Om veiledningen

Endringer

Mars 2017: Det er gjort en endring i veiledningen til storulykkeforskriften side 45, fordi det dessverre var flere feil i regneeksempelet.

Forskriften

Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)

Forskriften ble fastsatt ved kgl. res. 3. juni 2016 med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 43, sivilbeskyttelsesloven § 23, produktkontrolloven § 15, arbeidsmiljøloven § 3-1 og § 4-5 sjette ledd og forurensningsloven § 9. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet.

Jf. EØS-avtalen vedlegg XX, beslutning nr. 193/205 (direktiv 2012/18/EU).

Veiledning

Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og beskriver hvordan forskriftens krav kan oppfylles. Veiledningen er ment som hjelp til forståelse og praktisering av forskriften.

I veiledningen benyttes betegnelsene meldepliktige og rapportpliktige virksomheter. Forskjellen på disse fremkommer i veiledningen til § 2.

Forskriftsteksten er markert med grå bakgrunn.

§ 1 Formål

Formålet med forskriften er å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår og å begrense konsekvensene slike ulykker kan få for mennesker, miljø og materielle verdier.

Ingen utfyllende kommentarer.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder for storulykkevirksomhet som definert i § 3. Forskriften gjelder ikke for:
a) militære virksomheter, herunder anlegg eller lagre,
b) radioaktive stoffer og andre kilder til ioniserende stråling,
c) transport av farlige kjemikalier utenfor storulykkevirksomhet på vei, jernbane, innlands vannveier, sjøveier eller i luften og mellomlagring i tilknytning til transporten, herunder lasting, lossing og transport til eller fra andre transportmidler i dokkanlegg, kaier eller omlastingsplasser,
d) transport av farlige kjemikalier i rørledninger med tilhørende pumpestasjoner utenfor storulykkevirksomhet,
e) leting etter, utvinning av og bearbeiding av mineraler i gruver og steinbrudd, også ved boring,
f) aktiviteter som foregår i sjøområder i forbindelse med undersøkelser etter, utvinning og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk lovgivning,
g) lagring av gass under bakken i indre norske farvann, norsk sjøterritorium eller den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk lovgivning. Dette omfatter både separate lagringssteder og lagringssteder i tilknytning til utnytting og utvinning av mineraler og hydrokarboner, og
h) fyllplasser, herunder lagring av avfall under bakken.

Uavhengig av unntakene i bokstav e) og h) gjelder forskriften likevel for:
a) lagring av gass under bakken på land i naturlige lag, vannførende sjikt, salthuler og nedlagte gruver,
b) avfallsdeponier, avgangsdammer og andre anlegg for håndtering av avfall som inneholder farlige kjemikalier, og
c) kjemiske eller termiske behandlingsprosesser som inkluderer farlige kjemikalier og lagring av farlige kjemikalier knyttet til slike behandlingsprosesser.

Forskriften gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Veiledning

Til første ledd:

Forklaring på om en virksomhet er underlagt forskriften finnes under § 3 definisjoner. Rapportpliktige virksomheter må oppfylle forpliktelsene i alle bestemmelsene i forskriften. Meldepliktige virksomheter må oppfylle forpliktelsene i forskriften med unntak av §§ 9 og 12 andre ledd samt vedlegg II og vedlegg V del 2.

Til andre ledd:

Til bokstav a)
Militære virksomheter, herunder anlegg eller lagre er unntatt. Med militær virksomhet menes her den aktivitet som foregår i regi av Forsvaret. Sivile virksomheter som er leietakere på eller driver Forsvarets anlegg, regnes som militær virksomhet når anlegget av hensyn til rikets sikkerhet er gradert etter sikkerhetsloven.

Virksomheter som produserer for Forsvaret er omfattet av forskriften forutsatt at vilkårene forøvrig er oppfylt.

Til bokstav b)
Radioaktive stoffer og andre kilder til ioniserende stråling er unntatt fra denne forskriften og reguleres i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) og forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 29. oktober 2010 nr. 1380. I tillegg reguleres håndtering av radioaktive stoffer og radioaktiv forurensning av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Til bokstav c) 
All transport av farlige kjemikalier innenfor virksomhetens område er omfattet av forskriften. Dersom farlige kjemikalier befinner seg på et geografisk definert område som er avsatt for mellomlagring eller omlasting av farlige kjemikalier fra større til mindre transportbeholdere, regnes dette som omfattet av forskriften dersom maksimale mengder farlige kjemikalier kan overstige grenseverdiene i vedlegg I del 1 eller del 2. Aktivitet som omfatter produksjon av sprengstoff på mobil produksjonsenhet på brukersted er ikke omfattet av forskriften.

Til bokstav d) 
Transport av farlige kjemikalier i rørledninger med tilhørende pumpestasjoner innenfor virksomhetens område er omfattet av forskriften.

Til bokstav e)
Lagring av eksplosiver i tilknytning til aktivitet som nevnt i forskriftens § 2 bokstav e er omfattet av forskriften dersom maksimale mengder eksplosiver kan overstige grenseverdiene i vedlegg I del 1 eller del 2. Se også veiledningen til tredje ledd bokstav c.

Til bokstav f) 
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav g)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav h)
Fyllplasser, herunder lagring av avfall under bakken, som drives som rene avfallsdeponier er ikke omfattet av forskriften. Ordinære kommunale fyllplasser vil derfor normalt ikke være omfattet. Deponi for farlig avfall og fyllplasser fra produksjonsprosesser som inneholder farlige kjemikalier er derimot omfattet, jf. tredje ledd bokstav b. Selv om virksomheten som sådan ikke er omfattet av forskriften, vil fyllplassen kunne føre til at virksomheten likevel er omfattet.

Til tredje ledd:

Til bokstav a)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav b)
Avgangsdammer er definert og regulert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 17 om håndtering av mineralavfall fra mineralindustrien. Se http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/*#*

Se for øvrig veiledning til andre ledd bokstav h.

Til bokstav c)
Kjemiske eller termiske behandlingsprosesser og lagring knyttet til slike operasjoner som omfatter farlige kjemikalier, er underlagt forskriften. Dette gjelder også når slik bearbeiding foregår i forbindelse med gruvedrift selv om gruvedriften som sådan er unntatt fra forskriften.

 

§ 3 Definisjoner

I forskriften forstås med:

storulykkevirksomhet: ethvert privat eller offentlig foretak hvor farlige kjemikalier forekommer, og der mengden kjemikalier er lik eller større enn grenseverdiene i vedlegg I del 1 eller del 2, herunder foretak som ikke sysselsetter arbeidstaker

meldepliktig storulykkevirksomhet: virksomhet der farlige kjemikalier forekommer i mengder som er lik eller større enn mengdene angitt i vedlegg I del 1 kolonne 2 eller del 2 kolonne 2, men mindre enn de mengder som er oppført i vedlegg I del 1 kolonne 3 eller del 2 kolonne 3. Summeringsformelen i vedlegg I merknad 4 skal anvendes der dette er relevant

sikkerhetsrapportpliktig storulykkevirksomhet: virksomhet der farlige kjemikalier forekommer i mengder lik eller større enn mengdene angitt i vedlegg I del 1 kolonne 3 eller del 2 kolonne 3. Summeringsformelen i vedlegg I merknad 4 skal anvendes der dette er relevant

anlegg: en teknisk enhet i en storulykkevirksomhet, enten over eller under bakkenivå, hvor farlige kjemikalier fremstilles, anvendes, håndteres eller lagres. Dette omfatter alle former for utstyr, bygninger, rørledninger, maskineri, verktøy, private jernbanespor, havn, kaianlegg som betjener anlegget, moloer, lagerlokaler og lignende installasjoner, herunder flytende, som er nødvendige for driften

den ansvarlige: enhver fysisk eller juridisk person som eier, driver eller har råderett over storulykkevirksomheten

farlig kjemikalie: et kjemisk stoff eller en stoffblanding, inkludert råstoff, produkt, mellomprodukt, biprodukt eller restprodukt, som er omfattet av vedlegg I

storulykke: en hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier

risiko: uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse.

Veiledning

Storulykkevirksomhet
Forskriften omfatter både private og offentlige foretak.

Farlig kjemikalie
Definisjonen av farlig kjemikalie omfatter væsker, gasser og faste stoffer. Farlige stoffer som er å anse som avfall, er omfattet av definisjonen dersom avfallet oppfyller kriteriene i vedlegg I del 1. Avfall av oljer og flytende brensel, herunder spillolje er særskilt navngitte stoffer i vedlegg I del 2 nr. 34.

Storulykke
Storulykkebegrepet er nærmere omtalt i veiledningen til § 13.

Risiko
Definisjonen av risiko er i samsvar med Norsk Standard NS 5814-2008 "Krav til risikovurderinger".

§ 4 Storulykkevirksomhetens plikter

Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sørge for at virksomheten gjennom systematisk arbeid treffer alle nødvendige tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker for mennesker, miljø og materielle verdier. Det systematiske arbeidet skal sikre etterlevelse av forskriften og tilfredsstille kravene i vedlegg III. Det systematiske arbeidet skal stå i forhold til storulykkerisiko, organisasjonens kompleksitet og virksomhetens aktiviteter. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med kravene i internkontrollforskriften og rammeforskriften kapittel III jf. styringsforskriften, avhengig av hvilken forskrift som gjelder for virksomheten. Den ansvarlige for virksomheten skal sikre at virksomhetens arbeidstakere medvirker i dette arbeidet. Den ansvarlige skal til enhver tid kunne godtgjøre og på forespørsel skriftlig dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at virksomheten overholder kravene som er pålagt i forskriften.

