Temaveiledning om risikovurdering av uønskede tilsiktede handlinger med farlig stoff

Innledning

Om veiledningen

Denne veiledningen er utarbeidet av Norconsult for DSB. DSB anbefaler virksomheter å benytte veiledningen i sitt arbeid med risikovurdering av uønskede villede handlinger knyttet til farlig stoff. Intensjonen er at veiledningen skal være et godt hjelpemiddel for alle virksomheter som håndterer farlig stoff, uavhengig av mengde og type farlig stoff, for å oppfylle krav til å utarbeide slik risikovurdering. DSB har identifisert et behov for en slik veiledning gjennom erfaringer fra tilsyn og henvendelser.

Formålet med veilederen er at virksomhetene skal bli i bedre stand til å hindre at farlig stoff misbrukes til kriminelle handlinger. Hovedfokus er hvordan farlig stoff kan komme på avveie eller misbrukes på stedet – hva må virksomhetene vurdere?

Veiledningen er utarbeidet med tanke på hva som er "best practice" nå. Den er ikke knyttet til en spesiell standard, men har elementer fra både Norsk Standard NS 5832 om sikringsrisikoanalyse og fra forslaget til revisjon av Norsk Standard NS 5814 om risikovurderinger.

Dette er en første veiledning knyttet til risikovurdering av uønskede villede handlinger på farlig stoff området. DSB vil revidere veiledningen når erfaringer viser at det er hensiktsmessig og ved øvrige behov.

Det har vært et ønske å lage en praktisk og brukervennlig veileder for alle typer virksomheter som håndterer farlig stoff. Spesielt store og komplekse virksomheter bør vurdere om de i tillegg må gjøre vurderinger utover det veilederen beskriver. 

Bakgrunn, formål og sentrale begreper

Denne temaveiledningen beskriver hvordan din virksomhet kan vurdere risiko for uønskede tilsiktede handlinger rettet mot håndtering av farlig stoff. Alle som håndterer farlig stoff er pålagt å utføre en slik vurdering. Dette følger av krav i brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter, se vedlegg 1.

Sentrale begreper blir forklart der de omtales første gang. Vi har valgt å bruke et enkelt språk og viser til lover og forskrifter ved behov for presiseringer.

Med farlig stoff menes stoffer som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Slike stoffer er blant annet eksplosiver, brannfarlige væsker og gasser, oksiderende stoff, trykksatt stoff, utgangsstoffer for eksplosiver og giftig stoff med innåndingsfare.

Med håndtering menes enhver omgang med farlig stoff, herunder produksjon, oppbevaring, behandling, transport, lasting, lossing, erverv, handel, import, eksport, bruk og tilintetgjøring. Dette betyr at også de som selger farlig stoff uten selv å lagre eller på annen måte ha fysisk kontakt med stoffet, er omfattet av kravet om å gjennomføre en sikringsrisikovurdering.

Med sikring mener vi å beskytte farlig stoff mot handlinger utført av en trusselaktør. Eksempler på tilsiktede (villede og overlagte) handlinger med bruk av farlig stoff er:

• tyveri for å fremme trusler og krav, eller for å skape frykt
• anslag mot et menneske eller en gruppe mennesker
• skadeverk mot virksomheten eller viktige samfunnsfunksjoner
• utslipp av giftig stoff med innåndingsfare for å skade mennesker
• brannstiftelse eller å utløse eksplosjon som skader mennesker
• tilegne/erverve farlig stoff på ulovlig vis for å misbruke stoffet.

I denne veilederen omtaler vi risikovurdering av uønskede tilsiktede handlinger med farlig stoff som sikringsrisikovurdering.

Din virksomhet må ha kunnskap om de farlige egenskapene til stoffene som blir håndtert og arbeide systematisk for å hindre at disse egenskapene benyttes til tilsiktede handlinger som kan skade samfunnet eller virksomheten, enten ved at stoffene misbrukes på stedet eller ved at de kommer på avveie og havner i urette hender.

Målet med denne veiledningen er at din virksomhet skal minimere sin sårbarhet overfor tilsiktede handlinger slik at virksomheten selv og samfunnet for øvrig blir beskyttet.

