Barnehage og skole

Kommuner har en viktig rolle og ansvar i utarbeidelse av kommunalt risikobilde og overordnet beredskapsplan for sitt geografiske område. Disse planene, sammen med statsforvalterens risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (FylkesROS) og nasjonale årlige trusselvurderinger danner grunnlag for planer på tjenestenivå, i dette tilfelle barnehager og skoler, inkludert skolefritidsordning. Planverk skal ses i sammenheng, revideres og øves, dette gjelder uavhengig av nivå og sektor.  

Det er viktig at funn og faglige vurderinger løftes fram i faglinjen, slik at erfaringer og kunnskap fra kommunalt, regionalt og statlig nivå samlet bidrar til et helhetlig og godt beslutningsgrunnlag i sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette styrker også en felles situasjonsforståelse på tvers av forvaltningsnivåer og bidrar til en faglig forankring i hendelseshåndteringen. Dette samsvarer med Totalberedskapsmeldingen, kapittel 3 «Et mer samordnet forebyggings- og beredskapsarbeid».

Rettslige plikter og krav

Barn og unge har rett til grunnopplæring. Dette er fastslått i Grunnloven, barnekonvensjonen og opplæringsloven. Barnehageloven gir barn rett til plass i barnehage fra de er ett år.

Kommunen har ansvaret for å oppfylle barnas rett til barnehageplass og elevenes rett til grunnskoleopplæring. Dette gjelder også i tilfeller av væpnet konflikt, krigsfare og lignende situasjoner.

Barn har rett til å bli hørt, og hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette framgår av både Grunnloven, barnekonvensjonen, opplæringsloven og barnehageloven.

Dette er et grunnleggende og viktig hensyn i kommunenes arbeid med beredskapsplaner - og i de vurderingene de gjør- knyttet til barnehager og grunnskoler i tilfelle av væpnet konflikt, krigsfare og lignende situasjoner.

Generelle råd

Barnehager og skoler er mer enn en arena for omsorg og læring. De er en del av samfunnets grunnmur og en viktig samfunnsfunksjon. Å sikre god beredskap og kontinuitet i drift av barnehager og skoler, også under kriser og krig, er viktig for barnas trygghet, forutsigbarhet og utvikling.

Barnehager og skoler skal være en trygg ramme for barn i kriser eller konflikt, ved at de representerer normalitet, så langt det er mulig, i en vanskelig tid. I tillegg til ordinær lek og læringsaktiviteter kan barnehager og skoler, formidle viktig informasjon til barn, elever og foreldre på en pedagogisk måte.

En av erfaringene fra koronapandemien var at barn og unges rettigheter og behov ikke ble tilstrekkelig ivaretatt. Barn og unge opplevde stengte aktivitets- og opplæringstilbud, tap av støtteapparat og beslutninger som ble tatt uten at konsekvensene ble vurdert godt nok.

Koronapandemien har gitt verdifulle erfaringer i å stå i krise over lang tid, samtidig som den ga innsikt i hvor viktig det er å inkludere faglige vurderinger på alle nivåer fra kommunalt og regionalt til statlig nivå, for å sikre kunnskapsbasert beslutningsstøtte i krisehåndtering på sentralt nivå.

Barn og unges perspektiver må alltid inngå i beredskapsarbeidet, det må legges til rette for reell medvirkning, og det er viktig å opprettholde en så normal hverdag som mulig. I løpet av pandemien ble barnehager og skoler ført opp som en viktig samfunnsfunksjon i regjeringens oversikt over virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon.

For å møte morgendagens utfordringer er det viktig at kommunen helt ned til tjenestenivå, i dette tilfelle barnehager og skoler, har oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsplanverk og gjennomfører jevnlige øvelser for å forebygge og øke evne til å håndtere alvorlige hendelser, også i øverste krisespekter. Planverket skal bygge på overordnede planverk og ha en tydelig sammenheng mellom nivåer, samtidig som de tilpasses lokale forhold som byggets utforming, elevgruppe samt andre stedsspesifikke risikofaktorer.

Eksempler på viktige punkter å innarbeide i planverk for barnehage- og skolesektoren:

Bemanning

• håndtering av høyt fravær eller bortfall av nøkkelpersonell
• mottak av nye barn/elever ved tilflytting

Alternativ lokasjon

• Ved skade eller utilgjengelighet av ordinære bygg
• Kapasitet for mottak av større antall barn/elever ved tilflytting 
• Tilrettelegging av undervisning når fysisk tilstedeværelse ikke er mulig, eller ved lengre bortfall/ustabil strøm

Samvirke med relevante myndigheter og fagressurser

• Kartlegging av relevante aktører og etablering av tydelige rutiner for varsling
• Tidlig involvering av statsforvalteren ved større hendelser i sektor, for tidlig informasjonsdeling i faglinjen opp til statlig nivå
• Beredskap for samarbeid om helhetlig oppfølging av utsatte barn og elever og deres familie
• Beredskap for kontakt med barn og elever utover digital undervisning/undervisning på alternativ lokasjon

Forpliktelser gjennom Safe Schools Declaration innebærer at planverk må ta hensyn til at

• skoler og barnehager skal beskyttes mot militær bruk væpnet konflikt
• kontinuerlig opplæring må sikres i væpnet konflikt

Demokratiopplæring som forebyggende beredskap og del av totalforsvaret

Demokratiopplæring er en sentral del av skolens samfunnsoppdrag og utgjør samtidig et viktig element i samfunnets forebyggende beredskap. Gjennom læreplanverket skal elever utvikle forståelse for hvordan demokratiet fungerer, hvilke verdier det bygger på, og hva det innebærer å delta i et fellesskap. Slik kunnskap gjør befolkningen bedre rustet til å håndtere og stå imot utfordringer som oppstår i kriser, krig og i møte med forsøk på påvirkning utenfra.

Kritisk tenkning er en sentral del av dette. Skolen skal gi elevene ferdigheter til å vurdere informasjon, identifisere avsender og kilder, og gjenkjenne manipulasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier. Slike ferdigheter er nødvendige i en tid der påvirkningsoperasjoner kan skape uro, svekke tillit og undergrave demokratiske prosesser. Elever med god kritisk kompetanse bidrar til et mer motstandsdyktig og opplyst samfunn.

Skolen er også en viktig arena for å bygge tillit, samhold og felles verdier. Gjennom arbeid med et trygt og godt skolemiljø lærer elever å samarbeide, løse konflikter og vise respekt. Dette styrker den sosiale kompetansen som samfunnets beredskap er avhengig av. Et samfunn med sterke fellesskap er mindre sårbare for konflikt og splittelse.

Demokratiforståelse, kritisk tenkning og arbeid med inkludering og fellesskap er dermed både en del av skolens kjerneoppdrag og et viktig bidrag til samfunnets samlede beredskap.

Deltakelse i barnehage støtter også demokratiopplæring gjennom å forebygge utenforskap, støtte barns medvirkning, tilhørighet og inkludering. Gjennom lek, språk, relasjonsarbeid og medvirkning får barn erfaringer som danner grunnlaget for demokratiske verdier, fellesskap og sosial robusthet fra tidlig alder.