Veiledning

Hvordan storulykkevirksomheten kan tilfredsstille kravene i § 4, herunder arbeidstakernes medvirkning, er utdypet i de øvrige bestemmelsene i forskriften, se:

  • § 6 om storulykkevirksomhetens plikt til å sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
  • § 7 om strategi for å forebygge og begrense storulykker
  • § 8 om plikt til å beskrive sine omgivelser slik at tilsynsmyndighetene kan identifisere virksomheter hvor det kan oppstå dominoeffekt, og om plikt til oppfølging av vedtak om dominoeffekt for de virksomheter som er identifisert som dominovirksomhet
  • § 9 om plikt til å utarbeide sikkerhetsrapport
  • § 10 om plikter ved endring av storulykkevirksomhet
  • § 11 om plikt til å sørge for beredskapsplan
  • § 12 om plikt til å sørge for informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak
  • § 13 om plikt til å underrette om storulykke og sørge for opplysninger og rapport til tilsynsmyndighetene om storulykke
  • Vedlegg II Minstekrav til opplysninger i sikkerhetsrapporten omhandlet i § 9
  • Vedlegg III Krav til storulykkevirksomhetens styringssystem og organisering for å forebygge og begrense storulykker
  • Vedlegg IV Innhold i beredskapsplanen
  • Vedlegg V Opplysninger som skal meddeles allmennheten i henhold til § 12.

Kravene må også ses i sammenheng med forskrift 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) og gjelder virksomheter som beskrevet i nevnte forskrift § 2 første ledd.

For landanleggene som er listet opp i forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 6, må kravene i storulykkeforskriften ses i sammenheng med forskrift 29. april 2010 om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften). Det vises i denne sammenheng også til internkontrollforskriften § 2 annet ledd siste strekpunkt. På disse landanleggene fører Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet tilsyn etter styringsforskriften, mens Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn etter internkontrollforskriften.

Arbeidet med kontinuerlig risikoreduksjon skal være rettet mot teknisk sikkerhet (barrierer, redundans mv), organisatoriske forhold, virksomhetens aktiviteter og den skade og ulempe hendelser kan påføre mennesker, ytre miljø og materielle verdier.

Dokumentasjonen skal tilpasses virksomhetens art, størrelse, kompleksitet og risiko.

Også annet relevant regelverk som stiller krav til håndtering av farlige kjemikalier, gjelder for storulykkevirksomhetene. Det vises i denne sammenheng til substitusjonsplikten i produktkontrolloven § 3 a, som innebærer at virksomheten har en plikt til å vurdere om det finnes alternativer til farlige kjemikalier som kan gi redusert påvirkning på mennesker og miljø, og til å velge slike alternativer dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

§ 5 Tilsynsmyndigheter

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn etter forskriften og kan, innen sine tilsynsområder, fatte nødvendige vedtak og fastsette vilkår for å gjennomføre forskriften. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvar for den praktiske koordineringen av tilsyn og annen oppfølging av forskriften.

Tilsynsmyndighetene samarbeider om oppfølgingen av storulykkeforskriften. Oppgaven med å koordinere myndighetenes innsats i forbindelse med innføringen og oppfølgingen av forskriften er lagt til DSB. DSB leder tilsynsmyndighetenes koordineringsgruppe for storulykkeforskriften og har et sekretariat som på vegne av tilsynsmyndighetene forestår korrespondanse med virksomheter.

Koordineringsgruppen skal:

  • følge opp Norges internasjonale forpliktelser overfor EU etter Seveso III-direktivet
  • ha oversikt over hvilke virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften og bidra til at aktuelle virksomheter gjøres oppmerksom på sine plikter
  • legge til rette for at myndighetene tolker og følger opp Seveso III-direktivet på en enhetlig måte
  • gjennomgå og vurdere virksomhetenes meldinger og sikkerhetsrapporter, og gi tilbakemeldinger på disse
  • vurdere om det kan oppstå dominoeffekter mellom virksomheter som ligger nær hverandre
  • kvalitetssikre myndighetenes tilsyn med virksomheter som berøres av storulykkeforskriften, herunder sørge for opplæring av og erfaringsutveksling blant tilsynspersonell
  • fastsette felles tema for tilsyn, herunder utarbeide felles sjekklister basert på erfaringer fra tidligere tilsyn, uhell og innhentede erfaringer fra EU
  • bidra til enhetlig reaksjonsoppfølging etter tilsyn
  • sørge for nødvendige informasjonstiltak overfor industri som omfattes av storulykkeforskriften og andre berørte myndigheter.

Koordineringsansvaret gjelder også for landbaserte virksomheter som er omfattet av instruks 19. desember 2003 om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land. Disse virksomhetene skal sende rapporter og opplysninger knyttet til storulykkeforskriften til DSB.

§ 6 Melding

Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

a) virksomhetens navn, besøksadresse, postadresse og e-postadresse,
b) den lokale virksomhetens navn, besøksadresse, postadresse og e-postadresse, hvis forskjellig fra bokstav a,
c)stillingsbetegnelse for personer som har ansvar for virksomhetene nevnt under bokstavene a og b,
d) oversikt over farlige kjemikalier som forekommer eller kan forekomme i virksomheten og i hvilken tilstand de forekommer. Kjemikaliene og deres aktuelle fareklasser og farekategorier skal identifiseres. Hvert av kjemikaliene skal dokumenteres med sikkerhetsdatablad eller annen beskrivelse med tilsvarende opplysninger,
e) mengde farlige kjemikalier,
f) virksomhetens nåværende og planlagte aktiviteter, og
g) detaljert beskrivelse av virksomheten og dens nærmeste omgivelser, herunder forhold som kan forårsake storulykke eller forverre konsekvensene av en slik ulykke. Beskrivelsen skal inkludere kart over området, bilder, kartreferanse og situasjonsplan som viser hvor de farlige kjemikaliene forekommer. Dersom det finnes nærliggende virksomheter, anlegg eller andre aktiviteter som kan påvirke risikoen for storulykke, skal beskrivelsen inneholde opplysninger om disse.

Meldingen skal sendes innen følgende frister:
a) for nyetablerte virksomheter, i rimelig tid før de farlige kjemikaliene tas inn på anlegget, og
b) for eksisterende virksomheter, i rimelig tid før en endring i mengde eller type farlige kjemikalier som medfører at virksomheten blir omfattet av forskriften.

Oppdatering av melding skal sendes inn minst hvert femte år heretter.

Den ansvarlige for virksomheten skal på anmodning fra arealplanmyndigheten gi tilstrekkelige opplysninger om risikoene forbundet med virksomheten.

Veiledning

Til første ledd:
Plikten til å sende melding til DSB gjelder samtlige virksomheter som omfattes av forskriften. Virksomheter som har sendt inn en fullverdig sikkerhetsrapport etter § 9, vil ha oppfylt kravet om melding.

Til bokstav a)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav b)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav c)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav d)
Virksomheten skal liste opp kjemikalier som kvalifiserer virksomheten til å være omfattet av storulykkeforskriften og som kan medføre en fare for storulykke. Også kjemikalier som kan bidra til en storulykke skal beskrives selv om disse alene ikke er tilstrekkelige til å kvalifisere virksomheten i henhold til vedlegg I. Kjemikaliene skal beskrives i form av et korrekt utfylt sikkerhetsdatablad. Virksomheten kan alternativt beskrive kjemikaliene på annen måte. Stoffets egenskaper og klassifisering må da beskrives tilsvarende det som står i sikkerhetsdatabladet. Se også beskrivelse i vedlegg II nr. 3.2.1–3.2.3 og nr. 3.3.

Til bokstav e)
Disse opplysningene kombineres med liste over kjemikalier, jf. bokstav d.

Til bokstav f)
Beskrivelsen av virksomhetens aktiviteter må være overordnet, men samtidig så detaljert at myndighetene kan danne seg et bilde av virksomhetens prosesser der farlige kjemikalier inngår. Beskrivelsen bør omfatte hele kjeden fra farlige kjemikalier tas inn i virksomheten, og prosessene disse kjemikaliene gjennomgår frem til ferdig produkt sendes ut. Dersom virksomheten planlegger ny eller endret aktivitet med farlige kjemikalier, eller annen ny aktivitet som kan ha innvirkning på lagring eller håndtering av de farlige kjemikaliene, skal dette beskrives i meldingen.

Til bokstav g)
Detaljert beskrivelse av virksomhetens nærmeste omgivelser bør omfatte naboeiendommer, infrastruktur og natur som kan bli påvirket av eller forverre konsekvensene av en storulykke, eksempelvis:

  • boligområder
  • barnehager
  • skoler
  • sykehus
  • sykehjem
  • omsorgsboliger
  • viktig infrastruktur som for eksempel transportårer og høyspentledninger
  • virksomheter
  • sårbare naturområder og truede arter

Beskrivelsen av forhold som kan forårsake storulykke eller forverre konsekvensene av slik ulykke skal omfatte ovennevnte, og når dette er relevant også omfatte vurdering av mulig fare for dominoeffekt, jf. § 8.

Kartreferanse skal fortrinnsvis oppgis som UTM-koordinater med sone angitt. Dersom virksomhetens kjemikalier er lokalisert til et bestemt område i virksomheten, bør denne lokaliseringen være angitt som kartreferanse. Dersom det er farlige kjemikalier spredt på hele anlegget, kan midtpunkt i virksomheten eller lokalisering av virksomhetens hovedport benyttes som kartreferanse. Situasjonsplanen skal gi en forenklet oversikt over virksomhetens område. Sentrale deler av anlegget skal være avmerket i situasjonsplanen, spesielt må tanker og prosessanlegg der farlige kjemikalier lagres eller håndteres, gis en tydelig merking. Dersom bedriften av sikringshensyn ønsker at deler av meldingen skal unntas offentlighet, må det fremgå hvilke deler dette er og hvorfor opplysningene ønskes unntatt. Dersom tilsynsmyndighetene aksepterer at informasjonen skal unntas, er det praktisk om denne informasjonen finnes som vedlegg til selve meldingen.

