Kulturarv har ofte en sentral rolle i krig, enten som direkte mål, som økonomisk virkemiddel i ulovlig handel av kulturobjekter eller som propagandavirkemiddel i hybrid krigføring. Samtidig spiller kulturarv en viktig rolle i å opprettholde et samfunns motstandskraft i krig. Beredskap for kulturarv i krig må bygges i fredstid.
Ettersom dagens trusler er sammensatte og komplekse, kreves en helhetlig tilnærming til både kulturarv og beredskap.
Selv om det er en viktig oppgave å beskytte kulturarv i tilfelle krig, stiller ikke dagens regelverk for beredskap konkrete krav til fylkeskommunenes rolle og ansvar. Kravene og forventningene fremgår heller mer indirekte og er i utvikling.
Meld. St. 9 (2024–2025) Forberedt på kriser og krig (Totalberedskapsmeldingen) stadfester at kulturarv er en vesentlig del av sivilsamfunnet og dermed et viktig bidrag til totalberedskapen. I tilfelle krig, stiller regjeringen krav om at kulturarvsinstitusjoner skal fungere som normalt så langt det lar seg gjøre, og at de må forvente å få utvidede og nye roller.
Riksantikvarens bidrag til veilederen beskriver roller og ansvar slik det er i dag, og gir slik en status på dette utviklingsarbeidet. Riksantikvaren gir videre et innblikk i hvorfor og hvordan kulturarv er mål, middel og motstandskraft i krig, hvilke trusler som kan forekomme, og foreslår forebyggende tiltak som kan sees som viktig del av beredskap for kulturarv i tilfelle krig.
Fylkeskommunens beredskapsansvar er forankret i Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Fylkeskommunene har ansvar for sikkerhet og beredskap innenfor sine tjenesteområder, som bl.a. kulturarv. Fylkeskommunen er også regional planmyndighet, hvilket også påvirker forvaltingen av kulturarv.
Lovkravet til fylkeskommunens beredskapsarbeid på overordnet nivå er lite spesifisert og gir stort tolkningsrom. I sammenheng med beredskap for kulturarv, jobber derfor flere fylkeskommuner per nå med å identifisere egen rolle.
Eksempler på roller fylkeskommunen bør etterstrebe er
- Kunnskapsforvalter. Fylkeskommunen bør ha en oversikt over hva som finnes av kulturarv i egen region. Som kunnskapsforvalter av kulturarvens verdi, sårbarhet og prioritering bør fylkeskommunen sikre at denne kunnskapen er tilgjengelig før en krise oppstår.
- Premissleverandør i beslutninger. Når akutte tiltak skal vurderes, bør fylkeskommunen bidra til å sikre at kulturhistoriske hensyn blir integrert og analysert i beslutningsgrunnlaget.
- Brobygger i overgangsfaser. I overgangen mellom akuttfase og normalisering bør fylkeskommunen kunne bidra til systematisk dokumentasjon, vurdering av skade og prioritering av videre tiltak.
Nedenfor er generelle råd og forslag til strategiske grep. Disse handler om å "hekte" kulturarv på eksisterende løsninger. Det er viktig å fortolke kulturarv inn i begreper som "miljø" og materielle verdier i plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven, og som i "natur og kultur", "samfunnsstabilitet" og "demokratiske verdier og styringsevne" i samfunnssikkerhetsinstruksen.
Oppsummert ønsker Riksantikvaren at fylkeskommunene kobler kulturarven til eksisterende oppgaver ved å:
- Legge til rette for helhetlig samarbeid.
- Lage interne rutiner for håndtering av uønskede hendelser som kan omfatte skade på kulturarv. Disse bør bli politisk forankret og tydelig kommunisere fylkeskommunalt ansvar.
- Oppfordre til tett dialog mellom statsforvalteren og fylkeskommunens kulturarvsansatte. Dette er viktig i sammenheng med øvelser som gjennomføres i kommunene i Statsforvalterens regi, og for at kulturarv kan bli ivaretatt før, under eller etter en hendelse.
- Legge til rette for samarbeid med Sametinget og virksomheter med ansvar for samisk kulturarv og/eller nasjonale minoriteter der relevant.
- Få oversikt over, og inkludere, virksomheter som jobber med kulturarv inn i beredskapsarbeidet. Disse kan være fra fylkeskommunen, kommunen, en lokal/regional arkiv-, biblioteks eller museumsvirksomhet, en frivillig organisasjon, et religiøst samfunn osv.
- Bidra til å sikre tilgang til relevante arkiver, ved å legge til rette for at dokumentasjon om eiendom, bygg, infrastruktur, tjenester, rettigheter og kulturarv er identifisert, sikret og digitalt tilgjengelig i løsninger som ivaretar både tilgang, integritet og informasjonssikkerhet i tilfelle krig.