I motsetning til uønskede utilsiktede hendelser (for eksempel uhell, teknisk svikt og naturulykker), kjennetegnes tilsiktede handlinger av at det foreligger en bevisst vilje og et motiv.

Med sårbarhet menes din virksomhets manglende evne til å forhindre, forsinke, oppdage, varsle og/eller begrense konsekvenser av tilsiktede handlinger.

Arbeid med sikring innebærer å beskytte verdier. De verdier som skal beskyttes er:

• Samfunnsverdier: Det vil si allmenhetens liv og helse, ytre miljø, infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner.
• Virksomhetens verdier: Det vil si liv og helse for egne ansatte, besøkende og virksomhetens materielle verdier.

Disse verdiene skal beskyttes mot uønskede tilsiktede handlinger. For aktører som ønsker å ramme disse verdiene negativt, vil tilgang til farlig stoff kunne være attraktivt. I denne veilederen vil derfor farlig stoff benyttes som en verdi i metoden for sikringsrisikovurdering.

Denne veiledningen skal bidra til en felles forståelse av behovet for sikring, og hvordan myndighetskrav kan etterleves. Den skal bidra til økt bevissthet om hvordan virksomhetene bør håndtere farlig stoff og dermed bidra til økt samfunnssikkerhet.

For at sikringstiltakene skal ha ønsket effekt, er det viktig at de står i forhold til kartlagt sikringsrisiko og at de til sammen utgjør en helhetlig, robust sikring. Dette innebærer at de tekniske (fysiske og elektroniske), organisatoriske og menneskelige tiltakene til sammen gir tilstrekkelig beskyttelse.

Avgrensning

Veiledningen omhandler ikke transport av farlig gods på veg, jernbane, skip (ISPS) eller luftfartøy. Dette er regulert av annet regelverk. Tiltakene som er nødvendige for å sikre farlig stoff i virksomhetene må likevel ses i sammenheng med tiltak for å sikre transport av farlig gods.

Se vedlegg 1 om hvilket regelverk denne veiledningen omhandler.

1. Om veiledningen og arbeidet med sikring

Hva er sikring

Alle virksomheter som håndterer farlig stoff må som utgangspunkt legge til grunn at de kan tiltrekke seg en trusselaktør. En trusselaktør er et menneske eller en organisasjon som ønsker å ramme en virksomhet eller samfunnet vårt.  Beskyttelse mot tilsiktede handlinger kalles sikring. Gjennom økt bevissthet og tilpassede sikringstiltak kan din virksomhet bidra til å beskytte seg selv og samfunnet mot slike tilsiktede handlinger.

Arbeid med sikring bygger på kunnskap om den typiske adferden til de som begår tyveri, skadeverk eller andre villede handlinger. Dersom du greier å forstå en trusselaktørs tankesett og handlingsmønster, vil du lettere kunne beskytte din virksomhet eller begrense konsekvenser når noe skjer. Derfor benyttes kunnskap fra kriminologi, sosiologi og psykologi for å vurdere sikringsrisiko.

Det typiske forløpet for en slik tilsiktet handling kan beskrives slik:

1. Det foreligger en attraktiv verdi (farlig stoff) som kan misbrukes.
2. Aktøren har en intensjon (vilje, motiv) om å skaffe seg tilgang til verdien.
3. Aktøren har kapasitet (ressurser, kunnskap og ferdigheter) til å gjennomføre handlingen.
4. Det foreligger dermed en trussel (fra en aktør med intensjon og kapasitet) mot din virksomhet eller samfunnet.
5. Aktøren oppdager at den som håndterer farlig stoff har en sårbarhet som kan utnyttes.
6. Kombinasjonen av verdi, trussel og sårbarhet gjør at din virksomhet blir valgt som mål for en tilsiktet handling.
7. Handlingen utføres.

Metodikken for å vurdere sikringsrisiko består altså av en vekting av de 3 faktorene:

• verdi
• trussel
• sårbarhet.

En sikringsrisikovurdering krever at andre forhold vurderes enn hva som er tilfelle i en vurdering av risiko for utilsiktede (tilfeldige) hendelser.

Veiledningens struktur

Arbeidet med å vurdere sikringsrisiko og -tiltak for ett stoff, eller en gruppe stoff, består av åtte trinn. Veiledningen er utformet slik at det skal være mulig for din virksomhet å utføre vurderingene selv.