Til andre ledd:

Til bokstav a)
Det er ikke satt noen absolutt frist for når nyetablerte virksomheter skal sende melding. Med begrepet rimelig tid menes at det skal sendes melding så snart virksomheten har oversikt over de opplysningene som skal inngå i meldingen. Hensynet bak bestemmelsen er å gi myndighetene tilstrekkelig tid til å vurdere risikoen ved virksomheten, bl.a. om det foreligger fare for dominoeffekt. Meldingen behandles av alle aktuelle tilsynsmyndigheter, og virksomheten får en samlet tilbakemelding fra DSB. I vurderingen av hva som er rimelig tid må det tas hensyn til at myndighetene trenger tid for saksbehandling av meldingen, og at nye anlegg skal ha mottatt en tilbakemelding fra myndighetene før anlegget settes i drift.

Til bokstav b)
Dette gjelder virksomheter som allerede eksisterer, men som etter endring i beholdning av farlig kjemikalier blir omfattet av forskriften. Med rimelig tid menes det samme som i bokstav a.

Meldepliktige virksomheter skal oppdatere sin melding når det skjer endringer i henhold til § 10. Selv om det ikke skjer endringer i virksomheten, skal meldingen innsendes til myndighetene minst hvert femte år.

§ 7 Strategi for å forebygge og begrense storulykker

Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal utarbeide et dokument som beskriver virksomhetens strategi for å forebygge og begrense storulykker. Strategien skal tilpasses virksomhetens art, risiko, størrelse og kompleksitet. Den skal beskrive virksomhetens overordnede mål og handlingsprinsipper, ledelsens rolle og ansvar samt arbeidet for systematisk og kontinuerlig å redusere storulykkerisikoen, jf. vedlegg III. Den ansvarlige skal sikre at strategien gjennomføres.

Strategien skal utarbeides innen følgende frister:

a) for nye virksomheter, i rimelig tid før de farlige kjemikaliene tas inn på anlegget, og
b) for virksomheter som endrer sine farlige kjemikalier eller øker sine mengder av farlige kjemikalier slik at virksomheten omfattes av forskriften, i rimelig tid før endringen skjer.

Strategidokumentet skal legges fram for tilsynsmyndighetene på forespørsel.

Den ansvarlige for virksomheten skal regelmessig gjennomgå og om nødvendig oppdatere strategien. Den skal minimum gjennomgås og oppdateres hvert femte år.

Veiledning

Strategien for å forebygge og begrense storulykker skal bestå både av en overordnet målsetting og en beskrivelse av hvordan den overordnede målsettingen skal nås. I beskrivelsen av virksomhetens handlingsprinsipper bør det fremkomme hvilke prinsipper som ligger til grunn for virksomhetens risikostyring, hvordan ressursene settes inn, hvordan arbeidet følges opp og rutiner for endring av strategien.

Strategien skal være et kortfattet, selvstendig dokument og skal beskrive sammenhengen mellom virksomhetens risiko- og farevurderinger og kravene til forebyggende og konsekvensreduserende tiltak. Strategien skal baseres på relevante storulykkescenarioer og risikoanalyser av disse. Omfanget skal være tilpasset virksomhetens art, størrelse, kompleksitet og risiko.

Strategien bør knyttes til kravene i internkontrollforskriften eller styringsforskriften og virksomhetens systematiske arbeid etter vedlegg III. Se også veiledning til § 4.

Med begrepet rimelig tid menes at strategien skal utarbeides så snart virksomheten har oversikt over de opplysningene som skal legges til grunn for strategien.

Dersom en virksomhet eller et konsern eier flere anlegg som er underlagt storulykkeforskriften, kan det utarbeides et felles overordnet strategidokument med lokale tilpasninger som en del av dette dokumentet. Eksempler på slike tilfeller kan være virksomheter eller konserner som eier eksplosivlagre eller tankanlegg for olje og gass.

§ 8 Dominoeffekt

Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal i melding eller sikkerhetsrapport beskrive sine omgivelser slik at tilsynsmyndighetene kan identifisere virksomheter hvor det kan oppstå dominoeffekt. Virksomhet skal identifiseres som dominovirksomhet der sannsynligheten for eller konsekvensene av en storulykke vil være større på grunn av nærhet mellom virksomhetene, deres geografiske beliggenhet og deres beholdning av farlige kjemikalier.

Når fare for dominoeffekt mellom storulykkevirksomheter er identifisert, fatter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vedtak om at de berørte virksomhetene er identifisert som dominovirksomheter.

Storulykkevirksomheter som har mottatt vedtak i henhold til andre ledd, skal utveksle relevante opplysninger slik at de kan ta hensyn til den samlede risiko for storulykke i sitt systematiske arbeid for å:

a) forebygge og begrense konsekvensene av storulykker,
b) samarbeide om å informere allmennheten og nærliggende virksomheter, jf. § 12, og
c) samarbeide om å formidle tilstrekkelige opplysninger til relevante nød- og beredskapsetater og kommunen til bruk for eksterne beredskapsplaner.

Veiledning

Dominoeffekt i henhold til denne forskrift omfatter kun storulykkevirksomheter, og foreligger når:

  • to eller flere storulykkevirksomheter er berørt, og
  • en serie av ulykkeshendelser inntreffer, og
  • hver ulykkeshendelse er en konsekvens av den foregående, og
  • hvor konsekvensene øker og resulterer i storulykke.

Til første ledd:

Virksomheten skal beskrive sine omgivelser og nærliggende storulykkevirksomheter, slik at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelig informasjon til å vurdere om det foreligger fare for dominoeffekt. Dominoeffekt kan inntre hvis egen virksomhet kan påvirke en nærliggende storulykkevirksomhet, men også hvis denne kan gi opphav til eller bidra til en storulykke i egen virksomhet. Dersom geografisk beliggenhet gjør at flom, skred eller andre naturskapte hendelser kan utløse uønsket hendelse i virksomheten, skal det også vurderes om slike hendelser kan medføre dominoeffekt i annen nærliggende storulykkevirksomhet.

Til andre ledd:

DSB fatter på vegne av alle tilsynsmyndighetene vedtak om identifikasjon av virksomhet med fare for dominoeffekt.

Til tredje ledd:

Dersom det er fattet vedtak om at det foreligger fare for dominoeffekt, skal virksomhetene gjensidig utveksle relevante opplysninger og dokumentasjon. Hensikten er at virksomhetene skal samordne tiltakene for å redusere fare for dominoeffekt og begrense konsekvensene hvis ulykke med dominoeffekt likevel inntreffer. Sentral dokumentasjon som bør utveksles er:

  • risikovurderinger som omfatter helse, miljø og sikkerhet
  • sikkerhetsrapport eller melding
  • beredskapsplan
  • erfaringer fra egne og felles øvelser
  • informasjon om inntrufne uønskede hendelser og tilløp til slike

Virksomhetene må sørge for at informasjonen oppdateres og formidles på nytt dersom det skjer endringer av betydning for risiko. Dette gjelder også oppdaterte varslingsplaner. Utveksling av relevante opplysninger må kunne dokumenteres, jf. forskriftens § 4. Samordningen av tiltak bør fremkomme i meldinger, sikkerhetsrapporter, beredskapsplaner og tilsvarende dokumentasjon. Det bør gjennomføres felles øvelser.

Virksomhetene skal samarbeide om å utarbeide informasjonsmateriell i henhold til § 12 og vedlegg V. Det må sikres entydig informasjon til allmennheten om hvordan den skal forholde seg ved en eventuell storulykke for at det ikke skal oppstå tvil om hvordan den enkelte skal opptre. All informasjon om forholdsregler ved en storulykke kan samles i en kortfattet felles brosjyre.

I tillegg til kravene i § 11 første ledd bokstav b, må dominovirksomheter også samarbeide om å informere nød- og beredskapsetatene og kommunen om:

  • hvilke scenarioer som kan medføre dominoeffekt
  • hvilke konsekvenser som totalt kan forventes.

Hensikten er å gi disse etatene tilstrekkelig informasjon om aktuelle situasjoner, slik at de kan ta nødvendige forholdsregler med hensyn til mulig dominoeffekt.

§ 9 Sikkerhetsrapport

Den ansvarlige for sikkerhetsrapportpliktig storulykkevirksomhet skal utarbeide sikkerhetsrapport for å dokumentere at:

a) bestemmelsene i § 4 er oppfylt,
b) mulige scenarioer og risiko for storulykke er identifisert,
c) nødvendige tiltak er gjennomført for å redusere sannsynligheten for at storulykker inntreffer og for å begrense konsekvensene for mennesker, miljø og materielle verdier,
d) tilstrekkelig sikkerhet og pålitelighet er innarbeidet i planlegging, bygging, drift og vedlikehold av anlegg og infrastruktur som kan ha betydning for risikoen for storulykke,
e) det er utarbeidet intern beredskapsplan,
f) tilstrekkelige opplysninger er sendt relevante nød- og beredskapsetater og kommunen som grunnlag for å utforme eksterne beredskapsplaner, og
g) arealplanmyndighetene er meddelt tilstrekkelige opplysninger for å kunne ta beslutning om plassering av nye eller utvikling av eksisterende aktiviteter nær virksomheten.

Sikkerhetsrapporten skal minst inneholde alle opplysningene angitt i § 6 første ledd, vedlegg II og vedlegg III. Den skal navngi eventuelle eksterne bidragsytere som har vært med på å utarbeide rapporten.

Sikkerhetsrapporten skal sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i rimelig tid før det tas farlige kjemikalier inn på anlegget, eller type eller mengde farlige kjemikalier endres slik at virksomheten blir sikkerhetsrapportpliktig.

