FoU-arbeid

Formål med FoU-arbeidet

DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.  Et godt kunnskapsgrunnlag er sentralt for å lykkes i dette arbeidet.

I tillegg til våre egne kunnskapsressurser, trenger vi også bidrag fra andre kunnskapsmiljøer. DSB samarbeider derfor med forskningsmiljøer ved en rekke universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Hovedmål for FoU-arbeidet i DSB er å bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag om risiko i samfunnet, og om hvordan risiko kan styres med ulike virkemidler. Kunnskap om risiko og risikostyring omfatter konseptuelle og metodiske tema så vel som utvikling av kunnskapsgrunnlag og gode indikatorer for kartlegging og analyse. Kunnskap om effekt av virkemiddelbruk knytter seg til de virkemidlene DSB har til rådighet. Dette kan gjelde kommunikasjon og informasjon, regulering og tilsyn, øvelser og håndtering av kriser og hendelser. Det kan også være samordning av samfunnssikkerhetsarbeidet på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Virkemidler og arbeidsformer i FoU-arbeidet

DSBs virkemidler i FoU-arbeidet er i hovedsak:

  • Institusjonalisert forskningssamarbeid
  • Medvirkning i forskningsprosjekter
  • Deltakelse i søknadsprosesser ved utlysning av forskningsmidler
  • Intern kunnskapsformidling

Institusjonalisert forskningssamarbeid

DSB har i mange år hatt en samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger (UiS). UiS tilbyr utdanninger på både bachelor-, master- og ph.d.-nivå innenfor samfunnssikkerhet og risikostyring, og har i tillegg en omfattende forskningsaktivitet innen disse områdene.

DSB har de senere årene også hatt en samarbeidsavtale med Universitetet i Sørøst-Norge, og er representert i styringsgruppen til universitetets Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse. Samarbeid med andre relevante universiteter og høgskoler er ikke formalisert, men knyttet opp mot konkrete aktiviteter.

DSB er representert i programstyret for NordForsk sitt Nordic Societal Security Program. Programmet ble etablert i 2013, etter initiativ fra de nordiske ministrene med ansvar for samfunnssikkerhet, og skal støtte opp om nordisk forskningssamarbeid og felles kunnskapsutfordringer på feltet.

DSB har fulgt etableringen av Horizon Europe, som er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet har en bred satsing knyttet til samfunnssikkerhet, der DSB er representert i en egen referansegruppe.

DSB har lenge samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennom BAS-programmene (Beskyttelse av samfunnet). DSB sitter nå i referansegruppen til BAS9 om framtidens totalforsvar og samfunnssikkerhet, i tillegg til at vi er representert i FFIs styringsgruppe for hybride trusler.

Siden 2014 har DSB engasjert en forsker innen kjemi med arbeidsplass på FFI. Stillingen understøtter DSBs arbeid med farlige kjemikalier og eksplosiver.

DSB har i mange år hatt et formalisert samarbeid med Norges Branntekniske Laboratorium ved Sintef. Dette brannfaglige miljøet er nå en del av Rise Fire Research (RISE), som mottar en årlig bevilgning over statsbudsjettet. DSB følger opp denne gjennom konkretisering av prosjekter og oppdrag.

Midler fra Gjensidigestiftelsen (Brannløftet) har gjort det mulig med en stor satsing på brannforskning. Dette har blant annet resultert i etableringen av Fire Research and Innovation Centre (FRIC). FRIC ledes av RISE, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. DSB er partner i senteret. Senteret disponerer totalt 70 millioner kroner over en femårsperiode (2019–2023).

Medvirkning i forskningsprosjekter

DSB medvirker og deltar til enhver tid i faglig relevante forskningsprosjekter. DSBs roller vil i slike sammenhenger ofte være som bestiller eller sluttbruker. Vi kan også delta i forbindelse med datainnsamling, analyser, faglige råd og diskusjoner.

