Der takket hun for den betydelige innsatsen til mannskapene på helikoptrene, nødetatene, Forsvaret, frivillige organisasjoner og andre beredskapsaktører, under håndteringen av storbrannen i Krokstadelva.
– Denne hendelsen viser hvordan ressursene fant hverandre, og dette var medvirkende til at ingen liv gikk tapt, sa statsråden.
Samtidig understreket hun behovet for å ytterligere styrke beredskapen for store, komplekse, langvarige og samtidige hendelser i fremtiden. Bakgrunnen er at også Norge står overfor et mer krevende og sammensatt risiko- og trusselbilde, enn tidligere.
– Klimaendringer, rask teknologisk utvikling, økt avhengighet av kritisk infrastruktur og et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde bidrar til større alvor, høy kompleksitet og mindre forutsigbarhet i uønskede hendelser, sa Aas-Hansen.
Det stiller økte krav også til den lokale beredskapen.
Regjeringen har utpekt 2026 til Totalforsvarsåret, der hovedmålet er å øke samfunnets evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitisk krise og krig.
DSB oppfordrer alle kommuner til å øve på et slikt scenario, og har laget både en veileder og øvelsespakke for kommunene. Nylig publiserte DSB også rapporten "Brann- og redningsvesenet i en ny tid".
– Jeg vet svært mange kommuner har tatt oppfordringen, og vil øve på de mest alvorlige scenarioene vi ser for oss. Det er viktig, og slike øvelser vil også gi læring som kommer til nytte under store hendelser som den vi så i Krokstadelva, uttalte justis- og beredskapsministeren.