Rapport

Hva er de mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge?

Analyser av krisescenarioer 2019

Analyser av krisescenarioer 2019

Selv om Norge er et trygt og stabilt samfunn der det meste fungerer som det skal, finnes det utviklingstrekk som kan gi grunn til uro framover.
Cecilie Daae, direktør i DSB

Sammenlignet med de fleste andre land er Norge svært trygt. Våre ressurser, vår geografiske plassering og vårt stabile demokratiske samfunn gir oss et svært godt utgangspunkt. Likevel kan også vi bli rammet av små og store kriser.

En av oppgavene til DSB er å ha oversikt over hva som kan ramme oss. Derfor har DSB i ti år gjort risikoanalyser av alvorlige farer og trusler mot samfunnet. Årets rapport, som er laget på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, inneholder analyser av 25 ulike scenarioer.

Rapporten forsøker å besvare følgende spørsmål: Hva er de alvorligste hendelsene som kan ramme Norge? Hvor sannsynlige er de, og hvilke konsekvenser kan de få?

>> Rapport: Analyser av krisescenarioer 2019

Helsehendelser utgjør størst risiko

De to hendelsene som DSB nå mener utgjør størst risiko, er begge helsehendelser: pandemi og legemiddelmangel. De to tenkte, uønskede hendelsene har både høy sannsynlighet og store konsekvenser. Spesielt for liv og helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi. Det antas rundt 2 500 dødsfall i scenarioet med alvorlig legemiddelmangel (insulin og antibiotika) og rundt 8 000 dødsfall i pandemi-utbruddet. Hendelsene antas å skape stor uro, fortvilelse og avmaktsfølelse i befolkningen, og mange vil kritisere myndighetene for manglende beredskap.

Sykehusansatt som er sliten

Foto: Johner

 Legemiddelmangel

Scenarioet Legemiddelmangel beskriver en hendelse med akutt mangel på insulin og antibiotika. Sannsynligheten er anslått til 75 prosent i løpet av hundre år. Siden også mangel på andre legemidler kan få alvorlige konsekvenser, er den overførte sannsynligheten anslått å være 90 prosent i løpet av 100 år. Scenarioet vil medføre anslagsvis 2 500 dødsfall, og 8 000 mennesker vil få forverret sykdomstilstand. Mangel på livsviktige legemidler vil også skape stor uro i befolkningen.

Pandemi

Sannsynligheten for en alvorlig pandemi er i analysen anslått til 75 prosent i løpet av 100 år. Konsekvensene av en pandemi som beskrevet i scenarioet, vil bli svært store, med om lag 8 000 dødsfall, 35 000–40 000 sykehusinnleggelser, svært store økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen. Pandemier opptrer jevnlig; på 1900-tallet var det tre slike hendelser.

Cecilie Daae, direktør i DSB
Foto: DSB
Til tross for inngående analyser av risiko og sårbarhet vil det alltid være usikkert hva som vil skje i framtiden. Vi kommer til å bli overrasket igjen.
Cecilie Daae, direktør i DSB

Digitale angrep kan ramme hardt

En annen type hendelser med svært alvorlige konsekvenser, er digitale angrep mot kritisk infrastruktur. DSB har analysert to slike hendelser: Angrep mot tele- og datanett og mot finanssektoren. Disse hendelsene er «tilsiktede», altså at noen som vil oss vondt bevisst, rammer oss. Vi vurderer ikke sannsynlighet for slike hendelser.

Ved et «vellykket» angrep på Telenors landsdekkende transportnett for elektronisk kommunikasjon, faller all telefoni, internett og det meste av datatrafikken ut i hele landet. Dette rammer også radio- og TV-sendinger. Alle andre nett er mer eller mindre avhengige av dette nettet. Det betyr blant annet at folk ikke får ringt til politi eller helse- og brannvesenet i nødsituasjoner, og at myndighetene får problemer med å kommunisere med hverandre og med befolkningen. Begge scenarioene fører til at betalingsterminaler ikke vil fungere i butikker, banker og bensinstasjoner, og at børsen stenges ned.

Eldre mann som sitter alene på sengen

Foto: Johner

Digitalt angrep på ekom-infrastrukturen

I scenarioet Digitalt angrep på ekom-infrastrukturen lykkes en ressurssterk utenlandsk aktør å sette Telenors transport¬nett for elektronisk kommunikasjon ut av funksjon i fem døgn. Angrepet rammer så godt som all tale- og datatrafikk og riksdekkende radio- og tv-sendinger. Hendelsen medfører 50 ekstra dødsfall og 200–300 alvorlig skadde og syke på grunn av manglende mulighet til å varsle nødetatene. Det vil også bli store økonomiske tap. Sentrale institusjoners funksjons- og krisehåndteringsevne svekkes, og hendelsen vil skape svært stor uro og usikkerhet i befolkningen.

Digitalt angrep på finansiell infrastruktur

Et omfattende digitalt angrep rammer elektroniske betalingsmidler og nettbanker, og all betaling må skje kontant. Det tar tid å få distribuert store kontantmengder til befolkning og næringsdrivende. De sosiale og psykologiske reaksjonene i befolkningen antas å bli svært store, ikke minst på grunn av den usikkerheten som blir skapt med hensyn til stabiliteten og sikkerheten i det finansielle systemet. Hendelsen medfører store økonomiske tap for næringslivet og vil bli opplevd som en stor påkjenning i dagliglivet for befolkningen. Samlet anses konsekvensene som middels store.

