Hydrogen og ammoniakk – hvilke krav gjelder?

Håndtering av hydrogen og ammoniakk er underlagt DSBs myndighetsområde, fordi stoffene er klassifisert som brannfarlig gass og ammoniakk i tillegg er giftig ved innånding. Stoffenes fareegenskaper stiller strenge krav både til utstyret som skal benyttes og til den som skal ha ansvar for håndtering av stoffene. For at overgangen til lavutslippssamfunn skal kunne skje på en trygg måte, er det derfor svært viktig at relevante aktører er kjent med og etterlever gjeldende regelverk.

Anlegg og utstyr for håndtering av hydrogen og ammoniakk, samt selve håndteringen og transport av stoffene, er i Norge underlagt et omfattende regelverk, som har som formål å sikre at all omgang med stoffet foregår på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Funksjonsbasert regelverk

Håndtering av hydrogen og ammoniakk, samt utstyr og anlegg som benyttes til håndteringen, reguleres i forskrift om håndtering av farlig stoff. Med håndtering menes all omgang med stoffene, som for eksempel bruk, oppbevaring, omtapping (inkludert bunkring og lastoverføring til og mellom skip) og produksjon. Forskriften er funksjonsbasert, som betyr at den i liten grad inneholder detaljerte krav til design og drift av utstyr og anlegg.

DSB leder Standard Norges komité for hydrogenteknologi

Teknisk sikkerhet ivaretas i hovedsak ved bruk av anerkjent norm, som det er krav om etter § 8, i tillegg til at det stilles krav om ferdigkontroll, systematisk tilstandskontroll og vedlikehold av utstyr/anlegg (§§ 9 og 10). Som anerkjent norm legges normalt standard fra CEN eller ISO til grunn, men bransjenormer og standarder fra andre standardiseringsorganisasjoner kan også benyttes, dersom de er nasjonalt eller internasjonalt anerkjent innenfor det aktuelle fagområdet. I Norge er det Standard Norges komité «SN/K 182 Hydrogenteknologi», ledet av DSB, som følger opp standardiseringsarbeidet på hydrogenområdet i CEN og ISO.

Arealmessige begrensninger

Når det gjelder plassering av utstyr og anlegg for håndtering av hydrogen og ammoniakk, må den som er ansvarlig for utstyret/anlegget dokumentere behovet for arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg (jf. §§ 14 og 16). DSB har altså ikke gitt sikkerhetsavstander for anlegg med hydrogen og/eller ammoniakk i forskrift eller veiledning. Risikovurderingen må tilpasses anleggets/utstyrets kompleksitet, størrelse og beliggenhet, og skal benyttes som beslutningsgrunnlag og som dokumentasjon på forsvarlig sikkerhetsnivå. For anlegg der det utarbeides risikokonturer i henhold til DSBs retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff, kan DSBs risikoakseptkriterier benyttes til å fastslå om risikoen omgivelsene utsettes for er akseptabel.

Kompetanse

Forskriften stiller også krav om at den som skal håndtere hydrogen eller ammoniakk må ha tilstrekkelig og dokumenterbar kompetanse på regelverk, stoffegenskaper og teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg (§§ 7 og 13).

5 tonn hydrogen eller 50 tonn ammoniakk?  

Dersom en virksomhet oppbevarer 5 tonn eller mer hydrogen eller 50 tonn eller mer ammoniakk, vil i tillegg storulykkeforskriften komme til anvendelse. Ved oppbevaring av flere farlige stoffer på samme anlegg, benyttes summeringsregel som angitt i storulykkeforskriften for å vurdere om forskriften får anvendelse. Storulykkeforskriften er basert på EUs Seveso III direktiv (2012/18/EU).

DSB må gi samtykke

Virksomheter som planlegger å etablere anlegg som utløser plikter etter storulykkeforskriften, må innhente samtykke fra DSB før bygging kan påbegynnes (jf. forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 første og andre ledd). For anlegg/aktivitet med farlig stoff som ikke omfattes av ordlyden i § 17 finnes i utgangspunktet ikke noe tillatelsesregime knyttet til håndtering av farlig stoff. Vi har imidlertid i vår kontakt med hydrogen- og ammoniakkbransjen signalisert at det må påregnes at vi vil fatte vedtak om samtykkeplikt for aktører som planlegger bunkring av hydrogen eller ammoniakk til skip og for aktører som planlegger etablering av fyllestasjoner for hydrogen til kjøretøy, slik vi har anledning til etter § 17 fjerde ledd. Virksomheter som skal søke DSB om samtykke kan finne informasjon om søknadsprosessen i temaveiledning om innhenting av samtykke.

Maksimaltrykk på mer enn 0,5 bar?

Utstyr for håndtering av hydrogen eller ammoniakk med tillatt maksimaltrykk på mer enn 0,5 bar overtrykk er dessuten omfattet av forskrift om trykkpåkjent utstyr, som har som formål å sikre at trykkpåkjent utsyr som gjøres tilgjengelig på markedet oppfyller grunnleggende sikkerhetskrav. Forskriften er basert på EUs trykkdirektiv (2014/68/EU), som er ett av EUs varedirektiver. Også andre varedirektiver kan være relevante for utstyr for håndtering av hydrogen eller ammoniakk.

Eksplosjonsfarlige atmosfærer

Videre vil forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer være relevant for hydrogen- og ammoniakkanlegg. Forskriften implementerer EUs ATEX brukerdirektiv (1999/92/EF) og har som formål er å verne mot farer som følger ved tilstedeværelse av eksplosiv atmosfære under normal drift.

Felles regelverk i EU/EØS  

I og med at storulykkeforskriften, forskrift om trykkpåkjent utstyr og forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer alle er basert på EU-direktiver, vil kravene i disse forskriftene i hovedsak være de samme som i tilsvarende regelverk i andre EU/EØS-land. Forskrift om håndtering av farlig stoff er ikke basert på internasjonalt regelverk, og det er derfor viktig at tiltakshaver informerer utenlandske leverandører om kravene i forskriften. For eksempel stiller forskriften en rekke krav relatert til bygg- og anleggstekniske forhold, herunder til avlastningsflater, som det er viktig at leverandør er kjent med (§ 15 første ledd).

Transportregelverket

Sikkerheten ved transport av hydrogen og ammoniakk på vei og jernbane ivaretas gjennom bestemmelsene i forskrift om landtransport av farlig gods, som inkluderer ADR/RID. ADR og RID er internasjonalt regelverk for transport av farlig gods på henholdsvis vei og jernbane.