Flytskjemaene for vurdering av verdi, trussel og sårbarhet bør brukes på to måter; Til å rangere de tre faktorene, og til å gi innsikt i hvilke forhold som påvirker sikringsrisiko i din virksomhet. Alle spørsmålene i skjemaene bør derfor gjennomgås i vurderingsarbeidet.

Behandling av beskyttelsesverdig informasjon

Vurderingsarbeidet kan innebære behandling av beskyttelsesverdig informasjon. Dette kan for eksempel omhandle hvilke farlige stoffer som håndteres, hvor eller hvordan håndteringen foregår og hvilke sikringstiltak som finnes. Før igangsettelse av arbeidet, må du vurdere hva slags informasjon som er beskyttelsesverdig, hvem som skal ha tilgang til denne informasjonen og hvordan den skal behandles.

2. Gjennomføring av sikringsrisikovurdering - trinn for trinn

Figur 1A viser hvordan hvert farlig stoff skal vurderes. Trinn 1 til 3 er felles for alle farlige stoffer ved din virksomhet, mens trinn 4 til 6 utføres for hvert enkelt farlig stoff eller grupper av farlig stoff med liknende egenskaper. Som du ser er trinn 4 til 6 delt inn i to hendelser, farlig stoff på avveie (A), og farlig stoff misbrukes på stedet (B).

Begge hendelsene skal inngå i vurderingen av hvert farlig stoff eller hver gruppe av farlig stoff.

Figur 1A: Hele den trinnvise prosessen for sikringsrisikovurdering av farlig stoff

3. Trinn 1 – Forberedelser

Virksomheten som håndterer farlig stoff kalles et analyseobjekt. Å utarbeide eller revidere en sikringsrisikovurdering krever god planlegging. Virksomhetens ledelse har ansvaret for at det er avsatt tilstrekkelig med tid og ressurser til vurderingsarbeidet.

Sikringsrisikovurderingen bør utføres av en arbeidsgruppe bestående av personer med god kunnskap om analyseobjektet, det vil si virksomheten, de farlige stoffene og hvordan håndteringen av disse foregår. Du bør vurdere størrelsen og sammensetningen av arbeidsgruppen ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Den HMS-ansvarlige og verneombudet bør involveres, i tillegg til personer med kjemikompetanse.

Dersom din virksomhet håndterer farlig stoff på flere ulike fysiske lokaliteter, må det gjøres en sikringsrisikovurdering for hver lokalitet. Representanter fra den lokale driftsorganisasjonen bør delta i dette arbeidet. Dersom håndtering av farlig stoff skjer på et felles område hvor flere andre aktører også opererer, for eksempel i en havn, næringspark eller i et felles lager, må arbeidet koordineres med disse.

De virksomheter som ikke er involvert i fysisk håndtering av farlig stoff, skal utføre en sikrings-risikovurdering av farlig stoff på avveie (for eksempel nettsalg til uvedkommende). Dette innebærer at bare vurderingstrinn 4A, 5A og 6A skal utføres.

Ledelsen i virksomheten din har ansvaret for at sikringsrisikovurderingen blir utført og revidert. Ledelsen må ta initiativet til at dette gjøres. Denne forankringen kan skje i et styre, en virksomhetsplan eller som en beslutning (skriftlig mandat) fra et ledermøte. Sikringsrisikovurderingen skal resultere i anbefalinger om sikringstiltak som deretter behandles og besluttes av ledelsen/eier.

4. Trinn 2 – Fastsettelse av sikringsmål

Før selve sikringsrisikovurderingen utføres, må ledelsen fastsette overordnede sikringsmål. Dette er en beskrivelse av virksomhetens ambisjoner for å beskytte de farlige stoffene, slik at disse ikke havner på avveie eller misbrukes på stedet. Det kan i tillegg være behov for at virksomheten etablerer detaljerte sikringsmål for beskyttelse av enkeltstoffer eller grupper av farlige stoffer.

Virksomhetens ledelse skal benytte sikringsmålene til å vurdere om sikringsnivået er tilfredsstillende, eller om det er behov for nye sikringstiltak.

