Ny utdanningsmodell for brann- og redningsvesen

I regi av DSB pågår et omfattende arbeid med en ny utdanningsmodell for brann og redning i tett samarbeid med fag- og kompetansemiljøer i hele landet. Målet er at ansatte i brann- og redningsvesenet skal ha kompetansen som trengs for fremtidens utfordringer – for innbyggernes sikkerhet!

Ny utdanning består av delprosjekter som:

  • Fagskoleutdanning for brann, redning og samfunnssikkerhet
  • Ny opplæring for deltidspersonell
  • Digital læringsarena for alle i brann- og redningsvesen

Nå publiseres store deler av utkastet til studieplanen for fagskolen for heltidspersonell og konseptutredningene for ny opplæring av deltidspersonell. I tillegg kan du lese dokumentet om mulige løsninger for Digital læringsarena for alle ansatte i landets brann- og redningsvesen.

Toårig fagskoleutdanning heltidspersonell

Over tre tusen undervisningstimer skal føre studenter til eksamen. Etter to år, fullført og bestått fagskole skal kvinner og menn, inntil 160 årlig, være kvalifisert for oppgaver i brann- og redningsvesen. Utkastet som publiseres gir innsikt i nødvendige ferdigheter og kunnskaper for å løse samfunnsoppdraget til kommunenes viktigste beredskapsressurs på grunnplanet.

Les utkastet til deler av studieplanen.

Mer om fagskolen kan du lese lengre ned i denne artikkelen.

Opplæring av deltidsbrannkonstabler

Dagens opplæring for deltidspersonell er ikke i tråd med utfordringsbildet, for få gjennomfører opplæringen og den er for differensiert. Bedre, mer fleksibel og ensartet opplæring er løsningen i konseptutredningen. Målet er en opplæring:

  • I tråd med samfunnsutviklingen
  • Kapasitet til opplæring av 1025 deltidsbrannkonstabler årlig
  • Mer lik opplæring nasjonalt

Les konseptutredningen for brannkonstabler på deltid.

Digital læringsarena

For innbyggernes sikkerhet skal vi møte morgendagens risiko med kunnskapsbasert læring for brann- og redningsvesen. Med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen ”Det store brannløftet” ønsker DSB å utvikle en arena for digital læring og kompetanseutvikling for alt personell i landets 259 brann- og redningsvesen. Konseptutredningen skisserer det teknologiske rammeverket for erfaringslæring, simuleringstrening og andre nye teknologiske muligheter for bedre brannforebygging og beredskap.

Les konseptutredningen for digital læringsarena.

Sammen er vi forberedt!

Prosjektene skal bidra til at landets drøyt 12 000 ansatte i brann- og redningsvesen skal ha kompetansen for fremtidens utfordringer. Sammen er vi forberedt og sammen med fagmiljøene vokser ny utdanning og alle delprosjektene frem.

DSB setter stor pris på engasjementet og deltagelsen i utviklingsarbeidet fra ansatte i brann- og redningsvesen. Har du innspill er du hjertelig velkommen til å sende oss epost til brannutdanning@dsb.no.

Ulike prosjektfaser

Alle prosjekter i DSB bruker DIFIs prosjektveiviser, modellen består av fem faser og seks beslutningspunkter:

  1. Konsept: avklare behov; velge konsept, identifisere gevinster
  2. Planlegge: planlegge overordnet styring og gevinster
  3. Gjennomføre: leveranser og delfaser; samt følge opp gevinstrealisering
  4. Avslutte: evaluere; avslutte prosjektet og overføre til linjen
  5. Realisere: mål og gevinster, samt måle gevinster

Prosjektet ny offentlig fagskole for personell til brann- og redningsvesen er i gjennomføringsfasen. Konseptutredningene for ny opplæring for deltidspersonell og digital læringsarena er klar. Og det er nylig gitt grønt lys til å iverksette planleggingsfasen av en ny opplæring for deltidspersonell.

Mer om fagskolen for brann- og redningspersonell

Åpen offentlig utdanning

Fagskolen for personell til brann- og redningsvesen skal erstatte dagens etatsutdanning, hvor du først må ha jobb i et brann- og redningsvesen eller ved 110-sentral, for så å gå på grunnkurs for brannkonstabler, forebyggende kurs eller alarmoperatørkurs.

