Scenario
Skogbranner på tre nivåer ble vurdert: dagens skogbranner (skogbrannsesongen 2018), morgendagens skogbranner (2030 inklusive klimaendringer) og et skrekkscenario (brannstorm).
Nivå 2 (morgendagens skogbranner) ble definert som dimensjonerende scenario for beredskapsanalysen. Scenarioet omfatter flere samtidige branner ute av kontroll: Mange små og de store branner (Neslandsvatn, Darbu og Trysil). Hver av de store brannene dekker 50–90 km2. Totalt deltar 1 000 brannfolk, 800 fra Heimevernet og 1 000 tjenestepliktige fra Sivilforsvaret i slokkingen i Sør-Norge. Alle de 22 skogbrannhelikoptrene som DSB disponerer er satt inn i slokningsarbeidet, som blir ytterligere forsterket med ressurser fra EU og Forsvaret. Evakuering av opptil 3000 kan bli nødvendig.
Følgehendelser
- Brannen fører til lokale strømbrudd som følge av skader på luftlinjer og trafostasjoner, med gjenoppbyggingstid på flere uker.
- Basestasjoner for mobiltelefoni og Nødnett i brannområdet går tapt, og det fører til store problemer med kommunikasjonen mellom bakkemannskaper, helikoptre og innsatsledelse.
- Veier og jernbane blir stengt i de berørte områdene, inkludert viktige trafikkårer som E134 og Sørlandsbanen.
Konsekvenser
Liv og helse
Tidlig evakuering reduserer faren for innbyggerne. Stengte veier og bortfall av strøm og ekom gjør imidlertid evakuering krevende. Kraftig og varierende vind fører til uforutsigbar spredning av brannen, og kan i verste fall omringe innsatspersonellet. I tillegg til brannskader, kan inhalering av røyk gi akutte og kroniske skader.
Natur og kultur: Det totale nedbrente arealet kan være bortimot 200 km2. Dette medfører betydelige miljøforandringer som tar flere tiår å gjenopprette.
Økonomi
Store mengder produktiv skog går tapt. Anslagsvis 100 bolighus og minst 1 000 hytter brenner ned, og infrastruktur som kraftledninger, basestasjoner og kommunikasjonskabler forventes å gå tapt. De totale direkte økonomiske tapene anslås til 5–10 milliarder kroner.
Samfunnsstabilitet
Et omfattende brannscenario kan skape uro, frustrasjon og svekket tillit til myndighetene dersom brannene oppleves som ukontrollerbare og fører til at 3 000 mennesker blir evakuert.
Håndteringsutfordringer
Lokalt nivå
Mange deltidsansatte i kommunale brannvesen begrenser bemanningen ved langvarige branner. Lokale brannvesen og Heimevernet mangler ofte tilstrekkelig utstyr.
Regional samordning
Det mangler en formell struktur som knytter brann- og redningsvesenene sammen på regionalt nivå for ressursstyring, selv om bistandsplikten er lovpålagt. 110-sentralene bidrar til informasjonsflyt, men mangler formell myndighet til å prioritere ressurser.
Nasjonal samordning og ledelse
Det er ingen nasjonal myndighet som kan styre de samlede personell- og materiellressursene når det må prioriteres mellom ulike brannsteder. Hovedredningssentralen (HRS) tildeler skogbrannhelikoptre, men kan ikke prioritere mellom anmodninger ved knapphet på ressurser. DSB har tilsynsansvar, men ingen instruksjonsmyndighet over kommunale brannvesen.
Vurdering av beredskapsbehov
Dagens skogbrannberedskap kan håndtere skogbranner som Norge har erfaring med til nå. Det er imidlertid behov for flere ressurser enn det vi disponerer i dag for å slokke morgendagens skogbranner (dimensjonerende scenario). Det er blant annet behov for en nasjonal myndighet med fullmakt til å prioritere ressurser, en interkommunal beredskapsorganisering og økt skogbrannkompetanse på alle nivåer.