Brann- og redningsvesenet og 110-sentralene er et kommunalt ansvar. Formålet er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser.
Brann- og redningsvesenet skal i en krise eller krig ha det samme ansvaret og utføre de samme oppgavene som i fredstid. Prioritering av eller ytterligere bestemte oppgaver kan i tillegg fastsettes i forskrift. Dette fremgår tydelig av forarbeidene til brann- og eksplosjonsvernloven der det følger at brann- og redningsvesenet fortsatt skal reguleres av brann- og eksplosjonsvernloven i en krig, og utføre de samme oppgaver som det er tillagt i fredstid.
Det er altså det samme formål og de samme verdier som styrer hva brann- og redningsvesenet skal gjøre i en krig. Prioritering av eller ytterliggere bestemte oppgaver for brann- og redningsvesenet eventuelt, er ikke regulert per april 2026.
Prioritering av oppgaver og ressurser
Brann- og redningsvesenets oppgaver gjennomføres i stor grad som en respons på akutte hendelser, og de vil bli en sentral aktør i håndteringen av konsekvensene av en krig.
Brann- og redningsvesenet vil kunne oppleve stort press og økte forventninger, og det vil i deler av landet kunne bli vanskelig å håndtere alle forespørsler. I situasjoner som dette er det viktig å være oppmerksom på at det er de lovpålagte oppgavene som skal prioriteres, og at det særlig er lovens formål om å verne om liv og helse som blir styrende. Dette vil gjelde så fremt annet ikke er kommunisert fra sentrale myndigheter.
Samarbeid mellom kommuner
I en krig er det også viktig å sikre godt samarbeid med andre kommuner, slik at samlede ressurser kan benyttes for å sikre best mulig hendelseshåndtering.
Brann- og redningsvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner, så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap, i tråd med bistandsplikten i brann- og eksplosjonsvernloven.
Brann- og redningsvesenet som sivil aktør
Med henvisning til distinksjonsprinsippet i krigens folkerett, er det viktig å merke seg at brann- og redningsvesenet er en sivil aktør. I en krig må man derfor ha et bevisst forhold til hvilke oppgaver brann- og redningsvesenet kan gjøre til fordel for militære styrker. Respons og konsekvenshåndtering på hendelser for å sikre militære styrkers handlefrihet og operativ effektivitet, vil kunne anses som en direkte deltakelse i fiendtlighetene.
Direkte deltakelse i fiendtlighetene
Hva som anses som direkte deltakelse i fiendtlighetene må vurderes konkret og skal ikke tolkes for vidt.
For brann- og redningsvesenet er det nærliggende at eksempelvis brannslokking på militære fartøyer eller flyplasser som nyttes til militært bruk kan oppfylle kravet til direkte deltakelse dersom slik brannslokking bidrar til å opprettholde operativ evne.
Brannslokking som bidrar til å opprettholde «dual use»-objekter (objekter som understøtter både det sivile samfunn og militære myndigheter) eller håndtering av brann på militære områder som har spredningsfare til sivile områder, vil i mindre grad vurderes som en direkte deltakelse i fiendtlighetene.
I situasjoner der militære styrker er å anse som stridsdyktige, eksempelvis ved trafikkulykker, vil bistand ikke skape tilsvarende utfordringer. I situasjoner som dette handler det om å bistå for å sikre liv og helse.
Ved planlegging og gjennomføring av tiltak må det altså tas hensyn til at det sivile brann- og redningsvesenet ikke skal måtte utføre oppgaver som anses som en direkte deltakelse i fiendtlighetene. Slike tiltak må gjennomføres av Forsvaret selv.
Det er også viktig med kontinuerlige risikoanalyser for å minimere risikoen for å bli en sivil følgeskade av militære angrep dersom brann- og redningsvesenet responderer på hendelser som ligger tett på militære områder eller operasjoner.
Kontinuitet og operativ evne
Brann- og redningsvesenet er en nødetat som må opprettholde funksjonsevne under krise og krig. En rekke tiltak forutsettes å være på plass for at operativ evne skal opprettholdes i krise og krig.
DSB viser til veileder om brann- og redningsvesenets kontinuitetsanalyse (som er under utarbeidelse), der det blant annet vises til behovet for reservestrøm, drivstoff, kommunikasjon, mat og drikke med mer.
110-sentralen skal kunne opprettholde operativ drift under krise og krig.
Erfaringer fra Ukraina
Det er høstet mange erfaringer knyttet til brann og redning i krigen i Ukraina. Flere relevante eksempler ligger under «Erfaringer fra Ukraina».