Scenario
Et smitteutbrudd starter med at to barn legges inn med blodig diaré på St. Olavs hospital i Trondheim. Sykehuset rapporterer mistanke om EHEC til Folkehelseinstituttet.
Det ene barnet dør av nyresvikt og analyser bekrefter at det dreier seg om en sjelden variant av EHEC. I løpet av to uker oppstår flere tilfeller spredt rundt i landet, men konsentrert i Trøndelag. Utbruddet defineres som nasjonalt. Innen fire uker dør ytterligere fem personer, hvorav fire er barn.
Med mistanke om å være smittekilden, besluttes importforbud av issalat fra Spania. Antall sykdomstilfeller avtar, men kilden til utbruddet blir aldri verifisert.
Økende import av matvarer fra andre land gir økt risiko for matbåren smitte. Alvorlige smittsomme sykdommer er bedre kontrollert i Norge enn i de fleste andre land. Det skyldes at vi har høy sanitær standard, gode levekår, høy vaksinasjonsdekning og god dyrehelse. De siste årene har det vært en økning i alvorlige E. coli-infeksjoner i Norge, med flere utbrudd som har forårsaket nyresvikt og dødsfall blant barn.
Konsekvenser
Liv og helse
275 personer blir alvorlig syke, hvorav 55 utvikler hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) og 6 dør. Et stort antall syke vil medføre et betydelig behandlingsbehov, og 55 barn med HUS vil overskride regional sykehuskapasitet i Trøndelag.
Økonomi
Direkte økonomiske tap er knyttet til tilbaketrekking av produkter (f.eks. salat), identifisering og sporing av smittekilden, samt analyse av prøver. Indirekte tap omfatter forstyrrelser i forretningsdrift, stengte institusjoner (som barnehager) og redusert produktivitet på grunn av fravær, samt ekstrakostnader i helsevesenet. Samlet økonomisk tap er anslått til rundt 400 millioner kroner.
Samfunnsstabilitet
Matbåren smitte oppleves ofte som skremmende, spesielt når den får alvorlige konsekvenser for barn. Usikkerhet om smittekilden og begrenset kunnskap om E. coli i befolkningen vil skape uro og frykt.
Vurdering av risiko
Basert på registrerte tilfeller og en økende tendens av alvorlige E. coli-infeksjoner, antas det en sannsynlighet på 65 prosent at dette vil inntreffe i Norge i løpet av 100 år.
Utbrudd av matbåren smitte kan inntreffe også i Norge, og kan forårsake dødsfall og alvorlig sykdom. Helsemyndighetene har imidlertid etablerte systemer for innrapportering, smittesporing og behandling ved utbrudd av matbåren smitte, som kan redusere skadeomfanget.