Sikringsmålene bør baseres på ALARP-prinsippet. Det betyr at sikringsrisiko skal reduseres i den grad dette er praktisk mulig og effekten av tiltakene står i et rimelig forhold til kostnadene for å etablere og drifte dem.

Når sikringsrisikovurderingen er utført, kan det være hensiktsmessig å se sikringsrisikoen opp mot de fastsatte sikringsmålene, og om det er behov for justeringer.

5. Trinn 3 – Faktainnsamling om virksomheten og håndtering av farlig stoff

Før vurderinger kan starte, må du innhente fakta om din virksomhet (analyseobjektet) og dens håndtering av farlig stoff. Opplysningene må omfatte alle forhold av betydning for vurderingene.

Risikovurderinger av utilsiktede hendelser (lekkasjer, teknisk eller menneskelig svikt mv.) vil ofte være viktig underlagsinformasjon fordi konsekvenser av slike tilfeldige hendelser kan ha likhetstrekk med konsekvenser av tilsiktede handlinger. Det bør vurderes om slike utilsiktede hendelser også kan skje tilsiktet (for eksempel ødeleggelser av utstyr med vilje som kan føre til lekkasje).

Med sikringstiltak menes tiltak virksomheten kan gjennomføre for å redusere muligheten for at tilsiktede handlinger blir utført, eller begrense konsekvensene av slike handlinger.

Allerede iverksatte sikringstiltak må inngå i faktagrunnlaget fordi nå-situasjonen danner utgangspunktet for vurderingene.

Mange virksomheter kan ha tiltak som ikke ble etablert med tanke på sikring mot tilsiktede handlinger. Eksempler på dette er deteksjonssystemer og alarmer for å oppdage og varsle lekkasjer fra prosessutstyr, fysiske barrierer og oppsamlingsarrangement. I sikringsrisikovurderingen bør det vurderes om disse også kan redusere konsekvensene av tilsiktede handlinger og derfor også fungere som sikringstiltak. 

Faktainnsamlingen krever god kjennskap til virksomhetens omgivelser, organisasjon, aktiviteter, systemer og rutiner for håndtering av farlig stoff.

Noen aktuelle kilder til underlagsinformasjon er:

• stoffkartotek med sikkerhetsdatablader
• situasjonsplan som viser hvor farlig stoff håndteres, type stoffer og mengder av disse
• kart over virksomheten og dens omgivelser
• rutiner knyttet til håndtering av farlig stoff – slik som intern forflytning, oppbevaring, bruk samt salg over disk
• rutiner knyttet til salg av farlig stoff over internett – hvem har tilgang til å kjøpe stoff via virksomhetens nettside, hva skal til for å få kjøpt stoffet og hvilke kontroller utføres før kjøp kan gjennomføres
• informasjon om eksisterende sikringstiltak – både tekniske (fysiske og elektroniske), organisatoriske og menneskelige tiltak
• beredskapsplan/-rutiner knyttet til håndtering av farlig stoff
• risikovurderinger av utilsiktede hendelser (lekkasjer, teknisk eller menneskelig svikt mv.)
• informasjon om tidligere tilsiktede handlinger mot egen virksomhet/bransje, om forsøk på slike handlinger eller trusler om dette
• lokale, nasjonale og eventuelt internasjonale trusselvurderinger
• tillatelser, samtykker, sikkerhetsrapporter
• tilsynsrapporter
• eksplosjonsverndokumentet.

6. Trinn 4 – Verdivurdering

Bakgrunnen for at din virksomhet gjennomfører en sikringsrisikovurdering, er at den har ansvaret for en verdi (farlig stoff) som er attraktiv - enten for å skade virksomheten eller samfunnet.

Verdien av det farlige stoffet avhenger av hvor godt egnet stoffet er som middel til å forvolde skade.

Verdivurderingen tar utgangspunkt i hvilket skadepotensial hvert enkelt farlig stoff har dersom det A: kommer på avveie, eller B: misbrukes på stedet.

Stoffets skadepotensial avhenger av de fysiske og kjemiske egenskapene og hvilken mengde som er tilgjengelig. Verdivurderingen krever derfor god kunnskap om det farlige stoffet. Stoffets sikkerhetsdatablad er en viktig kilde til informasjon.

