DSB er 20 år

– DSB ble til fordi man ønsket se samfunnssikkerhetsarbeidet i sammenheng. Å ha god beredskap og sikkerhet hver for seg på enkeltområder var ikke lenger nok, sier DSBs direktør Elisabeth Aarsæther.

Les også: Milepæler i historien om DSB

I stortingsmelding nr. 17 (2001-2002) «Veien til et mindre sårbart samfunn» ble grunnlaget for DSB lagt:

«Arbeidet med samfunnssikkerhet er gjennomgripende og beredskapsarbeidet skal styrkes på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet skal styrkes. … Regjeringen går inn for å etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet bestående av Direktoratet for sivilt beredskap og deler av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Hensikten er å legge grunnlag for et bredere fagmiljø på samfunnssikkerhetsområdet.»

– DSB har bidratt til at nød- og beredskapsressursene finner hverandre i mye større grad enn før. Nødnett har kommet til i perioden og løftet samhandlingen når det virkelig gjelder. DSB har også vært en katalysator for at samarbeidet mellom sektorene, både under og mellom kriser, utvilsomt er blitt bedre, sier Aarsæther.

DSB har også vært en katalysator for at samarbeidet mellom sektorene, både under og mellom kriser, utvilsomt er blitt bedre

Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB

Hendelser påvirker

Tsunamien i 2004, terrorangrepene i Norge 22. juli 2011, koronapandemien i 2020 og krigen i Ukraina i 2022 er noen av krisene siden etableringen av DSB.

– Hendelser og kriser, og evalueringer av disse, tvinger oss til å tenke nytt og til å utvikle oss. De siste tre årene har DSB bidratt mye med krisehåndtering som følge av pandemi og krig, sier Aarsæther.

– Det påvirker hele organisasjonen og helt sikkert hvordan vi skal jobbe fremover, sier hun.

Som konkrete eksempler nevner hun Sivilforsvaret, som er en etterspurt og fleksibel statlig beredskapsressurs, og DSBs oppgave med å koordinere sivil bistand til Ukraina og nabolandene.

– DSB har kompetente ansatte, og vi evner å snu oss fort rundt for å bidra der det trengs når det er behov for det, sier Aarsæther

Forebygging er DSBs DNA

Til tross for mye arbeid med krisehåndtering de siste tre årene, er Aarsæther likevel klar på at forebygging skal være DSBs DNA.

– Som brann- og elsikkerhetsmyndighet og et direktorat med forvaltningsansvar for industri- og næringslivssikkerhet og farlige stoffer og produkter, jobber vi hver dag for å forebygge hendelser.

Aarsæther trekker også fram DSBs krisescenarioer – altså analyser av alvorlige hendelser som kan ramme Norge – moderniseringen av totalforsvaret og egenberedskapskampanjen som viktige forebyggende DSB-leveranser.

– I tida framover tror jeg det blir viktigere å utnytte samfunnets samlede ressurser enda bedre. Her har DSB en sentral plass, men kanskje en annen plass enn i den foregående 20-årsperioden. Det finnes utrolig mye kompetanse og ressurser i næringslivet, befolkningen, frivillige organisasjoner og selvsagt også hos de offentlige beredskapsaktørene. Vi jakter på enda bedre systemer for å utnytte potensialet i alle disse ressursene, sier Elisabeth Aarsæther.