Sikkerhetsrapporten skal gjennomgås og om nødvendig oppdateres:

a) minst hvert femte år,
b) på virksomhetens initiativ, eller etter krav fra tilsynsmyndighetene dersom det er fremkommet nye opplysninger eller ny kunnskap om risiko og risikostyring, og
c) snarest etter en storulykke eller tilløp til en storulykke.

Sikkerhetsrapporten skal sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap så snart den er oppdatert, og uansett hvert femte år.

Veiledning

Sikkerhetsrapporten skal beskrive virksomheten og det systematiske arbeidet for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker på en slik måte at tilsynsmyndighetene kan se at kravene i §§ 4, 6, 7, 8, 9, 11 og 12 samt vedleggene II, III og IV er ivaretatt. Den ansvarlige skal gi en beskrivelse av relevante prosedyrer, rutiner, risikoanalyser, beredskapsplaner osv., men disse dokumentene skal ikke innsendes i sin helhet. Sikkerhetsrapporten skal gi en så fullstendig beskrivelse av de ulike tema som mulig. Dersom virksomheten ønsker å legge ved dokumenter fra sin internkontroll, bør slike vedlegg begrenses til det absolutt nødvendige.

Kravene til innhold i sikkerhetsrapporten finnes en rekke steder i storulykkeforskriften. I veiledningsteksten for de enkelte paragrafer og vedlegg er det gitt en nærmere beskrivelse av hva som forventes beskrevet i de ulike deler av sikkerhetsrapporten.

For å lette virksomhetenes arbeid med utarbeidelse av sikkerhetsrapport og myndighetenes gjennomgang av denne, er det utarbeidet en temaveiledning som angir hvordan en mulig oppbygging av en sikkerhetsrapport kan være. Hensikten er å sikre at alle tema som skal beskrives i sikkerhetsrapporten kommer med.

Til første ledd:

Til bokstav a)
Se veiledning til § 4.

Til bokstav b)
Sikkerhetsrapporten skal inneholde en kortfattet beskrivelse av aktuelle scenarioer for storulykke i virksomheten med konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. De identifiserte storulykkescenarioene, konsekvensene av disse og sannsynligheten for at de oppstår, samt de identifiserte initierende hendelsene skal dokumenteres slik at de kan brukes til å utarbeide grunnlag for blant annet intern og ekstern beredskapsplanlegging og arealplanlegging. Se også vedlegg II nr. 4 og veiledning til denne.

Til bokstav c)
Dette skal omfatte tiltak for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser oppstår (forebygge) og tiltak for å begrense konsekvensene hvis uønskede hendelser inntrer (skadebegrensende, beredskap). Tiltakene kan også deles inn i organisatoriske (prosedyrer, opplæring, organisering) og tekniske/fysiske tiltak. En nærmere beskrivelse av slike tiltak er gitt i vedlegg II, nr. 5 og 6 og veiledningen til disse.

Til bokstav d)
Sikkerhetsrapporten skal beskrive hvilke valg virksomheten har gjort for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet og pålitelighet.

Til bokstav e)
Virksomheten skal i sikkerhetsrapporten bekrefte at intern beredskapsplan er utarbeidet. Se også vedlegg II nr. 6 og veiledning til denne.

Til bokstav f)
Virksomheten skal i sikkerhetsrapporten bekrefte at tilstrekkelig informasjon er sendt relevante nød- og beredskapsetater og kommunen som grunnlag for å utforme eksterne beredskapsplaner. Dette er viktig for å sikre at det blir utarbeidet eksterne beredskapsplaner som ivaretar håndtering av identifiserte scenarioer i storulykkevirksomheter. Se også veiledningen til § 11 for utdyping av dette.

Til bokstav g)
For å sikre en forsvarlig utvikling i arealbruk rundt storulykkevirksomheten, er det viktig å etablere en dialog mellom arealplanmyndighet og virksomhet. Arealplanmyndighet er normalt kommunen, men også fylkeskommunen eller statlige etater kan være aktuelle. Opplysningene som oversendes arealplanmyndighetene bør inkludere virksomhetens navn, adresse, kartreferanse, hvilke kjemikalier som oppbevares og deres egenskaper, risiko for de ulike scenarioene med spesiell vekt på konsekvenser som kan inntreffe utenfor virksomhetens område. Virksomheten bør også beskrive og gi en vurdering av den risiko annen aktivitet i nærområdet kan bli utsatt for eller som kan påvirke storulykkerisikoen ved virksomheten. Slik annen aktivitet må inkludere nærliggende bedrifter, veier, jernbane, godsterminaler, flyplasser, kjøpesentre, barnehager, sykehjem osv. Virksomheten kan vurdere å oversende de deler av sikkerhetsrapporten som ivaretar den nødvendige informasjonen til arealplanmyndighetene, eventuelt at hele rapporten oversendes.

Sikkerhetsrapporten skal dokumentere at denne informasjonen er meddelt arealplanmyndighetene.

Til andre ledd:

Sikkerhetsrapporten skal navngi relevante organisasjoner som har vært med på å utarbeide rapporten. Med relevante organisasjoner menes eksterne bidragsytere som for eksempel konsulenter.

Til tredje ledd:

Med begrepet rimelig tid menes at det skal sendes sikkerhetsrapport så snart virksomheten har oversikt over de opplysningene som skal inngå i denne. Hensynet bak bestemmelsen er å gi myndighetene tilstrekkelig tid til å vurdere risikoen ved virksomheten, blant annet om det foreligger fare for dominoeffekt. Rapporten behandles av alle aktuelle tilsynsmyndigheter, og virksomheten får en samlet tilbakemelding fra DSB. I vurderingen av hva som er rimelig tid, må det tas hensyn til at myndighetene trenger tid for saksbehandling av rapporten, og at nye anlegg skal ha mottatt en tilbakemelding fra myndighetene før anlegget settes i drift.

Til fjerde ledd:

Ved innsendelse av revidert rapport etter fjerde ledd bokstav a-c, forventes det at virksomheten sender en fullstendig rapport. Ved innsendelse av endret eller revidert sikkerhetsrapport til myndighetene, bør virksomhetene opplyse om endringer eller revideringer som er gjort i den nye sikkerhetsrapporten i forhold til den forrige og tydelig merke av disse i sikkerhetsrapporten.

Rapportpliktige virksomheter skal også oppdatere sikkerhetsrapporten når det skjer endringer i henhold til § 10. Selv om det ikke skjer endringer i virksomheten, skal sikkerhetsrapporten oppdateres minst hvert femte år. Den oppdaterte rapporten skal sendes DSB.

Til bokstav a)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav b)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav c)
Sikkerhetsrapporten skal oppdateres for å trekke lærdom av en storulykke som har skjedd og tilløp til storulykke. Tilløp til storulykke er uhell som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til en storulykke.

§ 10 Endring av storulykkevirksomhet

Dersom en storulykkevirksomhets anlegg, lagringssted, organisasjon, prosess eller farlige kjemikaliers egenskaper, tilstand eller mengde endres på en måte som kan ha betydelig innvirkning på risiko for storulykker, skal den ansvarlige for virksomheten gjennomgå og om nødvendig oppdatere dokumentasjonen etter §§ 4, 6, 7, 9 og vedlegg III. Dette gjelder også endringer som medfører at en meldepliktig virksomhet blir sikkerhetsrapportpliktig eller omvendt.

Den ansvarlige for virksomheten skal informere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om endringene før de foretas.

Veiledning

Endringer som omfattes av denne bestemmelsen, er endringer som kan ha betydelig positiv eller negativ innvirkning på risiko for storulykker. Med endringer skal forstås både organisatoriske og tekniske endringer i virksomheten i tillegg til endringer vedrørende de farlige stoffers egenskaper, tilstand eller mengde. Organisasjonsmessige endringer kan også være endringer som følge av eierskifte.
Ved endringer som nevnt i første ledd plikter virksomheten å gi informasjon til DSB. Denne informasjonen kan gis på følgende måte:

a) som ren informasjon med påfølgende oppdatering av melding eller sikkerhetsrapport
b) som oppdatering av melding eller sikkerhetsrapport.

Endringer skal meddeles DSB før de foretas, slik at myndighetene kan vurdere eventuelt behov for særskilt oppfølging av endringen før denne iverksettes.

§ 11 Beredskapsplaner

Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sørge for at:

a) det blir utarbeidet en intern beredskapsplan som beskriver de tiltakene som skal iverksettes for å begrense konsekvensene av hendelser som kan føre til en storulykke,
b) relevante nød- og beredskapsetater og kommunen får tilstrekkelige opplysninger slik at disse kan utarbeide eksterne beredskapsplaner, og at
c) beredskapsplanen tilpasses virksomhetens art, risiko, størrelse og kompleksitet.

Den ansvarlige for ny storulykkevirksomhet skal innfri forpliktelsene beskrevet i første ledd bokstav a og b i rimelig tid, og senest én måned før driften påbegynnes eller det gjøres endringer i type eller mengde farlige kjemikalier.

Beredskapsplanen skal inneholde opplysningene angitt i vedlegg IV. Den interne beredskapsplanen skal utarbeides i samråd med ansatte i virksomheten og annet personell som er relevant i beredskapssammenheng.

Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at beredskapsplanen blir:

a) øvd og testet årlig. Alle elementer i planen skal være øvd og testet i løpet av en periode på tre år, og
b) gjennomgått årlig og oppdatert ved endringer som har betydning for beredskapen, og uansett oppdatert minimum hvert tredje år. Ved gjennomgangen skal det tas hensyn til relevante endringer i virksomheten eller i berørt beredskapsetat, ny teknisk kunnskap og ny kunnskap om tiltak som må treffes i tilfelle av storulykker.

Den ansvarlige for virksomheten skal umiddelbart iverksette den interne beredskapsplanen dersom det oppstår en storulykke eller en ukontrollert hendelse som med rimelighet kan forventes å føre til en storulykke.

