Analysen baserer seg på modelleringer utført av Norsk institutt for bioøkonomi (IBIO) for Landbruks- og matdepartementet (LMD) for et definert analyseområde rundt indre Oslofjord, som er relativt tettbygd og har mye infrastruktur og skog. Det ble utviklet tre scenarioer med ulik vindstyrke og tilhørende beregnet volum av nedblåste trær.
Scenario 1: Full storm (27 m/s ved Færder fyr) med ca. 0,5 mill. m³ nedblåst volum.
Scenario 2: Sterk storm (32 m/s ved Færder fyr) med ca. 9 mill. m³ nedblåst volum.
Scenario 3: Orkan (36 m/s ved Færder fyr) med ca. 26 mill. m³ nedblåst volum.
Scenario 2 (sterk storm) er valgt som dimensjonerende scenario for beredskapsanalysen. Vindretningen er satt til sørvest, typisk for lavtrykksgenererte stormer. Stormens varighet er satt til 60 timer, basert på stormen Dagmar.
NIBIOs simuleringer viser store konsentrasjoner av trefall og treffpunkt på infrastruktur spesielt på Oslofjordens østside, nordende og i høyereliggende strøk lenger inn i landet.
Håndteringsutfordringer
- Strømbortfall kan føre til bortfall av mobil- og datakommunikasjon siden basestasjoner normalt bare har reservestrøm for 2–4 timers strømbrudd.
- Bortfall av kommunikasjonsmuligheter mellom aktørene vil skape forsinkelser både i den akutte krisehåndteringen og i oppryddingsarbeidet etterpå.
- Tog er avhengig av både kjørestrøm og kommunikasjon (ekom) for å fungere. Alternativ transport ved togstans er avhengig av åpne veier for buss.
- Reparasjon av kraftlinjer er avhengig av at ryddemannskapene kommer fram til de aktuelle stedene på framkommelige veier.
- Nødetatene er avhengige av at veiene er framkommelige for å komme fram til ulykkessteder og syke personer som trenger ambulanse.
- Lastebiler til å frakte tunge hogstmaskiner på er avhengig av et åpent veinett for at hogstmaskiner skal komme fram til de store ryddejobbene.
- Det forventes knapphet på oppryddingsressurser i en omfattende stormhendelse, da ulike aktører kan ha avtaler med de samme entreprenørene ("dobbeltbookinger").
Vurdering av beredskapsbehov
Veinettet bør prioriteres ved knapphet på reparasjonsressurser. Det er viktig for at nødetatene skal komme frem og andre infrastruktureiere skal kunne gjøre sine reparasjoner. De kritiske samfunnsfunksjonene er i stor grad avhengige av hverandre for å fungere.