Gravferd og krematorier

Gravstøtter i tåke
Foto: Johnèr

Gravlegging og kremasjon kan først skje når de etterlatte (den som sørger for gravferden, jf. gravplassloven § 9) ber om det, jf. gravplassloven §§ 10 og 11. Gravplassmyndighetens ansvar for kisten inntrer ikke før dette og ikke før avdøde er identifisert og frigjort for gravlegging av politi og helsemyndigheter.

Kommunene har ansvar for å ha ledige graver for minst tre prosent av kommunens befolkning, se gravplassloven § 2 første ledd. Disse gravene må være klare til å tas i bruk, dvs. at jorden må være egnet (opparbeidet) for gravlegging av kister og urner. Gravplassmyndigheten er ansvarlig for gjennomføring av gravlegginger.

Det kirkelige fellesrådet i hver kommune er gravplassmyndighet, bortsett fra i de seks kommunene som har overtatt oppgaven, jf. gravplassloven § 23. Kommunene har finansieringsansvaret, jf. gravplassloven § 3 andre ledd.

Gravlegging eller kremasjon skal skje innen ti virkedager etter dødsfallet, jf. gravplassloven §§ 10, 12 og 13. Gravplassmyndigheten skal også ivareta gravene til utenlandske soldater og krigsfanger, såkalte krigsgraver, jf. gravplassloven § 27, forskrift om krigsgraver og Norges forpliktelser etter internasjonale konvensjoner.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har oppgaver etter gravplassloven for hele landet. Statsforvalteren har utarbeidet en nettbasert veileder som omtaler blant annet

  • kravet til ledige graver
  • krigsgraver
  • naturlige graver i naturen og i vann
  • frister for gravlegging og kremasjon

Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd (Helse- og omsorgsdepartementet) stiller i § 2-1 krav til kjølerom: «Lokaler der håndtering av lik foregår skal ha tilfredsstillende kjølerom med tilstrekkelig kapasitet.» Forskriften stiller krav til håndtering og transport av lik. Se også Bårerom eller kjølerom i Gravplassveilederen.

En hendelse eller situasjon med svært mange dødsfall vil være en uønsket hendelse som kommunen skal vurdere hvordan påvirker kommunen, jf. sivilbeskyttelsesloven § 14. Beredskapsplaner etter helselovgivningen kan si noe om kommunens ansvar og arbeid i situasjoner med svært mange dødsfall, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, helseberedskapsloven § 2-2 og smittevernloven.

Gravplassmyndigheten kan være en relevant deltaker i kommunale beredskapsråd for å samle alle samfunnssikkerhetsaktørene i kommunen, jf. Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt, side 16.