Ny analyse – beredskap mot stormskader

, Nyhet


Kritiske veier, bygninger og infrastruktur bør prioriteres i oppryddingsarbeidet etter en storm med stort trefall. Det vil lette håndteringen og begrense konsekvensene for samfunnet og skogbruket, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en analyse av beredskap mot skader etter storm og trefall.

Stormen på Østlandet 19. november i år førte til svært omfattende trefall og skader. I en ny analyse har DSB sett nærmere på hvordan samfunnet kan styrke beredskapen mot slike hendelser i indre Oslofjord.

Felles prioriteringer i oppryddingsarbeidet

Beregninger som er utført i analysen, viser at en sterk storm i dette området vil føre til omfattende trefall på veier, kraftlinjer og bygninger. Det er estimert at mer enn 10 millioner trær vil falle, hvorav 340 000 trær treffer bygninger og infrastruktur. Ved et så omfattende trefall, vil det bli knapphet på oppryddingsmannskap med riktig utstyr og kompetanse.

– For at oppryddingsarbeidet skal foregå effektivt, er det nødvendig med felles prioritering av hva som skal ryddes først. Analysen konkluderer med at rydding av veier bør prioriteres, slik at nødetater og personell som skal utføre reparasjoner kommer fram. Vi anbefaler også at kommunene kartlegger hvilke kritiske bygninger og infrastruktur som bør prioriteres, sier Elisabeth S. Aarsæther, direktør i DSB.

Siden veiene eies av kommuner, fylkeskommuner og Staten, er det behov for dialog om felles prioritering når det blir knapphet på rydderessurser.

Analysen viser avhengigheten mellom ulike kritiske samfunnsfunksjoner. Telenett og Nødnett er avhengig av strømforsyning til basestasjoner, som har begrenset med reservestrøm.  

– Uten gode kommunikasjonsmidler, blir oppryddingsarbeidet mindre effektivt. I tillegg må veinettet være framkommelig for å få fram hjelp og for å kunne rydde opp på jernbane, i strømforsyning og i annen infrastruktur, sier Aarsæther.

Om beredskapsanalysen

Formålet med beredskapsanalysen har vært å undersøke hvor godt rustet samfunnet, med dagens beredskap, er til å håndtere store trefall (vindfelling av tømmer) ved en kraftig storm i indre Oslofjord.

Hovedspørsmålet i analysen var: I hvilken grad har vi beredskap for å beskytte samfunnets og skogbrukets verdier mot kommende stormer med store trefall?

Stormer med flere vindstyrker ble analysert. Sterk storm på 32 m/s ble valgt som «dimensjonerende scenario», dvs. den stormstyrken samfunnet bør ha beredskap for å kunne håndtere.  Selv om det sjelden er kraftig storm i dette området, er det ikke et usannsynlig scenario – det viser vindkastene som traff indre Østlandet 19. november i år. Derfor er det viktig å vurdere hvilke grep som kan gjøres for å redusere konsekvensene av en slik storm.

Et sentralt spørsmål i analysen var om det ville bli behov for å rekvirere tunge skogsmaskiner og mannskap fra skognæringen til å rydde i sentrale strøk. Det kan i tilfelle gå ut over behovet for å rydde nedblåste trær i skogen og medføre store verditap. 

Analysen ble gjennomført av DSB, med innspill fra infrastruktureiere, nødetatene, skognæringen, statsforvaltere og kommuner. Landbruks- og matdepartementet har bidratt med finansiering.

Analysen bygger på en kartlegging som nylig er gjort av Norsk institutt for bioøkonomi, som gjør det mulig å se i detalj hvordan trefall kan ramme veier, kraftlinjer, jernbane og viktige bygninger.

>> Les rapporten: Vurderinger av beredskap mot skader etter storm og trefall – Beredskapsanalyse av sterk storm i indre Oslofjord