Rapport

Krisescenarioer 2017: Utbrudd av MRSA i Vestfold

En risikoanalyse av antibiotikaresistens.

Foto: Johner

En risikoanalyse av antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistens er blitt kalt «helsevesenets klimakrise». Konsekvenser av antibiotikaresistens ser vi allerede i dag, men det er økningen på sikt som er virkelig skummel
Alexander Tymczuk, seniorrådgiver i DSB

Hvert år gjennomfører DSB risikoanalyser av alvorlige, uønskede hendelser som kan ramme det norske samfunnet. I år har én av analysene tatt for seg et tenkt utbrudd av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) i Vestfold, som rammer både helsesektoren og matproduksjon. I det konstruerte scenarioet blir sykehuset i Vestfold, et sykehjem, en svinebesetning og en besøksgård spesielt rammet.

>> Rapport - Risikoanalyse av antibiotikaresistens: Utbrudd av MRSA i Vestfold

  • MRSA er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot flere typer antibiotika.
  • Forekomsten av MRSA i Norge er en av de laveste i Europa, men antallet meldte tilfeller øker år for år, noe som blant annet henger sammen med at nordmenn reiser stadig mer til land der omfanget av MRSA er betydelig større.
  • MRSA smitter på samme måte som gule stafylokokker generelt, det vil si som oftest ved direkte kontaktsmitte fra person til person, indirekte kontaktsmitte via flater eller utstyr, og til en viss grad gjennom luft. 
  • MRSA-bakterien har samme sykdomsfremkallende egenskaper som gule stafylokokker, men er mye vanskeligere å behandle siden flere typer antibiotika har liten eller ingen virkning.
  • Stafylokokkinfeksjoner er karakterisert ved puss, byller og abscesser, og er den vanligste årsaken til lokale hudinfeksjoner som filipenser, byller og konger.
  • Bakterien kan også forårsake alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, infeksjon i hjertet (endokarditt) og blodforgiftning (sepsis), særlig hos eldre og personer med nedsatt immunforsvar. 

Utbruddet

Uke 1

Det er midten av september, og på ortopedisk sengepost ved Sykehuset i Vestfold påviser en pussprøve fra en sårinfeksjon på en eldre kvinne at denne er forårsaket av MRSA.

Uke 2

Prøvesvarene fra en større smitteoppsporing viser at fem ansatte på sykehuset – en lege, to sykepleiere og to hjelpepleiere – er smittet av MRSA. Fra fire ansatte og tre beboere på sykehjemmet blir MRSA påvist.

Uke 4

Analysene av bakterieprøvene bekrefter at MRSA fra de smittede personene er av samme type. Folkehelseinstituttet melder at utbruddet kan være forårsaket av en sjelden, aggressiv og virulent (smittsom og sykdomsfremkallende) stamme som WHO allerede har varslet om. Stammen antas også å smitte til og fra svinebesetninger.

Uke 5

Det første dødsfallet som knyttes direkte til MRSA-utbruddet finner sted.

Uke 10

Mattilsynets undersøkelser av svinebesetninger som knyttes til utbruddet har påvist MRSA i én svinebesetning, og hos fem griser på en besøksgård.

Hva skjedde?

I løpet av de seks månedene utbruddet pågår blir det påvist i alt 56 tilfeller av MRSA-infeksjoner, samtidig som mer enn 200 personer tester positivt for bærerskap av MRSA-stammen tilknyttet utbruddet. Noen av disse kan knyttes til barnehager og skoleklasser som har hatt kontakt med grisene på besøksgården. Det totale antall døde som direkte følge av utbruddet er ni personer.

Som en følge av MRSA-utbruddet må sykehuset i Vestfold håndtere 56 pasienter med MRSA-infeksjon. Behovet for isolering av disse pasientene over en lengre periode setter sykehusets ressurser under sterkt press, både når det gjelder lokaler og bemanning. Situasjonen forverres ytterligere av at 11 ansatte ved sykehuset er sykemeldt fordi de er bærere av MRSA. Flere polikliniske undersøkelser og operasjoner blir utsatt, og enkelte pasienter blir overflyttet til sykehus i andre regioner.

