdanning skal studentene ha god kunnskap og ferdigheter i alle brannfagretningene på grunnivå. Med et integrert utdanningsløp er den uteksaminerte kvalifisert for og kan søke jobb i beredskap, i forebyggende avdeling eller som alarmoperatør ved en 110-sentral.

Målet er at kompetansen de bringer med seg fra fagskolen skal redusere sårbarheten og øke samfunnssikkerheten til innbyggerne i den eller de kommunen(e) de er ansatt. Spesialisering, eksempelvis som redningsdykker, vil måtte foregå på den enkeltes arbeidsplass, via videreutdanning på kurssenter eller høgskole.

Når er oppstartsdato for ny fagskole?
DSB jobber med målsettingen om at de første elevene skal begynne utdanningen ved fagskolen høsten 2023. Vi vil kunngjøre det bredt i alle tilgjengelige kanaler når søknadsfrister og opptakskrav er klare.

Hvordan søker man for å komme inn på ny fagskole for brann, redning og samfunnssikkerhet?

Søker man på formelt opptak, vil det være gjennom Samordna opptak. Søker man opptak med realkompetanse, vil fagskolen gjøre vurderingene.

Kan man søke via Samordna opptak, og vil fristen være 15. april?
Datoen for søknad er ikke avklart ennå, men det er sannsynlig at fristen vil bli noe tidligere (som for politiet), slik at hele opptaket (alle testene) kan gjennomføres før skolens oppstart. Det er tenkt å ha ett opptak i året, men det er to inntak på skolen, i januar og august.

Hva er opptakskravene til å komme inn på ny fagskole?
De detaljerte opptakskravene er ikke fastsatt ennå, men generelt må man oppfylle formelle opptakskrav eller med realkompetanse. Det er også en rekke tilleggskrav man uansett må bestå for å bli tatt opp til studiet, som blant annet helsekrav, krav til fysiske tester og skikkethet. I tillegg er det krav om førerkort klasse B.

Vil de med fagbrev bli prioritert framfor de med studiespesialisering ved opptak til fagskolen?
Kriteriene for opptak er ikke helt klare ennå, og fordelingen mellom de som har fagbrev og de som har studiespesialisering er dermed ikke bestemt. Det vi vet er at opptaket på formelt grunnlag vil foregå gjennom Samordna opptak, men at fagskolen selv kan ha påvirkning på hvor mange som skal komme inn med henholdsvis fagbrev og studiespesialisering .

Hva kategoriserer dere som realkompetanse?
Siden opptaket ikke er klart ennå, er det heller ikke bestemt hva som blir kriterier for å komme inn med realkompetanse. Et krav i fagskoleloven er at man må være 23 år eller eldre i opptaksåret for å bli tatt opp med realkompetanse.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sier dette om realkompetansevurdering:

Fagskolen gjør en realkompetansevurdering når de skal fastslå om en søker har kompetanse som tilsvarer 1) det formelle opptakskravet, når personen ønsker opptak til en fagskoleutdanning og 2) det man skal oppnå etter et emne, når personen ønsker fritak fra et emne.

Fagskolen gjør i disse tilfellene en konkret vurdering av om søkeren har dokumentert kompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet for utdanningen eller emnet hen søker fritak fra. Fagskolen kan ikke stille strengere krav til søkere med realkompetanse enn til de øvrige søkerne. Alle fagskoler skal ha opptak på bakgrunn av realkompetanse blant sine opptakskrav.

Kan man søke og bli prioritert med ferdig feierutdanning?
Det er naturlig at fagbrev som feier gir grunnlag for å konkurrere i formelt opptak, på lik linje med andre fagbrev og studiespesialisering som blir definert innenfor formelt opptak til fagskolen.

Vil brannforebyggende arbeid kunne bli sett på som noe relatert til yrket som brannkonstabel?
Fagskolen vil inneholde emner som omhandler forebygging, så det er absolutt relevant å ha bakgrunn innenfor forebyggende arbeid i brann- og redningsvesenet.

Vil hele studietiden på to år være i Fjelldal, eller vil det også foregå i Stavern eller andre steder?
Detaljplanleggingen for de to årene gjenstår, men det vil bli perioder ute i praksis andre steder enn Tjeldsund i Troms og Finnmark.

Hva er dagens krav for å bli brannkonstabel?
Dagens brannkonstabelutdanning er en etatsutdanning, noe som innebærer at du må ansettes i et brann‐ og redningsvesen før du kan få opplæringen. Etter ansettelsen får du en toårig internopplæring som avsluttes med et 8‐ukers grunnkurs ved Norges brannskole i Tjeldsund.

Hvert brann- og redningsvesen bestemmer sine egne opptakskrav i forbindelse med ansettelsen. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med de brann‐ og redningsvesen som er aktuelle for deg for å høre mer om hvordan de rekrutterer kandidater. Ofte kan du også finne god informasjon på deres hjemmesider.

DSBs direktør som smiler
Foto: DSB
Den nye fagskolen for brann og redning vil bli et løft for samfunnssikkerheten over hele landet
Elisabeth S. Aarsæther, DSBs direktør.

Om prosjektet

I DSB er arbeidet med ny utdanning organisert i et prosjekt plassert under Avdeling for forebygging og sikkerhet. Prosjektet har som hovedmålsetting å etablere en ny fagskole for brann- og redningspersonell, og omstille Norges Brannskole til kursvirksomhet. Arbeidet består av en rekke delprosjekter og aktiviteter; som utarbeiding av studieplaner, timeplaner, NOKUT-søknad, rekruttering av ansatte og studenter, læremidler, kommunikasjon, regelverk og mye mer.

Prosjektet baserer seg på utfordringsbildet som er beskrevet i NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer

I tillegg til prosjektet pågår andre aktiviteter, både i og utenfor DSB, som til sammen skal realisere en ny utdanningsreform for brann- og redningspersonell. Blant annet planlegges det også en forbedret og mer fleksibel utdanning for deltidspersonell.

Når det gjelder utbyggingsprosjektet og endringer i infrastruktur er det Statsbygg som er byggherre, og har ansvar for bygging av nytt undervisningsbygg og en ny brannstasjon til skolen.

Prosjekteiere i prosjekt ny utdanning er Johan Marius Ly og Ann Christin Olsen-Haines. Prosjektleder er Nina Lorentzen.

Ved spørsmål om prosjektet kontakt Ann Christin Olsen-Haines.

Under ser vi et oversiktsbilde over dagens Norges brannskole, med noen av de nye bygningene tegnet inn. Foran til høyre vises den planlagte brannstasjonen.
Bilde/montasje: Stian Olberg

Kontakt oss

DSB setter stor pris på engasjementet og deltagelsen i utviklingsarbeidet fra ansatte i brann- og redningsvesenet. Har du innspill er du velkommen til å sende oss en epost: postmottak@dsb.no

Ny fagskole for brann-, rednings- og samfunnssikkerhetspersonell skal ligge på Fjelldal i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark, der Norges brannskole ligger i dag. Deler av utdanningen vil foregå  i Stavern. I tillegg skal studentene ha praksis hos et brann- og redningsvesen og en 110-sentral.

Utdanningen skal gå over to år, og ha 160 studenter årlig.

De detaljerte opptakskravene er ikke klare ennå. Utover studie-/realkompetanse og fagbrev vil det for eksempel kunne bli krav til egnethet, samt til fysiske ferdigheter og medisinske tester.