Organisering, roller og ansvar

Kommunen (formelt kommunestyret og i praksis det kommunale brann- og redningsvesen) skal gjennomføre tiltak på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann.

Intern organisering

Brann- og redningsvesenet bør ha et system som sikrer at bekymringsmeldinger blir håndtert på en profesjonell og systematisk måte. Det bør være avklart hvem i brann- og redningsvesenet som skal motta og håndtere bekymringsmeldinger (f.eks. en koordinator) og hvordan videre oppfølging skal foregå, herunder beskrivelse av hvem som skal gjøre hva og når (f.eks. beskrevet i en rutine).

Etablere samarbeid

Samarbeid med andre aktører er viktig i det brannforebyggende arbeidet. Dette gjelder også ofte i oppfølging av bekymringsmeldinger. Plikten til samarbeid fremkommer både i § 15 første ledd og i § 19 første ledd i forskrift om brannforebygging. Hvem som er aktuelle samarbeidspartnere avhenger av hva bekymringsmeldingen gjelder.

Gjelder bekymringen for eksempel ulovlig innkvartering av arbeidstakere, kan Arbeidstilsynet være en aktuell samarbeidspartner. Fremkommer det at forhold er ulovlig etter plan- og bygningsloven, er kommunens byggesaksavdeling en aktuell samarbeidspartner.

Se flere eksempler på samarbeidspartnere under «Eksempler».

Ofte stilte spørsmål

Hvordan inngå samarbeid med andre etater på best mulig måte og da særlig helse?
Svar: DSB har sammen med Helsedirektoratet laget en veileder om samarbeid mellom kommunale tjenesteytere. Veilederen gjennomgår kommunens ansvar og oppgaver og foreslår løsninger til hvordan kommunen kan innrette brannsikkerhetsarbeidet og legge til rette for gode samarbeidsløsninger.

Hvem skal følge opp bekymringsmeldingen?
Det er ofte helserelaterte problemstillinger som fører til dårlig brannsikkerhet. Brann- og redningsvesenet opplever at det er vanskelig å få rett ressurs på banen.
Svar: Brann- og redningsvesenet skal undersøke og vurdere innkomne bekymringsmeldinger. Det innebærer blant annet å gjennomgå dokumentasjon og informasjon i saken og vurdere hvem som bør involveres og hvordan involvering bør foregå.

Brann- og redningsvesenet må forsøke å oppnå forståelse hos aktuelle samarbeidspartnere for hvorfor det er viktig med bred involvering i enkelte saker. Samarbeidsavtaler kan bidra til forankring, felles målforståelse og til å avklare ansvar og roller.

Mer veiledning om samarbeid mellom kommunale tjenesteytere finnes her

Mer veiledning om brann- og redningsvesenets taushetsplikt og mulighet til å dele informasjon med andre finnes i kapittelet «Deling av informasjon, taushetsplikt og varslingsplikt».

Hva sier regelverket?

I følge § 15 i forskrift om brannforebygging skal kommunen fastsette satsingsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte (vår utheving).

I § 19 første ledd fremkommer det at kommunen skal motivere og samarbeide med aktuelle aktører for at de skal bidra til å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av brann (vår utheving).

Eksempler

Eksempler på aktuelle samarbeidspartnere (listen er ikke uttømmende):

• Plan- og bygningsetaten
• Helse- og omsorgstjenesten
• Politiet
• Akrim-gruppen (innsatsgruppe mot arbeidslivskriminalitet)
• Arbeidstilsynet
• Statsforvalteren (HMS tilsynet)
• DLE
• NAV
• Frivillige organisasjoner og lokale lag

Dialogmøter og hospitering er eksempler på aktiviteter som kan bidra til å skape godt samarbeid.

Nyttige ressurser

• Veiledning til forskrift om brannforebygging
• Temaveiledning til kapittel 4 om kommunens forebyggende plikter
• Veileder om samarbeid mellom kommunale tjenester fra DSB og Helsedirektoratet
• Nettside for mer informasjon, veiledning og opplæringsopplegg om brannsikkerhet for utsatte grupper: livsviktigsamarbeid.no