DSB 20 år

Milepæler i historien om DSB

I 2023 er DSB 20 år. Direktoratets røtter går imidlertid langt tilbake i tid.

Foto: Colourbox

I 2023 er DSB 20 år. Direktoratets røtter går imidlertid langt tilbake i tid.


DSB har gjennom årene utviklet seg til et direktorat som samler mange fagområder. Felles for alle er at de bidrar til å skape et trygt og robust samfunn.

Tilsyn med elektriske anlegg – Elektrisitetstilsynet – ble opprinnelig etablert i 1898. Tilsynet var delt i fem distrikter: Oslo (2 stk), Arendal, Bergen og Trondheim. Et sjette distrikt ble opprettet i Harstad i 1924. 

1921 ble tilsyn med elektriske anlegg overført til Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE). 

I 1991 ble Elektrisitetstilsynet etablert som et eget direktorat med rapportering til Kommunaldepartementet. 

I 1995 endret Elektrisitetstilsynet navn til Produkt- og elektrisitetstilsynet. I forbindelse med etableringen av Direktoratet for brann- og elsikkerhet i 2002 flyttet hovedkontoret fra Oslo til Tønsberg.

Elektrisitetstilsynet opprettes_graatoner_NTB.jpgKraftlinjer i Låvisdalen. Aurland. Høyspentmaster. Sogn og Fjordane. Foto: © Helge Sunde / Samfoto

Statens inspektør for «ildfarlige» gjenstander skulle føre tilsyn med produksjon, bruk, emballasje, oppbevaring, transport av sprengstoff og brannfarlige væsker som var omfattet av Ildfarlighetsloven.  

Sprengstoffinspeksjonen behandlet søknader om tillatelse til oppbevaring og distribuering av eksplosiver og ildfarlige væsker. Ved ulykker som medførte tap av menneskeliv eller betydelig skade, foretok inspektøren undersøkelser på ulykkesstedet. 

I 1939 ble navnet endret til Statens sprengstoffinspeksjon. 

I 1970 ble etaten flyttet fra Oslo til Tønsberg.

NTB_FKmtcwxiIhg.jpg
Eksplosjon og brann i kobolt-raffineriet ved Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand. Tre arbeidere ble drept, og fem ble skadet da de hoppet ut av vinduer og kom seg unna flammene i siste øyeblikk. Foto: NTB

Oslo brannvesen og Norges Brandkasse etablerte et utdanningstilbud for brannfunksjonærer ved hovedbrannstasjonen i Oslo. I 1949 blir feierutdanningen lagt til brannskolen. 

I 1968 overtok Staten driften av brannskolen, og året etter flyttet skolen til Grorud i Oslo. 

I 1990 ble det besluttet at skolen skal flyttes til Tjeldsund kommune i Nordland, og tre år etter flyttet Norges brannskole inn i lokalene til Nordnorsk opplæringssenter for oljepersonell på Fjelldal.  

I 2003 ble skolen administrativt lagt under Direktoratet for brann- og elsikkerhet og deretter DSB. 

I 2022 endret skolen navn til Brann- og redningsskolen, og i 2024 åpner en ny høyere yrkesrettet utdanning (fagskoleutdanning) i brann, redning og samfunnssikkerhet. Skolens hovedoppgave er å utdanne personell til landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler.

Brannskolen.jpgFoto: DSB

1947: Sivilforsvarets sentralledelse opprettes 

Historien til Sivilforsvaret går tilbake til 1936, da det ble opprettet et sivilt luftvern. Til å begynne med var det 27 luftvernkretser i byer og tettsteder. Politimesterne hadde det øverste ansvaret for disse kretsene. 

Det sivile luftvern omdannes til Sivilforsvaret i 1947. 

NTB_4APF1d8iybo.jpg

1960: Hvis det skulle skje. Sivilforsvaret holder en stor øvelse. Scenarioet er at en atombombe har truffet Majorstua og utslettet alt liv i store områder omkring. (NTB premium).

I 1967 ble Sivilforsvarsskolen på Starum opprettet. Skolen var en tre skoler som utdannet mannskaper til Sivilforsvaret. De to andre lå på Jæren og i Sør-Trøndelag. I 2011 ble de tre skolene samlet på Starum. I dag er navnet Sivilforsvarets utdannings- og kompetansesenter.  

I 1970 ble Sivilforsvarets sentralledelse lagt under Direktoratet for sivilt beredskap. 

I 2004 endret Sivilforsvaret organisering; fra 40 sivilforvarskretser til 20 sivilforsvarsdistrikter direkte underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Politimesterens funksjon som kretssjef ble avviklet. 

I dag består Sivilforsvaret av 8 000 tjenestepliktige kvinner og menn fordelt på 20 distrikter. De viktigste oppgavene til Sivilforsvaret er å beskytte sivilbefolkningen ved krig, støtte ved større ulykker og naturkatastrofer og å varsle befolkningen ved akutt fare. 

Uniformerte tjenestepliktige ser ut over en fjord

Foto: DSB

Ved opprettelsen i 1949 fikk direktoratet to kontorer: Kontoret for siviløkonomisk beredskap og Kontoret for militærøkonomisk beredskap. 

Direktoratets oppgaver var å planlegge og sikre landets behov for varer, materiell og tjenester fra sivile kilder for en eventuell krigssituasjon. 

Direktoratet var lokalisert i Oslo. 

Skolen ble etablert på Grorud utenfor Oslo som en sentral skole for høyere befal i Sivilforsvaret.  

I 1966 endret skolen navn til Sivilforsvarets sentralskole.  

