Dersom det blir krig i Norge, har den norske sivilbefolkningen krav på å bli beskyttet etter krigens folkerett. Dette innebærer først og fremst at sivile personer og objekter ikke skal angripes av de militære partene.
Samtidig må norske myndigheter planlegge for at en krig i Norge også vil ramme den norske befolkningen. Dette innebærer å planlegge tiltak som skal bidra til at konsekvensene for befolkningen blir så små som mulig.
Eksempler på slike tiltak er å ha gode systemer for å varsle befolkningen, og å ha planer for å flytte utsatte deler av befolkningen bort fra områder som kan antas å bli utsatt for krigshandlinger, det vil si krigsutflytting. Videre kan slike tiltak innebære å ha tilfluktsrom der befolkningen kan søke beskyttelse.
I Norge har Sivilforsvaret en spesiell beskyttelse, og ansvar for sentrale deler av det som gjerne omtales som det sivile beskyttelseskonseptet. Også andre myndigheter, som kommunene, har sentrale oppgaver.
Flere av de sivile beskyttelsestiltakene har i dag utdatert planverk eller er basert på eldre regelverk. DSB har siden 2022 jobbet med å videreutvikle tiltakene og tilpasse dem til den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Vi må også ha nødetater som er forberedt på å håndtere konsekvensene av krigshandlinger, når de først har funnet sted. For eksempel viser krigen i Ukraina hvor viktig brann- og redningsvesenets rolle er.
Folkeretten legger et stort ansvar på myndighetene. Samtidig er befolkningens og virksomheters egenberedskap en forutsetning for at myndighetene også i krig kan fokusere sin umiddelbare innsats på dem som har størst behov.
Sivile beskyttelsestiltak
De sivile beskyttelsestiltakene skal virke sammen og samlet gi best mulig beskyttelse for sivilbefolkningen i Norge. DSB utreder nå hvordan det sivile beskyttelseskonseptet bør innrettes for å møte dagens og fremtidens risiko- og trusselbilde.
Som varslet i Totalberedskapsmeldingen, ønsker regjeringen at DSB blant annet vurderer om den innretningen vi har i dag, i stor nok grad ivaretar Norges folkerettslige forpliktelser.
I dette arbeidet ser DSB også blant annet til internasjonale erfaringer og andre myndigheters vurdering av dagens og fremtidens trussel- og risikobilde. Blant annet har Forsvarets forskningsinstitutt og Norges Røde Kors bidratt med analyse av hvordan en krig i Norge kan komme til å påvirke sivilbefolkningen.
Samtidig jobber DSB med å videreutvikle de sivile beskyttelsestiltakene vi har ansvar for. Dette handler om befolkningsvarsling, krigsutflytting, tilfluktssteder og brann- og redningsvesenet rolle i krig.
Befolkningsvarsling
Det er ingenting som tilsier at det over natten plutselig skulle bryte ut krig i Norge. Skulle det likevel bli behov for å varsle befolkningen raskt om akutt fare, har Norge gode systemer for dette.
I Norge er det Sivilforsvarets tyfonanlegg og Nødvarsel på mobil som er etablerte systemer for befolkningsvarsling. Disse fungerer uavhengig av hverandre og gir et effektivt, sterkt og redundant system for befolkningsvarsling i Norge.
Politiet har et ansvar for varsling av befolkningen ved uønskede hendelser i fred, krise og krig. I krig har i tillegg Sivilforsvaret ansvar for å varsle befolkningen om fare for luftangrep og annen akutt krigsfare.
NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsteder ikke er tilgjengelige.
Krigsutflytting
I krig kan Sivilforsvaret få ansvar for å flytte deler av eller hele befolkningen fra krigsutsatte områder, i samarbeid med politiet, kommuner og andre relevante aktører som for eksempel vei- og jernbanemyndigheter. Dette kalles krigsutflytting.
Krigsutflytting erstatter ikke politiets ordinære ansvar for evakuering i hele krisespekteret, men skal dekke befolkningens særskilte behov for beskyttelse i krig.
