Erfaringer fra øvelsen Cold Response

Deltakere i øvelse cold response med refleksvester på Narvik havn
Foto: Daniel Fatnes / DSB

Narvik kommune har deltatt i øvelser med Forsvaret tidligere, men under totalforsvarsåret 2026 var aktivitetsnivået betydelig høyere enn før. Cold Response 2026 ble i praksis en lokal totalforsvarsøvelse med nasjonal betydning. Øvelsen ga Narvik kommune erfaring med hvordan store militære logistikk- og helseoperasjoner påvirker kommunens organisasjon, tjenester og samhandling med andre aktører. Kommunen mener erfaringene tydelig viser behovet for nasjonale avklaringer om kommunenes rolle, ansvar, prioriteringer og handlingsrom under væpnet konflikt og krigsfare.

Betydningen av tidlig involvering

En av de viktigste erfaringene fra Cold Response 2026 var betydningen av tidlig involvering av kommunene i Forsvarets planprosesser.

Da kommunen ble kjent med at Cold Response 2026 ville medføre omfattende aktivitet i Narvik, deltok kommunen på Forsvarets hovedplanleggingskonferanse i juni 2025. Her fikk kommunen innsikt i planlagt alliert mottak i Narvik havn, inkludert store transporter av personell og materiell gjennom byen. Deltakelsen ga bedre forståelse for Forsvarets planprosesser, styrket relasjonene til andre totalforsvarsaktører og gjorde det mulig å starte planlegging og informasjon til egen befolkning i god tid.

Tidlig deltakelse ga:

  • bedre situasjonsforståelse
  • mer realistisk planlegging 
  • sterkere samhandling mellom aktørene 
  • bedre grunnlag for informasjon til befolkningen 

Kommunen opplevde også at Forsvaret i større grad enn tidligere kommuniserte egne behov og forventninger til sivil støtte. Dette gjorde det mulig å identifisere utfordringer og planlegge mer realistisk. Forsvaret var tydelig på at øvelsen skulle omfatte hele totalforsvaret, ikke bare militære aktører.

Øvelse i mottak av skadde soldater

I dialogen mellom Forsvaret, helsemyndighetene og sivile aktører oppsto det tidlig et ønske om å øve mottak og videre transport av skadde soldater fra Finland til Narvik i et artikkel 5-scenario. Dette utviklet seg til et omfattende samarbeid mellom blant annet Forsvarets sanitet, HV-16, Helse Nord og Narvik kommune.

For Narvik kommune var øvelsen særlig relevant fordi kommunen er et sentralt logistikknutepunkt med havn, jernbane, E6, E10 og nærhet til Evenes flystasjon. Kommunen ønsket å forstå hva rollen som mottaks- og transittkommune ville innebære, spesielt for helse- og omsorgstjenestene.

Planleggingen tok utgangspunkt i erfaringer fra krigen i Ukraina og la til grunn et realistisk skadebilde og høye tapstall. Scenarioet omfattet mottak av 100 pasienter med tog, samtidig som aktørene måtte planlegge for daglige ankomster over tid og et samlet volum på over 1200 pasienter.

Langvarig samordning var den største utfordringen

Øvelsen skilte seg fra tradisjonelle masseskadeøvelser ved at hendelsen utviklet seg over flere dager med kontinuerlig planlegging og koordinering.

Fra mandag til torsdag ble det gjennomført omfattende møter mellom kommunen, sykehuset, Forsvaret, helsemyndighetene og andre aktører. Kommunens viktigste samarbeidspartner var Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Nord, ettersom oppdraget i hovedsak var knyttet til helsetjenesten.

Selve pasientmottaket ble gjennomført på én dag, men planleggingen måtte samtidig ta høyde for langvarig belastning og gjentatte hendelser over tid.

Erfaringer og læringspunkter

Narvik kommune erfarte at eksisterende planverk og lovverk i begrenset grad tar høyde for beastningen som kan oppstå under sikkerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt.

Øvelsen synliggjorde uklarheter og mangler på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå, særlig knyttet til

  • prioritering mellom sivile tjenester og støtte til totalforsvaret
  • tilgang på personell og forsyninger
  • transport og drivstoff
  • samband og informasjonsdeling
  • samordning mellom sivile og militære aktører 

Ved langvarige hendelser vil kommuner måtte prioritere hardt mellom lovpålagte tjenester, befolkningens behov og støtte til totalforsvaret.

Øvelsen reiste derfor flere sentrale spørsmål:

  • Hvilke tjenester skal prioriteres under væpnet konflikt?
  • Hvilket handlingsrom trenger kommunene?