Fylkeskommunen er en viktig kapasitet i totalforsvaret
For to år siden begynte Nordland fylkeskommune å kartlegge hvilke kriser som kan utløse et transportberedskapsbehov i helsevesenet. Dette ble starten på et konsept for bulkevakuering – altså masseevakuering av mange pasienter samtidig, ofte i krise eller krig. Krigen i Ukraina har tydelig vist behovet for evakuering av mange skadde, men behovet er også klart ved alvorlige sivile kriser. Dette var bakteppet for vår første deltakelse i Cold Response og øvelsen i Narvik.
I scenarioet for øvelsen foregikk det krigshandlinger i Finland, og man ønsket å teste Narviks rolle som mottaks-, evakuerings- og behandlingsknutepunkt. En mandag i mars ble det gitt et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om mottak av 1200 pasienter fordelt over flere dager. Tre dager senere ankom det første toget med 100 pasienter til Narvik.
Luftrommet var stengt, og farvannet nord for Ofotfjorden hadde begrensninger for sivil trafikk. Under øvelsen var vi begrenset til ett tog én enkelt dag. I scenarioet måtte man imidlertid være forberedt på å ta imot 100 nye pasienter – dag etter dag. Dette er et svært krevende scenario for kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Dersom ikke alle pasientene kan behandles lokalt på grunn av sprengt kapasitet, vil det være nødvendig å flytte pasienter til områder med større kapasitet. Øvelsen ble derfor en viktig arena for å teste et konsept for bulkevakuering. Konseptet er fortsatt under utvikling, men øvelsen bekreftet behovet og ga oss mulighet til å teste mulige løsninger.
Se for deg at 60 pasienter må fraktes fra Narvik til Bodø for å frigjøre kapasitet til de neste 100 pasientene som ankommer dagen etter. Når luftrommet er stengt, blir løsningen som i eventyret – til lands og til vanns.
En transport med ambulanse i utrykning fra Narvik til Bodø vil ta minimum 4–5 timer én vei, før ambulansen kan returnere til Narvik. Å bruke 8 timer transport per pasient er ikke realistisk i et slikt scenario. Dette krever betydelig økt kapasitet, og det er her at bulkevakuering har et stort potensial.
Det finnes allerede løsninger som gjør det mulig å relativt enkelt konvertere en buss for transport av 12 bårepasienter. I Narvik ble det testet en kombinasjon av liggende og sittende pasienter i buss, og totalt fraktet vi 34 pasienter i én tur.
Til sjøs stilte vi med vår minste hurtigbåt, som i ordinær drift har kapasitet til 45 passasjerer. Med enkle grep ble båten tilrettelagt for transport av respiratorpasienter, og medisinteknisk utstyr ble koblet mot båtens eksisterende systemer. Pasienter med et betydelig behandlingsbehov kunne dermed fraktes sjøveien. Ved tilsvarende behov vil fartøy med kapasitet på over 200 passasjerer utgjøre en betydelig ressurs.
Hva tar vi med oss videre?
Totalforsvaret er avhengig av fylkeskommunens kapasiteter, infrastruktur og tjenester. I tillegg til oppgavene i fredstid vil det i krise og krig stilles nye og andre krav til fylkeskommunen. Transport ved mottak av allierte, evakuering av befolkningen, håndtering av flyktningestrømmer og helsetransport er ikke en del av vår daglige drift.
Det er identifisert behov for regionalt planverk for koordinering og prioritering av sivile transportressurser. Helsevesenet, Forsvaret og samfunnet for øvrig vil ha ulike behov, men vil konkurrere om de samme ressursene. Vi må også forvente transportoppdrag som går på kryss av fylkes- og landegrenser.
Konseptet for bulkevakuering må videreutvikles. Øvelsen synliggjorde et tydelig behov for økt transportkapasitet, noe som samsvarer med erfaringene fra Ukraina. Både primær- og spesialisthelsetjenesten vil stå under betydelig press. Derfor bør vi også vurdere hvordan personell og infrastruktur i den offentlige tannhelsetjenesten kan inngå i behandlingskjeden for å avlaste helsevesenet.
Videregående opplæring, tannhelse, samferdsel og fylkesveg er kjerneoppgaver i fredstid. I det øvre krisespennet må vi imidlertid være forberedt på helt andre oppdrag.
Cold Response 2026 har gitt Nordland fylkeskommune verdifulle erfaringer og innsikt i hvilken rolle fylkeskommunen kan spille i totalforsvaret i et slikt scenario. Det viser hvor viktig det er å delta i øvelser. Fylkeskommunen har kompetanse og kapasitet som bidrar til den helhetlige hendelseshåndteringen, noe som er viktig å være kjent med i egen etat og kommunisere til andre aktører i totalforsvaret.