I 1969 flyttet skolen fra Grorud til Asker. 

I 1994 endres navnet til Sentralskolen for sivilt beredskap. Navnendringen var en konsekvens av at skolen hadde utviklet sitt kurstilbud til å omfatte langt mer enn sivilforsvarsfaglige kurs.  

I 2004 endret den navn til Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I dag heter skolen DSB Kurssenteret og er lokalisert i Heggdal i Asker kommune. Kurssenteret tilbyr kurs og kompetanseheving om samfunnssikkerhet, forebygging og beredskap. 

DSB_kurssenteret.jpgFoto: DSB

Det nye direktoratet ble etablert etter en sammenslåing av Sivilforsvarets sentralledelse og Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap med underliggende kontorer. 

Arbeidsoppgavene til direktoratet var samordning av sivil beredskapsplanlegging og ledelse av Sivilforsvaret. Direktoratet støttet også departementer og andre sentrale institusjoner i deres arbeid med beredskap. 

Direktoratet var lokalisert i Oslo. 

Sivilt beredskap.pngDirektoratet for Sivilt Beredskap, beliggende på hjørnet av Sandakerveien og Marcus Thranes gate i Oslo, 1973. Foto: Sølve Harm

Statens branninspeksjon har sin bakgrunn i Norges brannkasse, som igjen har historie tilbake til 1700-tallet. Brannkassen ga forsikring mot brann på bygninger, løsøre og varer samt andre forsikringer. Norges brannkasse førte også kontroll med slokningsvesenet i byer. 

Statens branninspeksjon ble en egen avdeling i Brannkassen i 1957, før den i 1972 ble skilt ut som en selvstendig statsinstitusjon underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet. Den var en brannteknisk sentralinstans for hele landet som hadde kontroll- og godkjenningsmyndighet etter brann og bygningsloven. Statens branninspeksjon førte blant annet tilsyn med landets brann- og feiervesen og var lokalisert i Oslo. 

Statens sprengstoffinspeksjon og Statens branninspeksjon ble slått sammen til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Direktoratet ble lagt til Tønsberg. 

Direktoratet ble opprettet etter sammenslåing av Produkt- og elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Direktoratet ble lokalisert i Tønsberg. 

2003: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) blir opprettet 

Det nye direktoratet ble etablert 1. september 2003 og omfattet Direktoratet for sivilt beredskap og hele Direktoratet for brann- og elsikkerhet, med unntak av oppgavene som overføres til det nye Petroleumstilsynet. Bakgrunnen for etableringen var stortingsmelding nr. 17 (2001-20002) «Veien til et mindre sårbart samfunn» og stortingsmelding nr. 17 (2002-2003) «Om statlige tilsyn»

Direktoratet skal ha oversikt over sårbarheter og trusler i samfunnet – både når det gjelder ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser. DSB skal ta initiativ for å forebygge at slike hendelser inntreffer. Ved manglende sikkerhet og beredskap skal DSB ta initiativ for oppfølging overfor ansvarlig myndighet. Det nye direktoratet skal koordinere tilsynet med virksomheter med potensial for store ulykker. 

DSB er også fagmyndighet for kommunale og interkommunale brannvesen, det lokale eltilsyn og fylkesmennenes beredskapsarbeid – og har faglig og administrativ oppfølging av Sivilforsvaret, Sentralskolen for sivilt beredskap, Norges brannskole og Sivilforsvarets tre regionale skoler. 

DSB blir underlagt Justis- og politidepartementet. I desember 2004 flyttet DSB inn i nye lokaler i Tønsberg.  

DSBs første direktør var Jon Arvid Lea. Under Leas ledelse begynte blant annet DSB å utgi risikoanalyser av alvorlige hendelser som kan ramme det norske samfunnet.  

Avstandsbilde av DSBs bygg med Kanalen i forgrunnen

Foto: DSB

Ansvaret for utbygging, innføring og forvaltning av det nye, digitale nødnettet blir skilt ut fra Justisdepartementet og lagt til et eget direktorat.  

Nødnett er et nasjonalt, digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste, samt andre aktører med nød- og beredskapsansvar. Nødnett gir sikker kommunikasjon både internt og på tvers av organisasjonene. 

Direktoratet ble lokalisert i Nydalen i Oslo. 

Etter å ha ledet DSB siden oppstarten i 2003 går Jon Arvid Lea av med pensjon. Han erstattes av Cecilie Daae. I samarbeid med Forsvaret bidrar DSB under Daaes ledelse til å sette fart på arbeidet med å modernisere totalforsvaret.  

2017: Direktoratet for nødkommunikasjon blir lagt inn under DSB 

Hovedoppgaven til den nye avdelingen i DSB er å eie, drifte og forvalte Nødnett. I tillegg skal avdelingen planlegge fremtidens nødnett.  

Nødnett terminal står på bord

Foto: Fredrik Naumann

2020: Elisabeth S. Aarsæther overtar som direktør i DSB 

Cecilie Daae begynte i ny jobb som direktør i Helse Nord, og Elisabeth Aarsæther overtok som DSB-direktør. Aarsæther kom fra jobben som toppleder i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og begynte i DSB like etter at Norge «stengte ned» som følge av koronapandemien våren 2020. Både koronapandemien og Russlands angrep på Ukraina i 2022 førte et tettere samarbeid mellom de ulike sektorene, hvor DSB har hatt en sentral rolle på etatsnivå. 

DSBs direktør lent inntil vegg smilende

Foto: Stian Olberg/DSB

Kilder: Forvaltningsdatabasen, Arkivportalen og Sivilforsvarsstudien 2007.