Samfunnskonsekvensene

 ̶  Vår analyse viser at dette scenarioet vil være krevende, men overkommelig å håndtere lokalt. De samfunnsmessige konsekvensene vil være relativt små, sammenlignet med andre alvorlige hendelser vi tidligere har analysert. De største konsekvensene er knyttet til frykten et slikt utbrudd kan skape i befolkningen – blant annet som følge av mediedekningen av utbruddet og usikkerheten rundt hvor omfattende utbruddet vil bli, sier Tymczuk.

 MRSA-utbrudd inntreffer stort sett årlig i Norge, men i dette konkrete scenarioet dreier det seg om en MRSA-bakterie som er mer smittsom og mer sykdomsfremkallende enn det som er vanlig i dag. Ifølge analysen er det rundt 40 – 60 prosent sannsynlighet for at vi får et MRSA-utbrudd av tilsvarende omfang i Norge i løpet av de neste 50 årene.

 ̶  Selv om analysen viser at et slikt utbrudd er håndterbart i dag, kan situasjonen være en helt annen i framtiden. Kombinasjonen av at det stadig utvikles mer resistente bakterier samtidig som flere blir bærere av disse bakteriene og ingen nye antibiotika-typer er utviklet de siste tiårene er skummel, sier Alexander Tymczuk, seniorrådgiver i DSB.

Petriskål med bakterievekst

Foto: Colourbox

Godt smittevern

– Det viktigste denne forestilte hendelsen forteller oss er kanskje betydningen av godt smittevern: At de ansatte ved sykehuset er nøye med grunnleggende hygiene slik som håndvask, og har gode planer for isolering av et høyt antall pasienter. Et godt smittevern er også viktig for andre typer hendelser, forteller Alexander Tymczuk i DSB.

 En grunn til at akkurat dette scenarioet ble valgt er fordi antibiotikaresistens er et økende problem, som gjør det vanskelig å behandle sykdommer som tidligere har vært enkle å bekjempe. Tymczuk og hans kollegaer ønsket derfor å analysere hva slags samfunnskonsekvenser utbruddet ville fått dersom det hadde skjedd i 2017.

– Det er stor grad av usikkerhet knyttet til hva som faktisk ville skjedd og til konsekvensene av en slik hendelse. Men det er et eksempel som er godt å tenke med. Det kan være nyttig for ulike aktører å tenke gjennom hva som kan skje, og hva de må gjøre hvis noe slikt skulle skje, sier Tymczuk.

Foto: DSB
Kombinasjonen av at det stadig utvikles mer resistente bakterier samtidig som flere blir bærere av disse bakteriene og ingen nye antibiotika-typer er utviklet de siste tiårene er skummel
Alexander Tymczuk, seniorrådgiver i DSB.

Konsekvenser av scenarioet

Gitt at scenarioet hadde skjedd, ville det ha representert det største og mest alvorlige MRSA-utbruddet i Norge. Både omfang – antall døde og alvorlig skadde som ville blitt påført ekstra lidelse, og i mange tilfeller livslange skader – og varigheten på hendelsesforløpet gjør scenarioet til en stor påkjenning og utfordring for de som blir rammet.

For svinenæringen ville hendelsen vært en påkjenning, selv om konsekvensene er relativt beskjedne. Analyseresultatene viser at scenarioet i liten grad påvirker kritiske samfunnsfunksjoner, og konsekvensene av et MRSA-utbrudd som beskrevet i scenarioet vurderes for å være små. Med unntak av sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen, der konsekvensene er store.

Scenarioet ville fått stor mediedekning over lang tid og det er god grunn til å tro at det ville skapt uro i befolkningen også på nasjonalt nivå.

Antibiotikaresistens

  • Bakteriers resistens mot antibiotika innebærer at et spesifikt antibiotikums veksthemmende eller bakteriedrepende effekt ikke lenger påvirker den resistente bakterien.
  • Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn andre ikke-resistente bakterier, og vi mennesker lever godt med resistente bakterier i for eksempel tarm eller nese, så lenge de holder seg der. Problemene oppstår når sykdom først bryter ut, siden infeksjonene kan være vanskeligere å behandle.
  • Overforbruk og feilbruk av antibiotika er to av de viktigste faktorene som bidrar til utvikling og spredning av bakteriers resistens.
  • Antibiotikaresistens er allerede et alvorlig problem, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) omtaler antibiotikaresistens som en av de største helsetruslene verden står overfor.
  • Sammenlignet med andre land er forbruket av antibiotika i Norge er relativt lavt, både hos mennesker og dyr.