Veiledning

Beredskapsplanen skal ikke sendes tilsynsmyndighetene, med mindre en av myndighetene ber om det. Det må dokumenteres i sikkerhetsrapporten at kravene til beredskap i henhold til vedlegg II punkt 6 og vedlegg III punkt 5 er ivaretatt.

Virksomheter som omfattes av § 8 om dominoeffekt, anbefales å samarbeide om beredskapsplaner for å sikre at kravene i § 8 tredje ledd blir ivaretatt.

Dersom den interne beredskapen er avhengig av ekstern bistand enten fra private eller offentlige beredskapsinstanser, bør dette formaliseres gjennom skriftlige avtaler. Avtalene bør beskrive den bistand som kan forventes i form av personell og materiell og hvilken responstid bistanden vil ha.

Til første ledd:

Til bokstav a)
Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav b)
Eksterne (offentlige) beredskapsplaner skal sikre en forsvarlig og hensiktsmessig involvering av de offentlige beredskapsressursene som for eksempel:

  • brannvesen
  • helsetjeneste (sykehus, ambulansetjeneste, fylkeslege)
  • politi
  • sivilforsvar
  • kommune
  • interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA).

Virksomhetens og myndighetenes beredskapsplaner bør samordnes. Samordningen bør også omfatte samarbeid om varsling, organisering, innsatsplaner og tiltak, beredskapsutstyr og øvelser.

Oppdaterte opplysninger sendes til relevante nød- og beredskapsetater og kommunen. Opplysningene tilpasses det behovet den enkelte myndighet/etat har. Dette kan blant annet omfatte informasjon om virksomhetens beredskap, herunder organisering, varsling, kommunikasjon, aktuelle farlige kjemikalier og deres egenskaper, verneutstyr, virksomhetens eget materiell og personell, kjøreveier, kontaktperson ved ulykke og hvor ytterligere informasjon kan innhentes. For eksempel har brannvesenet behov for å vite hva slags kjemikalier som forekommer og i hvilke mengder og hvor i virksomheten disse håndteres. Helsetjenesten vil ha behov for informasjon om kjemikaliene, gjerne i form av sikkerhetsdatablad. Alle nød- og beredskapsetatene vil kunne ha behov for situasjonsplaner, objektplaner, kart over infrastruktur, mv.

Nød- og beredskapsetatene og kommunen vil kunne orientere nærmere om sine planer og hvilke behov de har for informasjon fra virksomheten. Det er derfor nødvendig at virksomheten inviterer til dialog med nevnte parter.

Til bokstav c)
Sikkerhetsrapportpliktige virksomheter vil normalt ha behov for en mer omfattende beredskapsplan enn meldepliktige.

Til andre ledd:

Ingen utfyllende kommentarer.

Til tredje ledd:

Relevant personell i beredskapssammenheng kan være personell fra underleverandører med langtidsavtaler eller innleide, der disse driver en aktivitet som kan påvirke risiko for storulykke eller er bidragsytere til beredskapen. Det kan også være at personell fra underleverandører eller innleide innehar relevant eller nødvendig kompetanse for å komplettere planen. En beredskapsplan må gjelde for alt relevant personell, uavhengig av om de er fast ansatte eller innleide.

Forøvrig gjelder generelle krav til samordning av HMS-arbeidet som gitt i internkontrollforskriften § 6. For petroleumsanleggene på land under styringsforskriften vil slik samordning blant annet følge av ordningen med påseplikt for operatøren.

Til fjerde ledd:

Til bokstav a)
Personellet må få informasjon og nødvendig opplæring for å kunne gjennomføre planen (se vedlegg III nr. 1). Beredskapen skal som et minimum kunne håndtere de relevante scenarioene beskrevet i vedlegg II nr. 4. Det er viktig at det øves årlig og at alle elementer i planen er øvd og testet i løpet av en periode på tre år, slik at det sikres at planen er hensiktsmessig og at beredskapen fungerer slik den er beskrevet i beredskapsplanen.
Med å øve forstås alle praktiske aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere scenarioene som kan inntreffe. Med testing forstås utprøving av viktige elementer i planen som for eksempel funksjonalitet av kritisk utstyr som vannpumper, brannbil og utleggingssystemer for lenser.

Øvelsene bør blant annet inkludere:

  • varsling
  • evakuering
  • registrering av personell
  • kommunikasjon/samband
  • mønstring av innsatspersonell
  • bekjemping, normalisering og eventuell sanering.

Øvelse og testing av planene bør også inkludere samøvelser med eksterne nød- og beredskapsetater, kommunen og eventuelle nabovirksomheter. Dette vil sikre at interne og eksterne planer er i overensstemmelse og at ansvarsforholdene er klare. Samøvelsene bør også ta utgangspunkt i de relevante storulykkescenarioene.

Ved en ulykke må virksomheten påregne stor pågang av henvendelser fra befolkningen. Virksomheten bør derfor planlegge og øve hvordan pågangen fra publikum håndteres, samt hvordan varsling og informasjon til befolkningen kan gjennomføres for ikke å overbelaste kommunikasjonsnettet.

Dersom beredskapsplaner endres, bør de testes på nytt.

Til bokstav b)
Med gjennomgått forstås en sjekk av at opplysningene i planen er korrekte i henhold til kravene i vedlegg IV. For eksempel kan dette gjelde informasjon om navn knyttet til spesielle funksjoner, telefonnumre og utstyr.

Bakgrunnen for en gjennomgang og oppdatering av beredskapsplanen kan være endringer i virksomheten, ny kunnskap og nye erfaringer om beredskap og håndtering av hendelser. Det må være rutiner for regelmessig oppdatering av blant annet varslingslister for å sikre at disse til enhver tid er korrekte.

§ 12 Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak

Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal sikre at de opplysningene som er angitt i vedlegg V til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for allmennheten, også elektronisk.

Den ansvarlige for en sikkerhetsrapportpliktig virksomhet skal i tillegg:

a) regelmessig informere alle personer som kan bli berørt av en storulykke. Informasjonen skal gi tydelige og forståelige opplysninger om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd i tilfelle av en storulykke. Informasjonen skal gis uoppfordret og i best egnet form, og skal minst inneholde det som er angitt i vedlegg V. Informasjonen skal også gis til alle nærliggende virksomheter, de ansvarlige for alle nærliggende bygninger og områder med offentlig ferdsel, herunder barnehager, skoler og sykehus. Det skal sikres at informasjonen gjennomgås periodevis og oppdateres om nødvendig. Informasjonen skal gis minst én gang hvert femte år.

b) på forespørsel, gjøre sikkerhetsrapporten tilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder ikke for informasjon i sikkerhetsrapporten:

  1. som det er påkrevd å hemmeligholde fordi offentlighet vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger, utsette enkeltpersoner for fare eller lette gjennomføring av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller som er truet av utryddelse
  2. som angår tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.

Dersom sikkerhetsrapporten inneholder informasjon som kan unntas i henhold til andre ledd bokstav b, skal den øvrige informasjonen gjøres tilgjengelig i en endret sikkerhetsrapport. En slik endret sikkerhetsrapport skal sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Veiledning

Generelt:

Plikten i første ledd gjelder alle storulykkevirksomheter. Virksomhetene må være bevisste på at de i informasjonen til allmennheten ikke gir ut informasjon som av sikringshensyn ikke bør være allment tilgjengelig, slik at det legges til rette for gjennomføring av straffbare handlinger.
Informasjonen skal være tilgjengelig på virksomhetens internettside, og skal også sendes ut på forespørsel.

Til andre ledd:

Til bokstav a)
Sikkerhetsrapportpliktige virksomheter må sørge for at informasjonen fremstilles på en hensiktsmessig måte og distribueres til de som kan bli berørt av en eventuell storulykke. Informasjonen må utformes slik at den ikke blir forvekslet med uadressert post som allmennheten kan reservere seg mot. For å sikre at informasjonen også når fram til institusjoner som sykehus, barnehager og skoler, må informasjonen gis direkte til disse, i tillegg til kommuneadministrasjonen. Det er ikke tilstrekkelig kun å legge ut informasjon på virksomhetens internettside.

Forskriften stiller ikke konkrete krav til utstrekning av området hvor informasjonen skal distribueres. Risikoanalysens beskrivelse av verste fall-scenario bør legges til grunn for fastsettelse av distribusjonsområde. Når det gjelder forurensning til vann og luft, bør det tas hensyn til at mange kan bli berørt, selv om allmennheten ikke vil være i direkte fare. Informasjonen skal distribueres til grunneiere i de tilfeller der naturområder kan bli berørt av en storulykke.

Forskriften stiller ikke krav til hvilken form informasjonen skal ha, jf. formuleringen «... best egnet form». Hvordan informasjonen skal utformes, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan være nyttig å samrå seg med kommunale myndigheter og nød- og beredskapsetatene. Faguttrykk som ikke er allment kjent i befolkningen, bør unngås. Det anbefales bruk av illustrasjoner for å synliggjøre risiko, fareavstander og mulige konsekvenser.

Undersøkelser har vist at informasjon som kort og presist beskriver hvordan befolkningen skal forholde seg i en nødsituasjon, blir tatt vare på og husket. Det kan derfor være hensiktsmessig å dele informasjonen i to:

  • samle alle forholdsregler ved en storulykke i en kortfattet brosjyre, gjerne på et laminert ark
  • en mer utfyllende informasjon om virksomheten, jf. øvrige punkter i vedlegg V.

Eksempler på momenter som bør tas med under forholdsregler ved en storulykke er:

  • varslingssignaler og/eller hvordan befolkningen vil bli varslet
  • hvordan forholde seg ved varsel om man er ute eller inne
  • kort beskrivelse av hvilke kjemikalier som representerer risiko og hvilke konsekvenser som kan forventes på mennesker og miljø.

