Fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle elevers rett til videregående opplæring jf. opplæringsloven. Dette gjelder også i tilfeller av væpnet konflikt, krigsfare og lignende situasjoner.
Elever har rett til å bli hørt, og hensynet til elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører elever. Dette framgår av Grunnloven, barnekonvensjonen og opplæringsloven.
Det er viktig at funn og faglige vurderinger løftes fram i faglinjen, slik at erfaringer og kunnskap fra kommunalt, regionalt og statlig nivå samlet bidrar til et helhetlig og godt beslutningsgrunnlag i sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette styrker også en felles situasjonsforståelse på tvers av forvaltningsnivåer og bidrar til en faglig forankring i hendelseshåndteringen. Dette samsvarer med Totalberedskapsmeldingen, kapittel 3 «Et mer samordnet forebyggings- og beredskapsarbeid».
Generelle råd
Skoler er mer enn en arena for omsorg og læring. De er en del av samfunnets grunnmur og en viktig samfunnsfunksjon. Å sikre god beredskap og kontinuitet i drift, også under kriser og krig, er viktig for elevens trygghet, forutsigbarhet og utvikling.
Skoler skal være en trygg ramme i krise eller konflikt, ved at de representerer normalitet, så langt det er mulig, i en vanskelig tid. I tillegg til ordinære læringsaktiviteter kan skolene formidle viktig informasjon til elever, voksne deltakere og foreldre på en pedagogisk måte.
En av erfaringene fra koronapandemien er at barn og unges rettigheter og behov ikke ble tilstrekkelig ivaretatt. Elever og voksne deltakere opplevde reduserte og/eller stengte opplæringstilbud, tap av støtteapparat og beslutninger som ble tatt uten at konsekvensene ble vurdert ofte nok og godt nok. Stengte skoler øker også risikoen for langvarig fravær, selv etter at krisen er over.
Koronapandemien har gitt verdifulle erfaringer i å stå i krise over lang tid, samtidig som den ga innsikt i hvor viktig det er å inkludere faglige vurderinger på alle nivåer fra kommunalt, regionalt til statlig nivå, for å sikre kunnskapsbasert beslutningsstøtte i krisehåndtering på sentralt nivå.
For å møte morgendagens utfordringer er det viktig at Fylkeskommunen helt ned til tjenestenivå, i dette tilfelle videregående skoler, har oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsplanverk og gjennomfører jevnlige øvelser for å forebygge og øke evne til å håndtere alvorlige hendelser, også i øverste krisespekter. Planverket skal bygge på overordnede planverk og ha en tydelig sammenheng mellom nivåer, samtidig som de tilpasses lokale forhold som byggets utforming, elevgruppe samt andre stedsspesifikke risikofaktorer.
Demokratiopplæring som forebyggende beredskap og del av totalforsvaret
Demokratiopplæring er en sentral del av skolens samfunnsoppdrag og utgjør samtidig et viktig element i samfunnets forebyggende beredskap. Gjennom læreplanverket skal elever utvikle forståelse for hvordan demokratiet fungerer, hvilke verdier det bygger på, og hva det innebærer å delta i et fellesskap. Slik kunnskap gjør befolkningen bedre rustet til å håndtere og stå imot utfordringer som oppstår i kriser, krig og i møte med forsøk på påvirkning utenfra.
Kritisk tenkning er en sentral del av dette. Skolen skal gi elevene ferdigheter til å vurdere informasjon, identifisere avsender og kilder, og gjenkjenne manipulasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier. Slike ferdigheter er nødvendige i en tid der påvirkningsoperasjoner kan skape uro, svekke tillit og undergrave demokratiske prosesser. Elever med god kritisk kompetanse bidrar til et mer motstandsdyktig og opplyst samfunn.
Skolen er også en viktig arena for å bygge tillit, samhold og felles verdier. Gjennom arbeid med et trygt og godt skolemiljø lærer elever å samarbeide, løse konflikter og vise respekt. Dette styrker den sosiale kompetansen som samfunnets beredskap er avhengig av. Et samfunn med sterke fellesskap er mindre sårbare for konflikt og splittelse.
Demokratiforståelse, kritisk tenkning og arbeid med inkludering og fellesskap er dermed både en del av skolens kjerneoppdrag og et viktig bidrag til samfunnets samlede beredskap.