Fagskolen skal gi en yrkesrettet offentlig utdanning, som bygger på videregående skole eller tilsvarende kompetanse.

Fagskolen skal utdanne personell med helhetsforståelse og breddekompetanse, klare for oppgaver innenfor beredskap, forebygging og nødalarmering på heltid i brann og redningsvesen.

Mulige opptakskrav

Opptakskravene vil baseres på at dette er en åpen offentlig utdanning hvor det vil kreves generell studiekompetanse, yrkesfaglig studieretning eller minst fem års relevant realkompetanse. I tillegg vil det være krav som ivaretar at studentene oppfyller fysiske og medisinske krav som yrket stiller.

De detaljerte opptakskravene er ikke klare, men her er en pekepinn om hva kravene kan bli:

  • Fullført og bestått videregående opplæring med enten generell studiekompetanse eller yrkesfaglig studieretning. Søkere som ikke tilfredsstiller disse kravene kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse
  • Fremlegge politiattest, ha god vandel
  • Bestå opptaksprøve og helseundersøkelse
  • Fremstå som skikket for tjeneste i brann- og redningsvesenet – gjennomgå intervju
  • Førerkort klasse B uavbrutt i minimum to år
  • Legge frem medisinsk test som tilfredsstiller krav til helsekontroll for røyk- og kjemikaliedykking (jf Arbeidstilsynets veiledning) og førerkort klasse D (jf. helsekrav til kode 160, utrykningskjøring)
  • Bestå Arbeidstilsynets fysiske test for røyk- og kjemikaliedykkere
  • Bestå klaustrofobitest og ikke ha høydeskrekk
  • Være svømmedyktig og bestå svømmetest

Kvalifisert for jobb

Etter endt utdanning skal studentene ha god kunnskap og ferdigheter innen alle brannfagretningene på grunnivå. Med et integrert utdanningsløp er den uteksaminerte kvalifisert for og kan søke jobb i beredskap, i forebyggende avdeling, eller som alarmoperatør ved en 110-sentral. Målet er at kompetansen de bringer med seg fra fagskolen skal redusere sårbarheten og øke samfunnssikkerheten til innbyggerne i den/de kommunene de tjener. Spesialisering, eksempelvis som redningsdykker, vil måtte foregå på den enkeltes arbeidsplass, via videreutdanning på kurssenter eller høgskole.

Tjeldsund - porten til Lofoten og veien til økt samfunnssikkerhet

Fagskolen skal ha hovedsete og mye av utdannelsen vil i foregå i Tjeldsund, som er porten til Lofoten. Alarmoperatøropplæringen skjer i Stavern. Teori og praksis vil prege hverdagen på skolen, men det er ikke nok. Derfor skal alle studentene tilbringe tredje semester i praksis i brann- og redningsvesen og ved 110-sentraler under kyndig veiledning av dedikerte personer i den respektive organisasjon. Hver student vil også få kjøreopplæring på tungt kjøretøy og utrykningskjøring dekket ved fagskolen.

Offentlig utdanning etter lov og forskrift

Fagskolen vil som en rekke utdanninger ha fysiske krav til opptak. Et utgangspunkt vil naturlig nok være Arbeidstilsynets Veiledning om Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk og kjemikaliedykkere.

All offentlig utdanning er regulert etter lov og forskrift. Fagskolen for brann, redning og samfunnssikkerhet blir intet unntak og må godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Studiemodell

Forslaget til studiemodell med sitt fokus på breddekompetanse har blitt møtt med stor positivitet fra dagens heltidsansatte i brann og redningsvesen. Det kom tydelig til uttrykk på innspillsmøter DSB-prosjektet har holdt Norge rundt i 2017.