Noen eksempler på farlige stoff som kan være attraktive for bruk til tilsiktede handlinger er:

• eksplosiver eller utgangsstoffer for slike
• stoffer som er akutt giftige for mennesker ved innånding
• brannfarlige gasser
• brannfarlige væsker
• oksiderende stoffer
• selvreaktive stoffer
• selvantennende stoffer
• stoffer som utvikler giftig gass i kontakt med vann.

I verdivurderingen går du systematisk gjennom noen kontrollspørsmål (kriterier) som hjelper deg med å vurdere om verdien er lav, middels eller høy for hvert enkelt stoff.

Dersom virksomheten din håndterer mange ulike farlige stoffer, kan du vurdere å gruppere stoffene på en måte som er hensiktsmessig for din virksomhet, slik at verdivurderingene kan gjennomføres for hver gruppe av farlig stoffer.

Vurderingen er todelt. I trinn 4A skal du vurdere verdien av stoffet dersom det kommer på avveie. I trinn 4B skal du vurdere verdien av stoffet dersom det blir misbrukt på stedet. Flytskjema for gjennomføring av trinn 4A og 4B er vist på de neste sidene.

Skjemaet i vedlegg 2 kan brukes for å dokumentere verdivurderingen.

7. Trinn 4A: Verdivurdering - farlig stoff kommer på avveie

Verdivurderingen nedenfor gjelder for hendelser knyttet til stoff på avveie og gjøres for hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe farlig stoff, som virksomheten håndterer.

Figur 4A: Verdivurdering av farlig stoff som kommer på avveie eller i urette hender

Veiledning til bruk av figur 4A

Hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe av farlig stoff, skal vurderes. Det kan derfor være behov for å gjennomgå vurderingsprosessen i figur 4A flere ganger. Det første kontrollspørsmålet (1) sikrer at dersom vurderingen gjelder et eksplosiv eller utgangsstoff for eksplosiver, skal verdien alltid settes til høy (attraktivitet). Du går da direkte videre til trinn 5A, trusselvurdering.

Det neste spørsmålet (2) omhandler stoffets skadepotensial. Dersom stoffet kan medføre alvorlig skade på flere mennesker eller viktige samfunnsfunksjoner (f.eks. transport, kraftforsyning, vann og avløp, matvare-/drivstofforsyning) så svarer du ja slik at verdien blir høy. Eksempler på slike stoffer er selvreaktive stoffer, selvantennende stoffer, stoffer som er giftige ved innånding og stoffer som utvikler giftig gass i kontakt med vann.

Det siste spørsmålet (3) utgjør et viktig skille i stoffets skadepotensial. Dersom stoffets egenskaper og mengde på avveie kan medføre alvorlig skade på et enkeltmenneske, svarer du ja slik at verdien blir middels.  Dersom du mener at stoffets egenskaper og mengde som uvedkommende kan få tilgang til innebærer bare ubetydelig fare for skade på enkeltmennesker eller materielle verdier, svarer du nei slik at stoffets verdi blir lav. Det farlige stoffet blir da vurdert videre i trinn 8, grunnsikring. Eksempler på slike stoffer er mindre beholdere med brannfarlig gass samt diesel/bensin til kjøretøy. Vanndamp/hetvann under trykk og stoffer som håndteres i sluttet system i industrien vil også få lav verdi her siden de er vanskelige å få med seg.

8. Trinn 4B: Verdivurdering – stoff misbrukes på stedet

Verdivurderingen nedenfor gjelder for hendelsen stoff misbrukes på stedet og gjøres for hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe farlig stoff, som virksomheten håndterer.

Figur 4B: Verdivurdering av farlig stoff som misbrukes på stedet.

Veiledning til bruk av figur 4B

Hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe av farlig stoff, skal vurderes. Det kan derfor være behov for å gjennomgå vurderingsprosessen i figur 4B flere ganger. Det første kontrollspørsmålet (1) sikrer at de som ikke fysisk håndterer farlig stoff går videre til neste trinn.

Det neste spørsmålet (2) omhandler stoffets skadepotensial overfor virksomhetens omgivelser, f.eks. folk i nærliggende boliger, vei, jernbane eller nabovirksomheter. Det kan være nyttig å ta utgangspunkt i tidligere risikovurderinger som er utført for uønskede (tilfeldige) hendelser (jf. forskrift om håndtering av farlig stoff, storulykkeforskriften og eksplosivforskriften).