På forsiden av informasjonsmateriellet bør det klart fremgå at det inneholder viktige opplysninger til befolkningen i tilfelle en storulykke. Bruk av bilder som ufarliggjør virksomheten kan derfor virke mot sin hensikt da dette kan oppfattes som reklame og dermed bli kastet uten at det er lest.

I tillegg til trykt materiell og materiell tilgjengelig på internett, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre nabomøter hvor befolkningen inviteres til virksomheten. Befolkningen har da mulighet til å stille spørsmål direkte. Slike møter kan også tilpasses spesielle målgrupper med særskilte behov for informasjon.

Til bokstav b) og tredje ledd
I henhold til bokstav b kan allmennheten henvende seg til virksomheten for å få innsyn i sikkerhetsrapporten. Hvilken informasjon som kan unntas fra innsyn er angitt i bestemmelsen. Det er bare den informasjonen som følger av bokstav b som kan unntas fra innsyn. Den øvrige informasjonen i sikkerhetsrapporten skal gjøres tilgjengelig i en endret sikkerhetsrapport, jf. § 12 tredje ledd. Endret sikkerhetsrapport skal sendes til DSB i tillegg til fullstendig sikkerhetsrapport i medhold av § 9.

Allmennheten har i tillegg adgang til å be om innsyn i sikkerhetsrapporter hos myndighetene i henhold til offentleglova.

§ 13 Opplysninger som storulykkevirksomheten skal fremlegge for tilsynsmyndighetene etter en storulykke

Den ansvarlige for storulykkevirksomheten skal så snart som praktisk mulig etter at en storulykke har inntruffet, underrette tilsynsmyndighetene. Den ansvarlige skal også underrette tilsynsmyndighetene om ulykkeshendelser og tilløp til ulykkeshendelser som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til storulykke. Underretningen skal skje i overensstemmelse med de krav som er stilt av de enkelte tilsynsmyndigheter.

Den ansvarlige skal, så snart som mulig etter at underretning om storulykken er gitt, gi supplerende informasjon til tilsynsmyndighetene om:

a) omstendighetene ved ulykken,
b) farlige kjemikalier som er involvert,
c) opplysninger om ulykkens konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier, og om
beredskapstiltak som er iverksatt.

Den ansvarlige for virksomheten skal snarest mulig etter en storulykke utarbeide en rapport til tilsynsmyndighetene som beskriver:

a) direkte og bakenforliggende årsaker til storulykken,
b) tiltak som er iverksatt for å redusere konsekvensene av ulykken på kort og lang sikt, og
c) tiltak som er iverksatt for å unngå at en slik ulykke oppstår igjen.

Dersom videre undersøkelser avdekker forhold som endrer opplysninger og konklusjoner i rapporten, plikter den ansvarlige for virksomheten å oppdatere rapporten.

Veiledning 

Varsling til nød- og beredskapsetatene omfattes ikke av den underretnings- og meldeplikt som omtales i denne bestemmelsen. Varslingsrutiner må være beskrevet i beredskapsplanen. Varsling skal alltid foretas først. Deretter skal tilsynsmyndighetene underrettes om storulykken.

En storulykke er definert som en hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. En slik hendelse kan for eksempel være et utslipp, en brann eller en eksplosjon.

Storulykkevirksomheten plikter også å underrette tilsynsmyndighetene om alvorlige hendelser og tilløp til slike som kunne ha utviklet seg til en storulykke. Dette omfatter hendelser som virksomheten oppfatter å ha potensial for å utvikle seg til en storulykke. Ulykkeshendelser og tilløp til ulykkeshendelser som anses for å være av særskilt interesse for forebygging av storulykker og begrensning av deres konsekvenser, bør meldes til tilsynsmyndighetene. Tilsynsmyndighetene kan be om utfyllende opplysninger om hendelsen.

I forbindelse med gransking av storulykker anbefales det at virksomheten gjennom bruk av systematisk granskingsmetodikk identifiserer læringsmomenter på ulike nivåer og for ulike prosesser i virksomheten. Det anbefales også bruk av aktiv og systematisk erfaringsoverføring fra sammenliknbare storulykker nasjonalt og internasjonalt.

Ved storulykke skal storulykkevirksomhetene ta kontakt med tilsynsmyndighetene i tre faser:

Fase 1 – Umiddelbar underretning om storulykke:
I bestemmelsens første ledd kreves det at tilsynsmyndighetene skal underrettes så snart som praktisk mulig. Underretning skal gis etter at nød- og beredskapsetatene er varslet og det er rimelig klart at den uønskede hendelsen kan få et omfang som kan karakteriseres som storulykke. Denne første underretningen behøver ikke å inneholde detaljer om hva som er i ferd med å utvikle seg. Rutiner for denne første underretningen skal være innarbeidet i beredskapsplanen etter § 11.

Følgende tilsynsmyndigheter skal underrettes når hendelsen berører vedkommende myndighets ansvarsområde:

  • Miljødirektoratet
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Arbeidstilsynet (det aktuelle regionskontor)
  • Petroleumstilsynet

Underretning til tilsynsmyndighetene i denne første fasen har som mål å informere myndighetene om ulykkens karakter, antatt omfang og mulige konsekvenser.

Fase 2 – Supplerende informasjon om storulykken:
Storulykkevirksomheten skal gi tilsynsmyndighetene ytterligere informasjon om ulykken så snart virksomheten har fått bedre oversikt over denne, selv om ulykken ikke er brakt under kontroll.
Bestemmelsens tredje ledd angir hva informasjonen bør inneholde. Slik informasjon kan gis telefonisk, på e-post eller på annen måte.

Fase 3 – Skriftlig rapport om storulykken:
Bestemmelsens fjerde ledd pålegger storulykkevirksomheten å utarbeide en rapport om ulykken, og sende denne til tilsynsmyndighetene.

Denne rapporten skal være skriftlig og fremlegges når virksomheten har fått rimelig oversikt over årsaken til ulykken. I rapporten må det beskrives både direkte og bakenforliggende årsaker til storulykken, omfanget, konsekvenser og hvilke tiltak storulykkevirksomheten vurderer som nødvendige for å redusere konsekvensene på kort og lang sikt. I rapporten må det beskrives hvilke tiltak som må iverksettes for å forebygge slike hendelser og de opplysninger som er nevnt i § 13 fjerde og femte ledd.

Dersom undersøkelser avdekker forhold som endrer opplysninger og konklusjoner i rapporten, sendes en oppdatert rapport til tilsynsmyndighetene når endringene er vesentlige.

Tilsynsmyndighetene for storulykkeforskriften kan i henhold til annet regelverk ha stilt ytterligere krav og kriterier for varsling av, og melding om ulykker.

Storulykker som blir meldt til myndighetene blir i samsvar med krav i Seveso III-direktivet rapportert til EU-kommisjonen.

§ 14 Pålegg og tvangsmulkt

Dersom en storulykkevirksomhet ikke leverer melding etter § 6 eller sikkerhetsrapport etter § 9 eller opplysningene eller dokumentasjonen er mangelfull, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gi pålegg og ilegge tvangsmulkt dersom virksomheten ikke etterkommer pålegget.

Veiledning

Bestemmelsen har til hensikt å sikre at en virksomhet fremlegger tilfredsstillende melding eller sikkerhetsrapport etter § 6 eller § 9. DSB er i slike saker gitt vedtakskompetanse på vegne av alle tilsynsmyndighetene. Bruk av pålegg og tvangsmulkt forutsetter at tilsynsmyndighetene er enige. Bestemmelsen kan være aktuell å bruke når en virksomhet ikke har levert melding eller sikkerhetsrapport eller denne er mangelfull, og virksomheten ikke etterkommer tilsynsmyndighetenes krav om å levere en tilfredsstillende melding eller rapport i henhold til fastsatte frister.

§ 15 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft 1. juli 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. juni 2005 nr. 672.

Fristen for å møte nye krav i forskriften er 1. juni 2017 for alle virksomheter som har vært underlagt forskrift 17. juni 2005 nr. 672.

Virksomheter som ved ikrafttredelsen av forskriften blir storulykkevirksomhet, skal innen 1. juni 2017:

a) levere melding etter § 6 eller sikkerhetsrapport etter § 9 til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
b) utarbeide strategi etter § 7, og
c) utarbeide intern beredskapsplan etter § 11.

Veiledning

Den generelle fristen for å etterkomme nye krav i forskriften, er 1. juni 2017. Dette gjelder uansett om virksomheten for første gang blir definert som storulykkevirksomhet ved forskriftens ikrafttredelse, eller om den var omfattet av forskrift 17. juni 2005 (tidligere storulykkeforskrift). Med dette forstås følgende:

  • Storulykkevirksomheter som har levert melding før 1. juni 2012 skal innen 1. juni 2017 levere oppdatert melding etter § 6 til DSB.
  • Storulykkevirksomheter som har levert melding eller sikkerhetsrapport etter 1. juni 2012 skal levere oppdatert melding eller sikkerhetsrapport 5 år fra dato for siste melding eller sikkerhetsrapport til DSB, eller før dette ved endringer jf. § 10.
  • Storulykkevirksomheter som ved ikrafttredelsen av forskriften går fra å være meldepliktig etter § 6 til å bli sikkerhetsrapportpliktig etter § 9 på grunn av endringer i forskriftens vedlegg I, skal innen 1. juni 2017 levere sikkerhetsrapport etter § 9.

En storulykkevirksomhet som ikke endrer status ved ikrafttredelse av ny forskrift, skal sende inn oppdatert melding eller sikkerhetsrapport i samsvar med § 6 eller § 9 i forskriften. Med endret status menes endring fra meldepliktig til sikkerhetsrapportpliktig virksomhet eller omvendt.

