Kommunene er eier av de fleste vannverkene. Som vannverkseiere er kommunene ansvarlige for å overholde drikkevannsforskriften, som er hjemlet i matloven, helseberedskapsloven og folkehelseloven.
Drikkevannsforskriften stiller krav til leveringssikkerhet, beredskapsplaner og tilrettelegging for nødvann. Kravet til leveringssikkerhet av nok og trygt vann gjelder under alle forhold, også i krig. Det foreligger ingen egne spesifikke regelverkskrav knyttet til levering av vann i krigssituasjoner utover dette.
Selv om det ikke er spesifikke krav til kommunenes leveranse av drikkevann i krig, har Mattilsynet noen forventninger til kommunenes forberedte tiltak som kan løfte håndteringsevnen.
Kommunene bør
- gjøre en prioritering på hvem som skal motta nødvann i en beredskapssituasjon
- ha en dialog med forsvaret i sitt område, og vurdere dimensjonering av leveringssikkerheten også med tanke på forsvarets behov knyttet til alliert mottak og troppeforflytninger, planlagte flyktningeveier, etc
- ha en dialog med kritiske abonnenter i sitt område som sykehus, større matprodusenter (inkludert dyreeiere) og annen samfunnskritisk industri, for å etablere leveringssikkerhet som reflekterer og hensyntar størrelsesorden og abonnenter med kritiske samfunnsfunksjoner
- søke fritak fra verneplikt for de som jobber i vannverk som samfunnskritisk personell
- etablere rutiner og sikre avtaler for prioritet og leveranse av kjemikalier, materiell, utstyr, reservedeler, strøm og kompetanse.
Se også Folkehelseinstituttets veiledere: Drikkevann - FHI og Nasjonal vannvakt - FHI