Dersom stoffet kan misbrukes for å skade omgivelsene, svarer du ja og verdien settes til høy. Dette vil typisk gjelde stoffer og mengder som medfører at virksomheten din er omfattet av storulykkeforskriften. Det vil også kunne gjelde mindre anlegg og mengder av farlig stoff.

Det neste spørsmålet (3) omhandler skadepotensial inne på virksomhetens eget areal. Dersom stoffet kan brukes til å påføre alvorlig skade på flere av virksomhetens ansatte eller innleide, settes verdien til høy.

Det siste spørsmålet (4) omhandler også skadepotensialet inne på virksomhetens eget areal. Dersom du vurderer at stoffet kan brukes til å påføre alvorlig skade som er avgrenset til én ansatt eller innleid, settes verdien til middels.

En høy eller middels verdi medfører at stoffet skal trusselvurderes i trinn 5B. Er verdien lav, skal dette stoffet bare underlegges en grunnsikring i trinn 8.   

9. Trinn 5 – Trusselvurdering

I trusselvurderingen vurderer du potensialet for at det finnes en aktør som ønsker å få tilgang til farlig stoff i din virksomhet. Denne aktøren kan både være ekstern (enkeltperson, en organisasjon) eller intern (ansatte, innleide og besøkende).

På lik linje med verdivurderingen, er trusselvurderingen også delt i to hendelser, - stoff på avveie (A) og stoff misbrukt på stedet (B). Fokuset er i dette trinnet rettet mot aktøren og hvordan denne tenker og handler.

Det finnes mange ulike trusselaktører – fra profesjonelle organisasjoner til aktivister og enkeltpersoner med hevnmotiv. Kanskje er din virksomhet i en bransje som er spesielt attraktiv eller kontroversiell, slik at noen kan ha et motiv til å utføre tilsiktede handlinger? 

Selv om du skal vurdere trusler lokalt og ut fra bransjekunnskap, anbefaler vi at du også leser trussel- og sikringsrisikovurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Disse er generelle, men angir nasjonale og internasjonale trender som kan være av betydning for din virksomhet. Et eksempel på dette er aktivisme, der tidligere helt ukontroversielle bransjer plutselig kan bli gjenstand for oppmerksomhet fra en trusselaktør. Et eksempel på slike nye trender er sabotasje mot anlegg som skal levere energi.

I tillegg til å lese nasjonale trussel- og sikringsrisikovurderinger, anbefaler vi at du tar kontakt med din næringslivskontakt hos lokalt politi for å få informasjon om lokale trusler i ditt område/region.

For virksomheter som driver internasjonalt, anbefaler vi dessuten å følge med på Europols trusselvurderinger.

Trusselbildet er i stadig endring. Vi anbefaler at den enkelte virksomheten etablerer rutiner for å følge med på utviklingen i trusselbildet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dermed kan du justere sikringstiltakene ved endringer i trusselbildet. Dette er nærmere omtalt til slutt i denne veiledningen.

Tilsiktede handlinger rettet mot å skade samfunnet eller virksomheten, enten ved at stoffene misbrukes på stedet eller ved at de kommer på avveie og havner i urette hender, kan foregå på ulike måter.

Eksempler på slike handlinger er:   

• manipulasjon av kritiske systemer/prosesstyringssystem
• fysisk skadeverk (inkludert sabotasje, hærverk mv.)
• IKT-skadeverk (uautorisert tilgang til informasjon om farlig stoff)
• tyveri av farlig stoff
• ildspåsettelse
• aktivisme
• sivil ulydighet
• terrorisme
• innside-handlinger ("utro tjener")
• droneaktivitet, rekognosering eller etterretning
• forsøk på å kjøpe eksplosiver eller utgangsstoff for eksplosiver
• tvang eller trussel for å utnytte farlig stoff og/eller kompetent person til kriminelle handlinger
• ran eller overfall
• kapring.

I trusselvurderingen må du må selv ta stilling til i hvilken grad truslene på denne lista, og eventuelt andre særskilte lokale eller bransjespesifikke trusler, er aktuelle for din virksomhet.