Vedlegg I

Farlige kjemikalier (PDF)

Vedlegg II

Minstekrav til opplysninger i sikkerhetsrapporten omhandlet i § 9 (PDF)

Vedlegg III

Krav til storulykkevirksomhetens styringssystem og organisering for å forebygge og begrense storulykker

Den ansvarlige for virksomheten skal etablere et styringssystem som skal være tilpasset virksomhetens identifiserte risiko for storulykker, organisasjonens kompleksitet og virksomhetens aktiviteter. Det skal omfatte organisasjonsstruktur, ansvarsforhold, prosedyrer, praksis, prosesser og ressurser for å etablere, gjennomføre og vedlikeholde strategien for forebygging og begrensing av storulykker, jf. § 7.

Virksomhetens styringssystem skal omfatte:

1. Organisasjon og personell:

1.1 oversikt over organisasjonen, oppgaver og ansvarsområder for det personellet – både egne ansatte, innleide og underleverandører – som skal forebygge og begrense storulykker på alle nivåer i organisasjonen,
1.2 identifikasjon av dette personellets opplæringsbehov og gjennomføring av nødvendig opplæring,
1.3 tiltak for å øke bevisstheten om betydningen av kontinuerlige forbedringer, og
1.4 hvordan personellet involveres i nr. 1.1 til 1.3 ovenfor.

2. Identifikasjon og vurdering av risiko for storulykke: prosedyre for å identifisere, vurdere sannsynlighet for og konsekvens av mulige storulykker ved normal og unormal drift. Prosedyren skal beskrive planlegging, gjennomføring og hvordan resultatene fra risikovurderingene brukes i storulykkearbeidet.

3. Driftskontroll: prosedyrer og instrukser for sikker drift, herunder tilstandskontroll og vedlikehold av anlegg, prosesser og utstyr samt håndtering av alarmer og midlertidig driftsstans. 
Det skal tas hensyn til beste praksis for å:
3.1 overvåke og kontrollere driften og anleggets tilstand for å unngå systemsvikt,
3.2 håndtere risiko forbundet med økende alder på utstyret i virksomheten,
3.3 forebygge og redusere korrosjon, og
3.4 iverksette egnede oppfølgingstiltak og eventuelle nødvendige mottiltak.

4. Styring av endringer: prosedyrer og instrukser for å planlegge, gjennomføre og dokumentere alle typer endringer i storulykkevirksomheten, både endringer i organisasjon og bemanning, eksisterende anlegg og prosesser, og utforming av nye anlegg og prosesser.

5. Beredskapsplanlegging: prosedyrer og instrukser for å redusere konsekvensene av mulige storulykker, og for å utarbeide, vedlikeholde, øve og teste beredskapsplanen for å møte slike hendelser.

6. Evaluering: jevnlig tilsyn med iverksetting og bruk av styringssystemets krav, målsetninger, prosedyrer og instrukser samt strategi for å forebygge og begrense storulykker. Evalueringen skal inkludere rutiner for å iverksette korrigerende tiltak ved avdekking av avvik. Prosedyrer og instrukser skal omfatte virksomhetens system for:
6.1 intern og ekstern rapportering av storulykker eller nestenulykker, og
6.2 gransking og oppfølging av hendelser, også med bakgrunn i erfaringer fra tidligere hendelser.

7. Ledelsens gjennomgåelse: systematisk overvåking av styringssystemet og strategi for å forebygge og begrense storulykker for å sikre at disse er egnet og fungerer som forutsatt og at de oppdateres ved behov. Ledelsens gjennomgåelse, med analyser og vurdering av tiltak, skal dokumenteres.

Veiledning til vedlegg III

Krav til storulykkevirksomhetens styringssystem og organisering for å forebygge og begrense storulykker

Generelt:

Det systematiske arbeidet etter denne forskriften bør baseres på en styringssløyfe som omfatter:

  • etablering av en målsetting for å forebygge og begrense storulykker
  • utarbeiding av en strategi for å oppnå målene
  • etablering av rutiner for å gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i strategien
  • gjennomføring av aktivitetene
  • kontroll av resultatet av aktivitetene mot strategien og målene
  • vurdering og iverksettelse av eventuelle korrigerende tiltak.

For virksomheter som i henhold til internkontrollforskriften eller styringsforskriften har etablert et velfungerende og systematisk HMS-arbeid, vil en stor del av de tiltak som er nødvendig for å etablere et styringssystem for å forebygge og begrense storulykker allerede være ivaretatt. Vær oppmerksom på at detaljeringsgraden og ordlyden på kravene kan variere noe mellom storulykkeforskriften og internkontrollforskriften/styringsforskriften, men at prinsippene er de samme.

Til første ledd:

Ingen utfyllende kommentarer

Til andre ledd:

Veiledningen til de enkelte underpunktene nedenfor er ikke å betrakte som en uttømmende oversikt.

Til nr. 1. Organisasjon og personell

  • Styringssystemet må klargjøre roller, ansvar og myndighet for aktiviteter som inngår i det systematiske HMS-arbeidet. Dette gjelder blant annet ansvar for å: utvikle og iverksette HMS-arbeidet
  • kartlegge og vurdere risiko og iverksette tiltak i samsvar med virksomhetens overordnede mål
  • identifisere og registrere mangler/avvik og følge opp med korrigerende og forbedrende tiltak
  • håndtere nød- og ulykkessituasjoner
  • identifisere opplæringsbehov, gjennomføre opplæring og evaluere effekten av denne
  • evaluere og vurdere styringssystemet og rapportere til ledelsen

Virksomheten bør sørge for at de ansatte og eventuelt innleid personell og underleverandører er engasjert, både i forbindelse med å utarbeide styringssystemet og gjennomføring av det. Virksomheten bør etablere og iverksette rutiner som sikrer at opplæringsbehov blir kartlagt, gjennomført og vurdert regelmessig. Virksomheten må forsikre seg om at rutiner for å gjennomføre opplæring omfatter både drifts- og beredskapspersonell. Videre må virksomheten sørge for at innleide og underleverandører får den nødvendige informasjon og opplæring. Det er viktig både for å gjøre dem oppmerksom på relevante farer, og for å sikre at de etterlever virksomhetens rutiner.

Til nr. 2. Identifikasjon og vurdering av risiko for storulykker
Virksomheten må etablere og iverksette prosedyrer for systematisk å identifisere og vurdere risiko som måtte oppstå som et resultat av aktivitetene, samt fra kjemikalier og materialer som håndteres eller produseres i forbindelse med dem. Det bør også foreligge prosedyrer for vurdering og gjennomføring av tiltak for å forebygge hendelser og for å begrense konsekvensene av dem.

Virksomheten velger selv metode for risikovurdering tilpasset sine aktiviteter og risikoer. NS 5814-2008 Krav til risikovurderinger kan for eksempel benyttes.

Det bør også tas hensyn til erfaring fra drift, tidligere tilløp, hendelser og ulykker både i virksomheten og tilsvarende virksomheter, og fra tidligere gjennomganger og egenkontroll.
Merk at risikoanalysene som gjennomføres bør gi virksomheten grunnlag for å gi en presentasjon av scenarioene for storulykke som beskrevet i vedlegg II nr. 4 og veiledningen til denne.

Til nr. 3. Driftskontroll
Prosedyrene bør omfatte:

  • utprøving, testing og oppstart
  • alle faser av normal drift inkludert daglig vedlikehold og inspeksjon
  • oppdagelse av, og respons på avvik fra normale driftsforhold
  • planlagt eller akutt periodisk driftsstans
  • midlertidige eller spesielle operasjoner, inkludert planlagt vedlikehold
  • nødoperasjoner
  • nedstengning, nøytralisering og avvikling

Sikker arbeidspraksis bør defineres for alle aktiviteter som er relevante for driftssikkerheten.

Til nr. 4. Styring av endringer
Prosedyrene bør omfatte:

  • definisjon av hva som utgjør en endring
  • hvem som godkjenner endringen
  • identifikasjon og eventuell analyse av mulige konsekvenser i forbindelse med endringen
  • vurdering og iverksetting av nødvendige tiltak, inkludert informasjon og opplæringsbehov, samt nødvendige endringer i prosedyrer
  • styring av gjennomføringen av endringen
  • etablering og iverksetting av tilpassede kontrollprosedyrer etter endring, samt korrigerende mekanismer og etterfølgende overvåkning.

Til nr. 5. Beredskapsplanlegging
Beredskapen bør være basert på en analyse av relevante storulykkescenarioer og det bør etableres rutiner som sikrer at erfaringer etter storulykker, tilløp til storulykker og øvelser inkluderes i beredskapsplanen etter behov, se § 11 og vedlegg IV. Ved endringer i beredskapsplaner bør opplæring vurderes på nytt. Styringssystemet bør ivareta at felles opplæring med eksterne nød- og beredskapsetater vurderes i tilfeller der det stilles store krav til samordning av innsatsen ved en storulykke.

Til nr. 6. Evaluering
Kravet innebærer at det skal utføres aktiviteter for å evaluere om styringssystemet fungerer etter hensikten. Slike aktiviteter kan for eksempel være: avviksbehandling, inspeksjoner og internrevisjoner.

Til nr. 7. Ledelsens gjennomgåelse
Ledelsens gjennomgåelse bør sikre at prosessene og prosedyrene som er etablert, er egnet for formålet, blir utført som beskrevet, og at resultatene er i samsvar med de mål som er satt. Denne gjennomgåelsen kommer i tillegg til det jevnlige tilsynet som gjøres. Som en del av gjennomgåelsen, bør øverste ledelse jevnlig vurdere om styringssystemet er hensiktsmessig for å oppfylle virksomhetens strategi og målsettinger. Dette bør også omfatte en vurdering av om de overordnede målene bør endres.