I målsetningen for ny utdanning heter det at en fagskoleutdanning er godt forankret i de overordnede målene for justis- og beredskapssektoren. Innenfor brann- og redningsområdet vil fagskolen være et viktig virkemiddel for å bygge opp under hovedmålene:

  • Redusert sårbarhet i samfunnet
  • Kunnskapsbasert forebygging
  • Styrket samhandling i beredskap og kriseledelse
  • Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Utdanning generelt og grunnutdanning spesielt, er blant de viktigste kulturbyggende og -bærende elementene innenfor et fagområde. I tillegg til de rent faglige målsetningene, vil en fagskole derfor være en viktig institusjon for å formidle samt utvikle endring og fornyelse.

Hovedemner

En rød tråd i utdanningen er risikoforståelse og HMS. Studentene ved studiet brann, redning og samfunnssikkerhet vil tidlig få en bred innføring i yrkesrollen med fokus på holdninger, omdømme, samarbeid, trening og helse.

Emnet risiko og sårbarhet gir studenten forståelse av hvilke ulykker som rammer samfunnet, hvordan hele redningstjenesten er organisert og hvilke lover som regulerer samfunnssikkerhetsområdet.

I emnet arbeidsverktøy gis studentene den første praktiske opplæringen. Emnet går over sju uker og fokuserer på mengdetrening innen bruk av verktøy, samt bruk av rednings-, sikrings-, sambands- og slokkeutstyr. Emnet vil også inkludere brannteori.

Operativ beredskap er delt i to. Den første delen på seks uker, har som mål at studentene skal få grunnleggende kompetanse innen tradisjonelle oppgaver som brannslokking, trafikkulykker, akutt forurensning samt overflateredning. Førstehjelp har en betydelig andel med to uker.

Den andre delen, som er på 10 uker fokuserer mer på spesialiserte oppgaver innen beredskap, som CBRNE, metoder for brannslokking, dyreredning, tauredning, tungredning, urban search and rescue, restverdiredning og ekstremvær.

Studentene vil gjennom emnet forebyggende og konsekvensreduserende tiltak gis grunnkompetanse i det forebyggende regelverket, materiallære, bygningskonstruksjoner, brannkonsept, informasjons- og motivasjonstiltak og systematisk sikkerhetsarbeid. Med denne kompetansen skal studentene kunne avdekke avvik, forstå hvordan aktive og passive brannsikringstiltak fungerer og gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak.

I fire uker i andre semester vil studentene få opplæring innen nødalarmering med praktiske øvelser i de oppgaver som til daglig utføres på 110-sentraler. Opplæringen finner sted i Stavern.

Tredje semester er avsatt til praksis hvor studentene skal til brann- og redningsvesen og nødmeldesentraler for å få praktisk erfaring og bli kjent med de oppgavene som utføres. De skal i denne 20 ukersperioden gjennomgå et systematisert opplegg med ukentlige læringsmål i nært samarbeid med praksisveileder, ledelse og ansatte i den organisasjonen der de får sitt første praktiske møte med hverdagen i yrket.

Siste semester er fordelt på tre emner hvor kompetansen fra tidligere semester og erfaringen fra praksisperioden skal anvendes til å få en helhetsforståelse av samfunnssikkerhetsområdet som brann- og redningsvesen ivaretar. Gjennom emnet helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid vil studentene gis grunnleggende kompetanse til å lage risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsanalyser og beredskapsplaner.

I emnet systematisk erfaringslæring vil studentene få kompetanse til å kunne evaluere, organisere øvelser, drive instruksjon og dele erfaringer. I siste semester vil også studentene ta førerkort klasse C. Avslutning på studiet, på totalt mellom 3000 og 3600 timer, vil være en fordypningsoppgave.

Parallelt med arbeidet med studieplan foregår et stort arbeid med planlegging av utbygging av undervisningslokaler og øvelsesfelt i Tjeldsund.


Fant du det du lette etter?

Så bra!

Dersom du har spørsmål som krever saksbehandling, må du sende disse til postmottak@dsb.no

Hvis det er noe du ikke fant eller savner på våre nettsider, er det fint om du sender det til oss. Vi bruker din tilbakemelding til å forbedre nettsidene våre.

Det oppsto dessverre en feil og kommentaren din kunne ikke mottas, prøv på nytt og kontakt oss hvis problemet vedvarer.

Takk for at du hjelper oss! Vi leser alle tilbakemeldinger, men har dessverre ikke kapasitet til å svare alle.