Eksempler på pågående prosjekter:

  • Utviklingsprosjekt for beregningsmodeller og simuleringer som kan benyttes i risikovurdering av oppbevaring av ammoniumnitrat. Prosjektet er særlig relevant i lys av eksplosjonshendelsen i Beirut (FFI).
  • Prosjekt for utvikling av kunnskap om utgangsstoffers reaktivitet og eksplosivitet Prosjektet har som mål å gi DSB bedre kunnskapsgrunnlag for de grenseverdiene som er satt i dagnes regelverk (FFI m.fl.).
  • Flere prosjekter knyttet til sikkerhet ved bruk av hydrogen som drivstoff innen land- og sjøtransport samt til industrielt bruk. Prosjektene skal blant annet bidra til bedre kalibrering av beregningsmodeller som benyttes i risikovurderinger (Sintef, DNV mfl.).
  • Prosjekt om kommunenes bruk av DSBs kunnskapsbank. Gjennom Kunnskapsbanken sammenstiller og tilgjengeliggjør DSB store mengder data om naturfare. Prosjektet skal undersøke hvordan dette kunnskapsgrunnlaget bidrar til forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid og økt samarbeid på tvers av fagområder i kommunene. (Forskningsprogrammet Klima 2050)
  • Flere prosjekter knyttet til utvikling av totalforsvarskonseptet og prosjekter for bedre forståelse og håndtering av hybride trusler (FFI m.fl.). DSB har i perioden 2021–2024 en ph.d.-kandidat som særlig har søkelys på organisatoriske og komparative perspektiver knyttet til totalforsvaret. Prosjektet er delvis finansiert gjennom forskningsrådets ordning for offentlig sektor ph.d.
  • Prosjekt for sammenligning og analyse av myndighetenes risikokommunikasjon under koronakrisen. Ved siden av Norge er Sverige, Tyskland, Sveits og Storbritannia med i undersøkelsen. Prosjektet ser blant annet på forhold knyttet til grad av inngripen, tillit i befolkningen og tiltakenes legitimitet i ulike befolkningsgrupper (UiS m.fl.).

Deltakelse i søknadsprosesser ved utlysning av forskningsmidler

DSB bidrar på flere måter ved søknader på eksterne FoU-midler.  Utgangspunktet for å bidra er søknadenes faglige relevans og antatt nytteverdi.  Normalt støtter vi bare søknader der DSB selv deltar i å utvikle og gjennomføre prosjektet. Unntak kan være der vi kan ha stor nytte av funn og resultater uten selv å delta.

Det er viktig for oss å bli tidlig involvert i søknadsprosessene. Vi må ha mottatt henvendelser om medvirkning og støtte i god tid, normalt minimum en måned før søknadsfristens utløp. Dette er nødvendig for at vi skal kunne vurdere relevans og nytteverdi samt sikre intern forankring. Vi har utarbeidet et enkelt skjema som skal benyttes for dette formålet og som benyttes ved henvendelser.

>> Mal for søknad om støtte (docx)

Intern kunnskapsformidling

DSB inviterer jevnlig forskere og forskningsmiljøer til interne arrangementer. Formålet er i hovedsak å belyse og diskutere tema og problemstillinger med fagovergripende relevans. Dette kan være spørsmål knyttet til risiko, risikostyring, regulering, krisehåndtering med videre. I tillegg arranger vi også mer fagspesifikke seminarer (eksempelvis knyttet til brannsikkerhet, el-sikkerhet, digital sikkerhet og lignende).

Kontaktinfo til DSB FoU-koordinator

Jacob Kringen, utredningsleder i avdeling for Kunnskapsutvikling og digitalisering: Jacob.Kringen@dsb.no


Fant du det du lette etter?

Så bra!

Dersom du har spørsmål som krever saksbehandling, må du sende disse til postmottak@dsb.no

Hvis det er noe du ikke fant eller savner på våre nettsider, er det fint om du sender det til oss. Vi bruker din tilbakemelding til å forbedre nettsidene våre.

Det oppsto dessverre en feil og kommentaren din kunne ikke mottas, prøv på nytt og kontakt oss hvis problemet vedvarer.

Takk for at du hjelper oss! Vi leser alle tilbakemeldinger, men har dessverre ikke kapasitet til å svare alle.