– Kommunene er grunnmuren i beredskaps-Norge
, Nyhet
Over halvparten av kommunene sier at de har vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene.
Hyppigere og mer alvorlige naturhendelser kan bety flere situasjoner hvor beredskapen blir satt på prøve. I DSBs kommuneundersøkelse for 2023 går det fram at over halvparten av kommunene sier at de har vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to år. Slike hendelser fører til stengte veier, bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon, skader på infrastruktur og privat eiendom, og behov for evakuering.
– Kommunene er selve grunnmuren i beredskaps-Norge. For å forbedre samfunnssikkerhetsarbeidet lokalt er det viktig at kommunen jevnlig vurderer om ny kunnskap endrer risikobildet, sier direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther.
Det kan for eksempel være ny kunnskap om klimaendringer som det er viktig at kommunen tar hensyn til.
God arealplanlegging bidrar til trygge samfunn
Klimaet er i endring, og Aarsæther mener det er viktig at kommunene tenker langsiktig for å kunne unngå naturfarer som er større enn de vi ser i dag. Det gjelder også når kommunen skal vurdere hvor det er trygt å bo i fremtiden.
– God arealplanlegging bidrar til å skape trygge lokalsamfunn. Kommunene er blitt flinkere til å inkludere kunnskap og erfaring fra samfunnssikkerhetsarbeid i arealplanleggingen, men vi mener de kan bli enda bedre på dette, sier Elisabeth Aarsæther.
Kommuneundersøkelsen viser at det har vært en positiv utvikling i sammenhengen mellom beredskaps- og arealplanarbeidet i kommunen. Flere kommuner svarer at beredskapskoordinator har vært involvert i kommunenes arealplaner nå enn tidligere.
Tall fra årets undersøkelse
90 prosent av kommunene har besvart årets kommuneundersøkelse. Her er noen utvalgte tall fra dem som har svart:
- 99 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, men 32 prosent har analyser som er mer enn fire år gamle.
- 98 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan, men 29 prosent har analyser som er for gamle (mer enn to år).
- 75 prosent oppgir at de har utarbeidet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Blant annet skal alle kommuner oppdatere sin risiko- og sårbarhetsanalyse minst en gang hvert fjerde år, og sin overordnede beredskapsplan minst en gang i året.
Historisk utvikling
DSBs undersøkelse om samfunnssikkerhetsarbeid har kommunene besvart siden 2002. Hovedtrekkene er at
- kommunene bruker kunnskapen fra arbeidet med risiko og sårbarhet mer aktivt i dag enn for 20 år siden
- kunnskapen fra arbeidet med risiko og sårbarhet blir brukt for å forbedre kommuneplaner og planprosesser mer i dag enn for 20 år siden
- kommunene i dag samarbeider mer med aktører utenfor kommunens virksomhet når de jobber med risiko og sårbarhet, enn for 20 år siden
- forståelsen for beredskapsarbeid har økt, og spesielt øker bevisstheten etter alvorlige hendelser