Om krigsutflytting
Krigsutflytting er et tiltak som kun iverksettes i krig eller når krig truer. Krigsutflytting er å flytte sivilbefolkningen fra krigsutsatte områder til et tryggere geografisk område, hvor de kan komme til å måtte oppholde seg over en lengre periode.
Hensikten med krigsutflytting er å begrense konsekvensene av krigshandlinger for sivilbefolkningen.
Krigsutflytting er et sivilt beskyttelsestiltak som under visse forutsetninger er beskyttet gjennom Genèvekonvensjonene, og er en oppgave DSB og Sivilforsvaret har et overordnet ansvar for i Norge.
Krigsutflytting krever forberedelse, planlegging og tilrettelegging både i områdene personene flyttes fra og i kommunene som skal være forberedt på å ta imot dem.
Sivilforsvaret har ansvaret for å utarbeide planer for krigsutflytting for områdene som skal utflyttes og å gjennomføre selve utflyttingen dersom det blir relevant.
Det er DSB som beslutter hvilke kommuner som skal være tilflyttingskommuner, etter anbefaling fra statsforvalterne. Planlegging for tilflytting og gjennomføring av tilflytting til en kommune er et kommunalt ansvar.
Kommuner som blir tilflyttingskommuner kan få økt press på kommunale tjenester, som følge av økt antall innbyggere for en kortere eller lengre periode.
Den enkelte kommune som fraflyttes eller transitt-kommuner (kommuner personer flyttes gjennom), plikter etter sivilbeskyttelsesloven å bistå Sivilforsvaret i gjennomføring av krigsutflytting
Krigsutflytting er et så stort og omfattende tiltak, at beslutning om å iverksette tiltaket skal gjøres av regjeringen. Ved krigsutflytting som gjennomføres etter pålegg fra regjeringen, betaler staten utgiftene.
Tilfluktssteder
Tilfluktssteder er kategorier av områder og rom som skal bidra til å beskytte sivilbefolkningen i krig eller når krig truer. Tilfluktssteder deles inn i fire kategorier:
- Beskyttelse der du er: Når det vurderes som tilstrekkelig trygt å bli der man er, "lukk vinduer, lås dører og vinduer og hold deg innendørs"
- Lokasjoner i tryggere geografiske områder: Når det er nødvendig med evakuering til forhåndsutpekte områder og lokasjoner, der det ikke stilles spesielle krav til sistnevnte ut over at de ligger utenfor det usikre eller farlige området.
- Dekningsrom: Tilfluktsrom uten CBRNE-beskyttelse for vern av befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Lavere tekniske krav til rommet enn for tilflktsrom, men gir likevel beskyttelse mot konvensjonelle våpen, eller andre relevante trusler som følge av bruk av slike.
- Tilfluktsrom/CBRN-rom: Tilfluktsrom med CBRN-beskyttelse for vern av befolkningen ved krigshandlinger, forberedt for lengre opphold med blant annet vannforsyning og rensing av luft.
I en krigssituasjon vil myndighetene gi råd, og kan også gi pålegg, om hvor du bør søke tilflukt.
Brann- og redningsvesenets rolle i krig
For å klargjøre forventningene og oppgavene i krig gjennomfører DSB en nasjonal ROS analyse av brann- og redningsvesenets rolle i krig. Analysen skal ferdigstilles før påske i år.
ROS analysen skjer trinnvis, scenariobasert og kobles sammen med beskrevne utvalget kategorier hendelser.
- Analysens målsetting er å sikre grunnlaget for tilgjengelige nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesenet i hele landet.
- Den skal tydeliggjøre brann- og redningsvesenets oppgaver knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen i krise og krig, samt se på rollen i totalforsvaret.
- Det fremstilles et realistisk og kunnskapsbasert risikobilde, som grunnlag for hva brann- og redningsvesenene kan forvente å møte.
- Dimensjonerende beredskapsbehov kartlegges, med sikte på å kunne definere behovene for geografisk tilpasning og dekning.
- Til slutt vurderes tiltak opp mot kriterier, realisme og gjennomførbarhet, slik at en samlet strategi for håndtering kan defineres og beskrives.
Analysen vil også være en del av grunnlaget for vurderingen av om DSB bør få en tydeligere rolle og ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store eller samtidige hendelser med stort koordineringsbehov.