Skogbrannfaren øker!

, Nyhet


– Kjenner du på den minste usikkerhet på om det er trygt å tenne grillen eller fyre bål, lar du være. Så enkelt er det, sier direktør Elisabeth S. Aarsæther i DSB.

I dag demonstrerte DSB skogbrannhelikopter-beredskapen på Sognsvann i Oslo. Hensikten var å minne folk om å være svært forsiktige i omgang med åpen ild utendørs, nå som sommeren kommer og det blir varmere.

Det er et generelt forbud mot å tenne bål og grille i skog og annen utmark i perioden 15. april til 15. september. Samtidig er Norge et langstrakt land, og om det er åpenbart at forholdene tillater det, er det likevel anledning til å gjøre opp ild – på eget ansvar. Sjekk imidlertid alltid med din kommune og brann- og redningsvesen først, da de har anledning til å innføre ekstra strenge restriksjoner og totalforbud.

– De aller fleste branner lyng-, gress- og skogbranner skyldes menneskelig aktivitet, og ofte uforsiktighet. Bålbrenning og grilling er de vanligste årsakene. Er det ekstra tørt kan gnister fra for eksempel skogsmaskiner og tog, også starte branner. Den eneste naturlige årsak er lynnedslag, forteller Aarsæther.

I øyeblikket melder Meteorologisk institutt at det er lokal gress- og lyngbrannfare nord på Vestlandet, i Midt-Norge og i snøfrie deler av Nordland. Varmt og tørt vær denne uken vil opprettholde eller øke gress- og lyngbrannfaren i lavereliggende områder i Sør-Norge og i snøfrie deler av Nordland.

– April er den måneden det tradisjonelt brenner mest fra Nordland og sørover, og det brenner mer om våren enn om sommeren, forteller Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt.

– Som regel er det gress og lyng som brenner, men er det tørt nok, kan også trærne brenne. Det skal bare noen dager til med tørt vær etter snøsmelting før det kan bli stor gress- og lyngbrannfare. Nedbør er den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren, sier Skålin.

DSB har satt skogbrannhelikoptre i beredskap i Sauda i Rogaland og Værnes i Trondheim, i tillegg til maskinen som står i fast beredskap på Torp i Sandefjord.

– Staten setter inn skogbrannhelikopter ved behov. Sammen med skogbrannhelikopter får den lokale brannsjefen obligatorisk lederstøtte fra skogbranneksperter. Sivilforsvaret kan også bistå med mannskaper og utstyr. Lokale bønder, skogeiere og frivillige er også en uvurderlig ressurs i skogbrannsammenheng. De kjenner landskapet, skogen og er gode medspillere, forteller Elisabeth Aarsæther.

Hittil i år har norske brann- og redningsvesen rykket ut til over 271 branner i terrenget. Enn så lenge har helikoptrene vært i innsats tre ganger.

– God beredskap handler om å forebygge. Ikke ta noen sjanser, avslutter DSB-direktøren.