Ukraina er nå i sitt femte år etter fullskala invasjonen 24. februar 2022 der vår egen nabo Russland har angrepet en av sine andre naboer. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktig at vi ser hen til og vurderer de erfaringen som gjøres i Ukraina for å sikre egen læring. Denne læringen kan gjøre Norge bedre rustet dersom det samme skulle skje oss.
Erfaringene som deles her er ikke ment som en komplett analyse av alle de hendelser som kan treffe en kommune i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Målet er heller ikke å kunne gi alle svar en kommune vil trenge for å forberede seg til det øverste krisespekteret. Men erfaringene fra Ukraina peker på en rekke overordnede forhold og behov som man må forberede seg på.
Bortfall av strøm
Det som tydeligst har påvirket livskvaliteten til sivilbefolkningen i Ukraina, er bortfall av strøm etter målrettede angrep mot transformatorer og koplingssentraler for strøm. Angrepene har variert i styrke og omfang, men har vært intensivert spesielt gjennom kuldeperioder. Som et moderne samfunn er innbyggerne i Ukraina helt avhengig av elektrisitet til varme, lys, drift av sykehus, pumpestasjoner for vann og kloakk, og andre livsnødvendige installasjoner.
Ukraina har til en viss grad klart å holde seg med tilgang på strøm takket være nødaggregater i større og mindre størrelser.
Behovet for strøm vil variere i Norge fra kommune til kommune, derfor bør det gjennomgås med detaljerte behovsanalyser lokalt både for aggregater, infrastruktur og drivstoff.
Sikre tilgangen på rent drikkevann
Drikkevann er et knapt gode i Ukraina, og mangel på vann medfører store problemer for lokale, regionale og statlige myndigheter. Rørledninger er ødelagt på grunn av missil og/eller dronenedslag, pumpestasjoner mangler strøm eller rensestasjoner for kloakk har gått tett med konsekvens at drikkevannskilder har blitt forurenset.
En UNICEF-rapport har dokumentert at over 30% av Ukrainas drikkevann ikke holder god nok kvalitet. Det er også pekt på en stor mangel av kompetent personell (rørleggere) som kan håndtere og bygge opp igjen ødelagte rør. Konsekvensen blir at myndigheter over store deler av landet må organisere vannutdeling med tankbiler i kortere eller lengre perioder.
Tilgang på hjelp lokalt
På grunn av både bortfall av strøm og drikkevann samt behov for å få ut korrekt informasjon til innbyggerne, har ukrainske myndigheter lokalt i kommunene opprettet såkalte "Uovervinnelighetspunkter" (Points of Invincibility «Пункт незламності»). På disse stedene kan innbyggerne få tilgang på strøm, vann, varme, enkel helsehjelp, internett, informasjon fra lokale myndigheter og noen å snakke med. Frivillige kan også hjelpe til med barnepass når det er behov. Hjelp fra frivillige organisasjoner er kanalisert og koordinert gjennom disse stedene.
Utforming av slike punkter varierer fra store oppblåsbare telt i gatene telt til rom i undergrunnsbanen i Kyiv som rommer fra 40 til 500 mennesker. I hele Ukraina er det pr januar 2026 mer enn 10.600 slike møtesteder i drift, og i Kyiv alene er det over 1.000 steder. EU har bistått med å sikre aggregater til slike møtesteder. Sverige har etablert tilsvarende løsninger gjennom såkalte trygghetspunkter.
Logistikk av mennesker og materiell
Gjennom krigen har det i varierende grad vært behov for forflytting av innbyggere. I starten var det millioner av flyktninger som måtte forflytte seg både internt i landet og til andre land. Behovet for å kunne flytte mennesker har vist seg å vedvare på grunn av en militær front som beveger seg, regionale bortfall av strøm og/eller vann, oversvømmelser på grunn av ødelagte dammer, eller store boligområder som har blitt ødelagt av droner og missiler.
Konsekvensen er behov for kapasiteter som kan transportere og ta imot flyktninger på kort varsel. Lokale, regionale og statlige myndigheter som SES of Ukraine har dette ansvaret.
Ukrainsk brann- og redningstjeneste har måttet
- omstille seg fra tradisjonell brannberedskap til krigsoperativ redningstjeneste
- jobbe under konstant trussel om angrep
- operere med sterkt redusert materiell
- bli mer mobile, fleksible og improviserende
- avhenge av internasjonal støtte for å opprettholde grunnleggende kapasitet
Brannmannskap må ofte rykke ut til områder som fortsatt er under beskytning. De håndterer
- branner etter rakett- og artilleriangrep
- sammenraste bygninger med mennesker fanget under ruinene
- skadde sivile i områder uten fungerende infrastruktur
- bortfall av kritisk infrastruktur (vann, strøm, kommunikasjon)
Dette har gjort redningsarbeid langt farligere enn i fredstid og krever kontinuerlig risikovurdering. Dette har ført til en taktikk der redning prioriteres før full brannkontroll, og der improvisasjon og hurtig omdisponering av mannskap er nødvendig. Ukrainske brannledere beskriver dette som arbeid under «svært utfordrende og usikre rammer».
Kulturarv og erfaringer fra Ukraina
Fra 2023-2025 ledet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) et internasjonalt forskningsprosjekt sammen med forskere fra Skottland og Spania. Prosjektet Destructive Exploitation and Care of Cultural Objects.
Professional/Public Education for sustainable heritage management (DECOPE) hadde som mål å identifisere utfordringer og resultater i forbindelse med lokale, nasjonale og internasjonale hjelpeprosjekter, og finne ut hvordan effektivt målrettet støtte til fagmiljøer og grupper som jobber for å ta vare på kulturarv kan foregå.
Funnene viste at:
- Frivillige, lokale kulturinstitusjoner og myndigheter handlet raskere enn sentrale myndigheter, da de kjenner lokale behov, nettverk og sårbarheter best.
- Kulturinstitusjoner fungerer som sosiale infrastrukturer gjennom å organisere frivillighet, distribuere hjelp, skape møteplasser, bidra til psykososial støtte osv.
- Samarbeid mellom lokale myndigheter og sivilsamfunn er avgjørende.
- Små steder og hverdagskultur blir ofte oversett, da nasjonal og internasjonal støtte gjerne går til mer "prestisjefylt" kulturarv. Lokale myndigheter må derfor ha ekstra fokus på beredskap for lokal kulturarv.
- Kulturarv handler også om folkehelse og tilhørighet. Omsorg for kulturarv henger sammen med blant annet traumebehandling, sosial støtte og stedsidentitet.
- Lokale nettverk og brobyggere er avgjørende for å kople ulike nivåer og sektorer sammen.
Kulturarv er del av samfunnets motstandskraft ved å spille en sentral rolle i hvordan samfunn opprettholder samhold og identitet under press.