Kulturarv har ofte en sentral rolle i krig, enten som direkte mål, som økonomisk virkemiddel i ulovlig handel av kulturobjekter eller som propagandavirkemiddel i hybrid krigføring. Samtidig spiller kulturarv en viktig rolle i å opprettholde et samfunns motstandskraft i krig. Beredskap for kulturarv i krig må bygges i fredstid. Ettersom dagens trusler er sammensatte og komplekse, kreves en helhetlig tilnærming til både kulturarv og beredskap.
Selv om det er en viktig oppgave å beskytte kulturarv i tilfelle krig, stiller ikke dagens regelverk for beredskap konkrete krav til kommunenes rolle og ansvar. Kravene og forventningene fremgår heller mer indirekte og er i utvikling.
Hovedprinsippene for beredskap legges også til grunn i arbeidet med beredskap for kulturarv, og jf. ansvarsprinsippet har kommunene et ansvar for å arbeide med dette i fredstid. Videre slår Meld. St. 9 (2024–2025) Forberedt på kriser og krig (Totalberedskapsmeldingen) fast at kulturarv er en vesentlig del av sivilsamfunnet og dermed et viktig bidrag til totalberedskapen. I tilfelle krig, stiller regjeringen krav om at kulturarvsinstitusjoner skal fungere som normalt så langt det lar seg gjøre, og at de må forvente å få utvidede og nye roller.
Riksantikvarens bidrag til veilederen beskriver roller og ansvar slik det er i dag, og gir slik en status på dette utviklingsarbeidet. Riksantikvaren gir videre et innblikk i hvorfor og hvordan kulturarv er mål, middel og motstandskraft i krig, hvilke trusler som kan forekomme, og foreslår forebyggende tiltak som kan sees som viktig del av beredskap for kulturarv i tilfelle krig.
Nedenfor er generelle råd og forslag til strategiske grep. Disse handler om å "hekte" kulturarv på eksisterende løsninger. Det er viktig å fortolke kulturarv inn i begreper som "miljø" og materielle verdier i plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven, og som i "natur og kultur", "samfunnsstabilitet" og "demokratiske verdier og styringsevne" i samfunnssikkerhetsinstruksen.
Oppsummert ønsker Riksantikvaren at kommunene kobler kulturarven til eksisterende oppgaver, ved å:
- Legge til rette for helhetlig samarbeid, på tvers av kommuner og tema.
- Lage interne rutiner for håndtering av uønskede hendelser som kan omfatte skade på kulturarv. Disse bør bli politisk forankret og tydelig kommunisere kommunalt ansvar.
- Oppfordre til tett dialog mellom statsforvalteren og fylkeskommunens kulturarvsansatte. Dette er viktig i sammenheng med øvelser som gjennomføres i kommunene i statsforvalterens regi, og for at kulturarv kan bli ivaretatt før, under eller etter en hendelse.
- Legge til rette for samarbeid med Sametinget og virksomheter med ansvar for samisk kulturarv og/eller nasjonale minoriteter der relevant.
- Få oversikt over, og inkludere, virksomheter som jobber med kulturarv inn i beredskapsarbeidet. Disse kan være fra fylkeskommunen, kommunen, en lokal/regional arkiv-, biblioteks eller museumsvirksomhet, en frivillig organisasjon, et religiøst samfunn osv.
- Inkludere kulturarvsaktører og kulturarv som tema i helhetlig ROS og beredskapsplaner med tilhørende tiltakskort.
- Få oversikt over kulturarv i kommunen, gjennom relevante databaser, kulturmiljøplaner osv. Oversikten bør danne grunnlag for hvilke kulturverdier kommunen skal prioritere å beskytte i tilfelle krig.
- Bidra til å sikre tilgang til relevante arkiver, ved å legge til rette for at dokumentasjon om eiendom, bygg, infrastruktur, tjenester, rettigheter og kulturarv er identifisert, sikret og digitalt tilgjengelig i løsninger som ivaretar både tilgang, integritet og informasjonssikkerhet i tilfelle krig.