Uskarpt bilde av personer på flyplass

Foto: Johner

Naturhendelser påvirker oss

Naturhendelser som jordskjelv, kvikkleireskred, fjellskred, flom og storm er også analysert i Krisescenarioer 2019. To «skrekkscenarioer» er et jordskjelv i Bergen og et kvikkleireskred i sentrale deler av Trondheim. De fører til store tap av menneskeliv, omfattende ødeleggelser på bygninger og får langvarige følger for befolkningen og næringslivet i byene. Kvikkleireskredet i Trondheim fører til oppdemming av Nidelva, med påfølgende oversvømmelse og store ødeleggelser på kulturminner som Nidarosdomen og Stiftsgården. Slike ekstreme hendelser er mulige, men har imidlertid svært lav sannsynlighet og dermed også relativt lav samlet risiko. Den mest umiddelbare utfordringen er økt nedbør og nedbørintensitet, og dermed økt fare for flom og skred. Mange lokalsamfunn har de siste årene fått betydelige skader på grunn av styrtregn og plutselig flom i mindre vassdrag. I framtiden må vi regne med at flommene kommer enda oftere og med større styrke enn i dag.

Vi anbefaler at kommunene i større grad enn i dag tar hensyn til økt nedbør, og dermed økt fare for flom og skred, i arealplanleggingen.
Cecilie Daae, direktør i DSB
Skogsmaskin i øsende regn

Foto: Johner

  • DSB har analysert 25 store sektorovergripende hendelser. Dette er tenkte, uønskede scenarioer.
  • Disse hendelsene berører flere myndigheters ansvarsområder, og kan dermed falle mellom flere stoler med hensyn til forebygging og beredskap.
  • Krisescenarioene tar for seg de mest komplekse hendelsene som kan ramme samfunnsverdier som liv og helse, økonomi, natur og kultur, demokratiske verdier og territoriell kontroll. 

 

Hvordan håndtere sårbarhet?

En viktig del av analysene er å undersøke hvor de mest kritiske sårbarhetene i samfunnet finnes. Hva er det som først og fremst påvirker sannsynligheten for eller konsekvensene av hendelsene? Deretter er spørsmålet hvilke endringer og tiltak som kan gjøre oss mindre sårbare og mer robuste. Finnes de, og er de realistiske og ønskelige å gjennomføre?

Tiltak for å unngå jordskjelv med påfølgende konsekvenser, er for eksempel vanskelig å tenke seg. Selv varsling er utfordrende. Det er også svært kostbart å ruste seg til å håndtere et stort jordskjelv i et byområde. Det mest fornuftige kan derfor være å investere i gradvis mer solide bygninger og infrastruktur. Ut fra en samlet vurdering av risiko og mulig risikoreduksjon, bør neppe beredskapstiltak mot jordskjelv prioriteres.

Skoleskyting er et eksempel på en hendelse med relativt sett mindre alvorlige konsekvenser. Likevel kan det være riktig å prioritere tiltak mot slike hendelser. Skoler, helsevesen og politi har muligheter til både å forebygge og begrense skadene ved skoleskyting. De kan motvirke mobbing og utenforskap, de kan ha gode beredskapsplaner og øve på slike hendelser. Selv om sannsynligheten for skoleskyting ikke er høy i Norge, kan det være en risiko vi ikke vil akseptere fordi det finnes effektive og gjennomførbare tiltak.

Andre eksempler på hendelser med moderat risiko, men hvor vi har effektive tiltak, er flom og storm. Bedre arealplanlegging, styrking av kraftforsyning, vann og avløp og mer presis varsling, kan i stor grad redusere konsekvensene av hendelsene. Siden risikoen knyttet til ekstremvær er økende, tilsier det ytterligere prioritering av tiltak for klimatilpasning.

Togskinner i øde landskap

Foto: Johner

Har vi grunn til å bekymre oss?

Norge har tradisjonelt vært et av de tryggeste landene du kan bo i både med hensyn til naturhendelser, tilsiktede hendelser, forsyningssikkerhet og store ulykker. Det finnes imidlertid utviklingstrekk som gjør at hele samfunnet bør gjøre tiltak for å være best mulig forberedt.

Den raske digitaliseringen av samfunnet gir mange muligheter, men skaper også nye avhengigheter, mer uoversiktlige prosesser og dermed nye sårbarheter. Samfunnet blir i økende grad avhengig av strøm, elektronisk kommunikasjon og logistikk for å fungere, noe som gjør oss sårbare for angrep, teknisk svikt og naturhendelser. Klimaendringer fører til flere og større naturkatastrofer og usikkerhet knyttet til blant annet matproduksjon og drikkevannsforsyning.

For å sørge for en tilstrekkelig god beredskap i samfunnet må vi hele tiden utvikle vår forståelse av risiko i samsvar med samfunnsmessige, teknologiske og klimatiske endringer. Analyser av krisescenarioer 2019 er ment å gi et bidrag til dette.

 

Strømmast på snødekket jorde

Foto: Johner

Denne saken ble publisert 5. februar 2019