Tilsyn som gjennomføres av eller på vegne av tilsynsmyndighetene, erstatter ikke virksomhetens eget ansvar for å sikre at nødvendig overvåkning og gjennomgåelse av styringssystemet gjennomføres.

Vedlegg IV

Innhold i beredskapsplanen

Beredskapsplanen skal minst inneholde:

1. Navn eller stillingsbetegnelse på de personer som har fullmakt til å iverksette umiddelbare tiltak og den som har ansvar for samordning av den konsekvensreduserende innsatsen ved virksomheten.

2. Navn eller stillingsbetegnelse på den som har ansvar for kontakt med relevante nød- og beredskapsetater.

3. Beskrivelse av:

3.1 tiltak som skal treffes for å få kontroll over identifiserte storulykkescenarioer og begrense konsekvensene av disse,

3.2 personell, materiell og utstyr som er tilgjengelig, herunder også personlig verneutstyr,

3.3 hvordan personer som kan bli berørt vil bli varslet, og hvordan disse skal forholde seg ved varsling,

3.4 varsling til eksterne nød- og beredskapsetater. Beskrivelsen skal angi de opplysningene som skal tas med i den første meldingen og rutiner for formidling av mer detaljerte opplysninger etter hvert som de foreligger. Varslingen skal angi hvordan de som kan bli berørt av hendelsen skal forholde seg og hvordan de vil bli holdt informert. Varslingen skal også angi relevant informasjon for nød- og beredskapsetatenes innsats herunder hvilke kjemikalier og mengder som er involvert, deres farlige egenskaper, verneutstyr, tiltak virksomheten har iverksatt, behov for bistand og hvordan situasjonen antas å utvikle seg,

3.5 hvordan miljøet blir renset og rehabilitert etter en storulykke, og

3.6 rutiner for bistand til eksterne nød- og beredskapsetater når hendelsen får konsekvenser utenfor egen virksomhet.

Veiledning til Vedlegg IV

Innhold i beredskapsplanen

Beredskapsplanen må tilpasses virksomhetens art, risiko, størrelse og kompleksitet. Ved utarbeidelse av beredskapsplanen er det også viktig å se på krav til beredskapsplaner i hjemmelsregelverket til storulykkeforskriften.

Kravene til beredskapsplaner omfatter både beredskapsplanlegging og iverksetting av beredskapsplanen ved en ulykke.

Til nr. 1:
Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 2:
De relevante nød- og beredskapsetater er de som har ansvar for det offentliges håndtering av storulykker som oppstår i virksomhetene.

Til nr. 3:
Til nr. 3.1
Beredskapsplanen bør inneholde nødvendige detaljer for varsling, mobilisering, evakuering, redning, bekjempning, sanering og normalisering for mulige uønskede hendelser. Den skal gi informasjon om hvordan den enkelte medarbeider bør reagere, hvordan virksomheten skal håndtere situasjonen og hvordan den skal assistere og samarbeide med nød- og beredskapsetatene. Videre bør beredskapsplanen inneholde detaljer om hvordan virkningen av ulykken best mulig kan begrenses, både innenfor og utenfor virksomhetens område.

Til nr. 3.2
Beskrivelsen av interne og eksterne ressurser som kan mobiliseres, skal omfatte tilgjengelige ressurser, ikke en oversikt over mulige ressurser.

Til nr. 3.3
Varsling av personell inne på virksomheten skal beskrives i beredskapsplanen. Det er politiets ansvar å varsle personer utenfor virksomheten som kan bli berørt. Bedriftens beredskapsplaner bør omfatte forslag til hvilke forholdsregler tredjeperson skal ta.

Til nr. 3.4
Beredskapsplanen må blant annet inneholde en beskrivelse av hvilke rutiner virksomheten har for varsling til politi, brannvesen og helsetjeneste samt avtalt oppgavefordeling mellom virksomheten og nød- og beredskapsetater. Varslingen må inneholde relevant informasjon for den enkelte nød- og beredskapsetat. Varslingen til brannvesenet må inneholde relevant informasjon om hendelsen, inkludert informasjon om kjemikalier som er involvert og om eventuelle spesielle forholdsregler som bør tas. Varsling til helsetjenesten må i tillegg inkludere omfang av eventuelle personskader.

Relevant informasjon må være kortfattet og begrenset til hva bedriften allerede vet, for eksempelstatus for uhellet, hva bedriften har igangsatt, hvilken bistand som trengs og viktig utstyr/verneutstyr beredskapsetaten må medbringe. Varslingen må skje uten at innsatsen forsinkes.

Til nr. 3.5
Ingen utfyllende kommentar.

Til nr. 3.6
Rutiner for bistand til eksterne nød- og beredskapsetater bør utarbeides i samarbeid med disse.

Vedlegg V

Opplysninger som skal meddeles allmennheten i henhold til § 12 første ledd og andre ledd bokstav a

Del 1 Storulykkevirksomheten skal opplyse om:

  1. virksomhetens navn, besøksadresse og internettadresse,
  2. at virksomheten er omfattet av storulykkeforskriften, og at melding i henhold til § 6 nr. 1 eller sikkerhetsrapport i henhold til § 9 nr. 1 er oversendt tilsynsmyndighetene,
  3. de aktiviteter som finner sted i virksomheten i form av en enkel redegjørelse,
  4. de vanlige navn på kjemikalier som forekommer i virksomheten, og som vil kunne føre til en storulykke. For de farlige kjemikaliene omfattet av vedlegg I del 1 kan fellesnavnene eller den allmenne fareklassifisering angis. Det skal gis en lett forståelig angivelse av kjemikalienes viktigste farlige egenskaper,
  5. hvordan de som kan bli berørt av en storulykke vil bli varslet, hvordan de skal forholde seg ved en storulykke eller hendelse som kan føre til storulykke, og hvordan de kan få tilgang til slike opplysninger elektronisk,
  6. hvor ytterligere opplysninger kan innhentes, og om at
  7. informasjon om tilsyn med virksomheten etter storulykkeforskriften kan innhentes fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Del 2 Sikkerhetsrapportpliktig virksomhet skal i tillegg gi:

  1. generelle opplysninger om fare for storulykker, herunder deres mulige virkninger for mennesker, miljø og materielle verdier,
  2. en kort beskrivelse av de viktigste typer av scenarioer for storulykke og hvilke tiltak som treffes for å håndtere disse,
  3. bekreftelse på at virksomheten har plikt til å treffe egnede konsekvensreduserende tiltak på virksomhetens område, herunder stå i kontakt med nød- og beredskapsetatene og kommunen, med sikte på å bekjempe storulykker og redusere virkningene av dem mest mulig, og
  4. henvisning til at offentlige instanser har utarbeidet eksterne beredskapsplaner for å møte enhver virkning av storulykker utenfor virksomhetens område. Opplysningene skal omfatte oppfordring om å etterkomme alle instrukser og henstillinger fra innsatsledelsen i tilfelle av en storulykke.

Veiledning til Vedlegg V

Opplysninger som skal meddeles allmennheten

Til Del 1 Storulykkevirksomheten skal opplyse om:

Til nr. 1
Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 2
Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 3
Redegjørelsen bør inkludere prosesser, lagring og intern transport. Aktiviteten bør beskrives utover det å angi navnet på bransjen som petrokjemisk, raffineri, o.l. En skisse over virksomheten med angivelse av de viktigste aktivitetene bør vurderes.

Til nr. 4
Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 5
Det bør fremgå:

  • hvem som er ansvarlig for varsling eller som har rett til å beslutte varsling
  • hvilke varslingsmetoder som er tilgjengelige; tyfon, sirener, lys og andre varslingssystemer, radio og telefon, og andre medier som for eksempel politiets høyttalere. Denne informasjonen bør være spesifikk, inkludert type signal, reserverte radiofrekvenser og spesielle telefonnumre
  • at det er etablert samarbeid med politi eller andre eksterne etater om varsling og informasjonsformidling
  • hvordan varslingssystemet testes.

Opplysninger om hvilke tiltak allmennheten bør treffe i tilfelle av en storulykke bør være så enkle som mulig for å bli forstått og husket. De bør være basert på alle aktuelle storulykkescenarioer, ikke bare de mest sannsynlige.

Til nr. 6
Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 7
Ingen utfyllende kommentarer.

Til Del 2 Sikkerhetsrapportpliktige virksomheter skal i tillegg gi følgende opplysninger:

Til nr. 1 og nr. 2
Mulige storulykkescenarioer må beskrives og det kan med fordel benyttes illustrasjoner eller kartverk som synliggjør mulige konsekvenser for mennesker, ytre miljø og materielle verdier. Det er ikke tilstrekkelig å kun beskrive de mest sannsynlige scenarioene. Scenarioer som ikke berører omgivelsene utenfor virksomheten, skal også tas med.

Bruk av tallverdier for å beskrive sannsynlighet for en storulykke bør unngås. Det bør tilstrebes å beskrive sannsynlighet i form av antall hendelser pr. tidsenhet (for eksempel en hendelse hvert 100. år) eller for et angitt antall virksomheter over en tidsperiode (for eksempel en hendelse hvert 10. år i en tilsvarende virksomhet i Norge).

Også scenarioer som ikke medfører direkte fare for befolkningen, men som kan sanses bør inkluderes. Dette for å unngå tvil om et gitt scenario medfører fare eller ikke for befolkningen. Dette kan også inkludere scenarioer som kan medføre ulemper for befolkningen som for eksempel stenging av vei eller blokkering av sjø ved bruk av lenser.

Til nr. 3
Til informasjon nevnes at forurensningsloven gir virksomhetene plikt til å ha tiltak utenfor virksomhetens område.

Til nr. 4
Med eksterne beredskapsplaner menes offentlige beredskapsplaner som er utarbeidet for å bistå ved hendelser.

Lukk