Farevarsling fra MET og NVE

DSB anbefaler alle brann- og redningsvesen og 110-sentraler om å abonnere på farevarsling fra på
Varsom, det er gratis abonnement som gjerne kan videreformidles til andre aktører.

Informasjon fra MET og NVE

Sommeren nærmer seg, og på den tiden av året opplever Norge stadig oftere styrtregn - det vil si intense regnbyger, ofte med lyn, torden og hagl. De siste årene har det vært flere dramatiske hendelser, blant annet i Utvik i 2017, og i Jølster, Brumunddal og Fredrikstad i 2019.

Nå er tiden inne for å forberede seg på årets sesong, slik at vi sammen kan redusere faren for de største konsekvensene for samfunnet, så vel som for enkeltpersoner.

Samordnet varsel om styrtregn

Meteorologisk institutt (MET) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har et felles ansvar for varslingen av disse intense regnbygene med kort varighet og alvorlige konsekvenser. 

Nytt av året er at farevarselet er bedre samordnet og har fått nytt navn: “styrtregn”. Tidligere sendte vi farevarsel om kraftige regnbyger, og i tillegg egne farevarsel om flom- og jordskredfare. Fra nå av er disse samlet til ett farevarsel, kalt styrtregnvarsel. NVE vil derfor ikke utstede noe eget varsel om flom- og jordskredfare, og publikum og beredskapsaktører får dermed ett samordnet varsel. 

Merk: Det vil fortsatt komme separate farevarsel om flom- og jordskredfare når hovedårsaken ikke er styrtregn. Det vil også utstedes varsel om mye regn hele året for regn som varer over lengre tid.

Hva betyr nyheten for deg?

At varselet er samordnet betyr at du får færre farevarsel å forholde deg til, og at du slipper å forholde deg til at varslene sendes på ulike tidspunkt fra MET og NVE. Farevarselet for styrtregn vil bli utstedt på gult og oransje nivå og er noe du må ta alvorlig siden det kan ramme hardt lokalt. Vi gjør oppmerksom på at
oransje nivå er høyeste nivå; “Svært kraftig styrtregn” og kan gi generelle skader i det området som
blir berørt av den intense nedbøren.

Selv om varselet fortsatt ofte vil dekke ett eller flere fylker, vil varselteksten eller illustrasjonen inneholde informasjon om hvor i varslingsområdet det mest intense regnet ventes. Farevarselet vil kunne oppdateres, så følg med på Yr og Varsom for oppdaterte varsler.

Hva bør du gjøre når du mottar et varsel om styrtregn?

Når du leser et farevarsel om styrtregn, enten på Varsom, Halo, Yr eller via e-post/SMS fra
abonnementsløsningen må du være klar over at styrtregn er utfordrende å varsle. Derfor er det viktig å følge med på oppdateringer, men også være forberedt på å kunne motta et varsel kort tid før styrtregnet  inntreffer. 

På Varsom, Halo og Yr er det mulig å se de siste nedbørobservasjonene og et 90-minutters nedbørvarsel. Dette gir nyttig informasjon om hvor det ventes å regne, og hvor det ventes å regne mest intenst. 

For dere beredskapsaktører er det i tillegg mulig å kontakte vakthavende meteorolog angående bygeværet, eller vakthavende hydrolog for å diskutere mulige konsekvenser for lokale flom- og skredhendelser. Kontaktinformasjon finnes på varsom.no og met.no.

Hva er spesielt med styrtregn? Hvilke konsekvenser kan du forvente?

Det er vanlig å skille mellom langvarig regn (gjerne over flere dager og store områder) og styrtregn (intense regnbyger over én eller noen få timer, og gjerne helt lokalt). Lyn og torden hører ofte sammen med styrtregnet, samt lokale kraftige vindkast og eventuelt hagl. 

Det at det regner så intenst over en kort tidsperiode gjør at det svært ofte blir utfordringer med overvann, særlig da i tettbygde områder, på veier eller andre steder med mye tette flater eller dårlig drenering. 

Andre mulige konsekvenser er bekke- og elveløpsendringer, og jord- og flomskred der regnbygene treffer. Det farlige styrtregnet er som regel svært lokalt, selv om varselet er utstedt for et større område; noen steder vil kun få vanlig bygevær og andre får ikke nedbør i det hele tatt.

Hva skal beredskapsaktørene gjøre av forberedende tiltak?

• Behov for beredskap skal vurderes fortløpende av beredskapsaktører.
• Kommuner oppfordres til å ta en gjennomgang av sin egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og beredskapsplan, hvor det blant annet er beskrevet hvordan de skal håndtere mulige konsekvenser av styrtregn.
• Kartlegg tilgjengelige ressurser for håndtering av mulige oversvømmelser og jordskredfare (eksempelvis tilgjengelig personell, maskiner, sandsekker, pumper og sambandsutstyr.)
• Sjekk avløpsveier som kummer, stikkrenner etc., og fjern det som hindrer vannet i å renne fritt (snø, is, løv, søppel o.l.).

Husk at du kan få varsel på e-post eller SMS om både farlig vær, flom- og skredfare for ditt område, ved å tegne et gratis abonnement på https://abonner.varsom.no.