Egenberedskap i krig

Ved krig eller alvorlige kriser er det stor sannsynlighet for at vi mister noen av tjenestene vi i dag tar for gitt. Egenberedskap innebærer å tenke igjennom hva man er avhengig av i hverdagen – og planlegge for hvordan man kan være forberedt på slike situasjoner.

Ved krig eller alvorlige kriser er det stor sannsynlighet for at vi mister noen av tjenestene vi i dag tar for gitt. Et strømbrudd kan for eksempel føre til at vannet i springen forsvinner, at du ikke får ladet elbilen, at betalingsløsningene i butikken ikke virker, og at internett og mobilnett blir utilgjengelig. Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner.

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke. I en krise vil nødetatene prioritere dem som trenger hjelp mest, og jo flere som klarer seg selv, jo bedre vil samfunnet fungere.

Egenberedskap innebærer å tenke igjennom hva man er avhengig av i hverdagen – og planlegge for hvordan man kan håndtere en situasjon der tjenester vi normalt tar for gitt brått blir borte. Det innebærer å planlegge for å kunne dekke egne grunnleggende behov – drikkevann, varme, mat, lys, medisiner og ha en plan for hvordan du skal få informasjon – for eksempel via DAB-radio.

DSB har i flere år formidlet råd om egenberedskap, blant annet gjennom utsendelse av brosjyrer til alle landets brosjyrer og en årlig, nasjonal egenberedskapsuke.

For å få informasjon i krise anbefaler DSB befolkningen å søke informasjon fra myndighetenes kanaler og i de redaktørstyrte journalistiske meder (underlagt Vær varsom-plakaten og redaktørplakaten).

Som en del av egenberedskapen oppfordrer DSB også publikum til å gjøre seg kjent med fysiske møteplasser eller andre ordninger hvor man kan få viktig informasjon og hjelp dersom strøm og mobilnett blir borte over lengre tid.