Veitransportsystemet er en del av totalforsvaret og skal kunne understøtte både sivile behov og militær mobilitet i krig.
Etter veglova § 10 har Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene selvstendig ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap for henholdsvis riksvei, fylkesvei og kommunal vei.
I krig må også det fylkeskommunale veitransportsystemet kunne understøtte kritiske samfunnsfunksjoner, herunder forsyninger, evakuering, nød- og beredskapsinnsats, samt militær mobilitet og vertslandsstøtte.
Fylkeskommunen har i tillegg ansvar for regional sivil transportberedskap, jf. forskrift for sivil transportberedskap.
Hva forventes av fylkeskommunenes evne til å sikre veitransport i krig?
Når det gjelder veitransportsystemet skal fylkeskommuner
- ivareta sitt selvstendige ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap på egen vei, jf. veglova § 10
- identifisere veistrekninger av særlig betydning i krig (for eksempel knyttet til beredskap, forsyning, evakuering og mobilitet), og ta høyde for at veier kan bli direkte berørt av kamphandlinger og sabotasje
- planlegge for at fylkeskommunalt veinett kan opprettholdes og hurtig gjenopprettes ved alvorlige påkjenninger
Fylkeskommuner er vegmyndigheter og omfattes av alle krav som gjelder slike. De skal bidra til blant annet
- utvikling, planlegging, drift og vedlikehold av offentlig veg, kvalitetssikring av veg- og trafikkdata og trafikkstyring og trafikkberedskap.
- gjennom tilknytning til nasjonal tjeneste delta i faglige samarbeid om tekniske beskrivelser, digitale sikkerhetstiltak og utvikling og innovasjon
- ivareta digital sikkerhet gjennom systematisk arbeid med digital sikkerhet, etablere krav til tilgangsstyring og sikker drift av datasystemer.
- overvåke egne systemer for sikkerhetshendelser, varsle nasjonalt fagorgan ved hendelser og jevnlig utføre risikoanalyser og kontroller. Videre skal vegmyndigheter håndtere hendelser på det systemutstyret de er ansvarlig for
Når det gjelder fremkommelighet skal fylkeskommuner
- legge til rette for prioritert fremkommelighet på vei for nødetater og Forsvaret innenfor sitt ansvarsområde
- utøve sitt selvstendige beredskapsansvar for egen vei også ved bortfall av normal drift
- planlegge for situasjoner med redusert funksjonalitet, herunder bortfall av digitale trafikk- og styringssystemer
- ta høyde for omdirigering, midlertidige løsninger og manuelle tiltak for å sikre nødvendig fremkommelighet under påkjenninger og skader
- samordne tiltak med statlig veimyndighet, politi og statsforvalter når situasjonen krever tverrsektoriell koordinering
Når det gjelder tilgang og kapasitet på transportmidler og tjenester skal fylkeskommunene
- sikre og tilrettelegge for regional sivil veitransportberedskap, og samarbeide med statsforvalter, politiet, transportnæringen og andre sivile og militære myndigheter
- ha oversikt over relevante veitransportressurser, herunder kjøretøy, entreprenører og personell som kan inngå i beredskap
- basere transportberedskapen på risiko- og sårbarhetsanalyse og etablere samarbeid med transportnæringen
- bidra med transportfaglige råd og formidle kontakt med relevante aktører ved behov
- vurdere og følge opp kritiske avhengigheter (for eksempel drivstoff, personell og entreprenørressurser) som kan påvirke evnen til å opprettholde veitransport i krig
Når det gjelder evne til å opprettholde og gjenopprette veitransportsystemet, skal fylkeskommuner
- ivareta sitt selvstendige ansvar for beredskap og gjenoppretting av egen vei
- planlegge for kontinuitet i veibasert transport og gjenopprettelse av veiforbindelser etter skader og alvorlige hendelser
- øve og evaluere beredskapsplaner for veitransport, og revidere planverket ved behov
- ta høyde for langvarige påkjenninger og begrenset tilgang på ressurser i krig
- være kjent med hjemler for rekvisisjon av kjøretøy, maskiner og tjenester ved krig eller når rikets sikkerhet er i fare