I tillegg til å vurdere aktører og trusler, må du også ta stilling til faktorer som bidrar til at en aktør blir oppmerksom på ditt farlige stoff og derfor vil velge å gjennomføre en tilsiktet handling mot din virksomhet.

Et farlig stoff vil ikke automatisk være svært attraktivt for en trusselaktør.  Kanskje er stoffet enklere å anskaffe lovlig eller ulovlig andre steder enn fra din virksomhet? Kanskje er virksomhetens beliggenhet og etablerte sikring slik at den fremstår som lite attraktiv? Det er slike forhold du skal ta stilling til i trusselvurderingen.

Resultatene av trusselvurderingen dokumenteres i samme skjema som verdivurderingen – se vedlegg 2. 

10. Trinn 5A: Trusselvurdering – farlig stoff kommer på avveie

Trusselvurdering av hendelsen farlig stoff på avveie skal gjøres for hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe farlig stoff, som i verdivurderingen i trinn 4A har fått høy eller middels verdi.

Figur 5A: Trusselvurdering av et farlig stoff som kommer på avveie eller i urette hender

Veiledning til bruk av figur 5A

Hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe av farlig stoff, skal vurderes. Det kan derfor være behov for å gjennomgå vurderingsprosessen i figur 5A flere ganger. Det første kontrollspørsmålet (1) sikrer at dersom stoffet er et eksplosiv eller utgangsstoff for eksplosiver, skal trusselen alltid settes til høy, fordi erfaringer viser at de er attraktive for aktører med vilje og kapasitet.

Det neste spørsmålet (2) omhandler stoffets tilgjengelighet i samfunnet. Dersom stoffet er lett tilgjengelig for lovlig erverv, så svarer du ja slik at trusselen blir lav. Slike stoffer er for eksempel mindre mengder av bensin og diesel som drivstoff, samt mindre gassflasker for privat bruk.

Det neste spørsmålet (3) omhandler hvorvidt din virksomhet har opplevd tyveri eller forsøk på tyveri av det farlige stoffet, eller ulovlig kjøp/erverv via internett. Dersom svaret er ja, går du videre til spørsmål 5. Hvis dette ikke har inntruffet, går du videre til spørsmål 4.

Spørsmål (4) omhandler din bransje. Har tyveri eller forsøk på tyveri av dette stoffet skjedd hos andre liknende virksomheter? Informasjon om dette kan for eksempel hentes fra bransjeorganisasjoner, DSB, lokalt politi (næringslivskontakt), fagmiljøer innen sikring og lignende. Dersom du svarer ja på dette spørsmålet, går du videre til neste spørsmål. Svarer du nei, foreligger det en middels trussel for dette farlige stoffet.

Skjemaet i vedlegg 2 brukes for å dokumentere resultatene av trusselvurderingen.

11. Trinn 5B: Trusselvurdering – stoff misbrukes på stedet

Trusselvurderingen nedenfor gjøres for hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe farlig stoff, som i trinn 4B er vurdert å ha høy eller middels verdi.

Figur 5B: Trusselvurdering av farlig stoff som misbrukes på stedet

Veiledning til bruk av figur 5B

Hvert enkelt farlig stoff, eller gruppe av farlig stoff, skal vurderes. Det kan derfor være behov for å gjennomgå vurderingsprosessen i figur 5B flere ganger. De tre første kontrollspørsmålene (1, 2 og 3) omhandler hvorvidt det finnes en trusselaktør som kan ønske å ramme din virksomhet. Dersom det ikke har forekommet tilsiktede handlinger eller forsøk på dette tidligere, og du mener at det ikke finnes aktør som kan ønske å skade din virksomhet, samt at du ikke tilhører en bransje som kan være gjenstand for offentlig debatt og konflikter, så setter du trusselen til lav.

Dersom du svarer ja på minst ett av de tre første spørsmålene, må du ta stilling til om det er allment kjent at din virksomhet håndterer det aktuelle farlige stoffet (4), og om det er enkelt for en trusselaktør å utføre en tilsiktet handling mot din virksomhet (5). Dersom du svarer ja på både spørsmål (4) og (5), settes trusselen til høy. Dersom du svarer nei på enten (4) eller (5), setter du trusselen til middels for dette stoffet, eller gruppen av stoff.

Skjemaet i vedlegg 2 brukes for å dokumentere resultatene av trusselvurderingen.