Scenario
Det oppstår en alvorlig svikt i legemiddelforsyningen til Norge. En eksplosjonsartet brann oppstår i et stort anlegg i Asia som produserer virkestoffer til antibiotika. Brannen varsles ikke, og det tar flere uker før europeiske helsemyndigheter oppdager årsaken til antibiotikamangelen. Samtidig blir det stopp i insulinproduksjon på et stort europeisk anlegg på grunn av bakterieforurensning, og noen av de mest brukte insulinproduktene tilbakekalles.
Som følge av mangelen, særlig på insulin, oppstår omfattende hamstring blant nordmenn med diabetes type 1. Selv om myndighetene forsøker å berolige folk og apotekene blir bedt om å rasjonere, tømmer hamstringen lagrene på få dager.
Norge, som er et lite marked, prioriteres ikke av internasjonale legemiddelfirmaer når mange land jakter på de samme mangelvarene. Til tross for krav om beredskapslager hos grossistene (to måneders forbruk for viktige legemidler som insulin), tømmes disse raskt ved hamstring.
Apotekene er helt tomme for insulin og enkelte typer antibiotika i tre uker. Tusenvis av pasienter med diabetes type 1 mangler livsnødvendig insulin, og pasienter med alvorlige infeksjoner mangler antibiotika.
Konsekvenser
Liv og helse
Uten insulin vil type 1 diabetespasienter utvikle ketoacidose, ofte med fatal utgang innen dager. Rundt 3000 type 1 diabetespasienter vil mangle insulin i tre uker. Mangel på insulin og antibiotika fører til cirka 2 500 dødsfall og 8 000 alvorlig syke.
Økonomi
De direkte økonomiske konsekvensene er primært knyttet til kostnader for sykehusinnleggelser for de 8 000 alvorlig syke. Med en gjennomsnittlig liggetid på syv dager og en døgnpris på 40 000 kr, blir de samlede sykehusrelaterte kostnadene på over 2,2 milliarder kroner.
Samfunnsstabilitet
Hendelsen er ukjent og uventet, rammer sårbare grupper (kronisk syke, barn) og myndighetene har manglende mulighet til å skaffe livsnødvendige medisiner. Dette fører til sinne, frykt og mistillit.
Vurdering av risiko
Sannsynligheten for at scenarioet vil inntreffe i løpet av en 100-års periode vurderes som høy (75 prosent). Norske myndigheter har en nasjonal beredskap mot legemiddelmangel, men liten grad av kontroll over den internasjonale produksjonen og logistikken. Lagerholdet hos grossistene er en buffer ved forsyningssvikt, men lagre løser imidlertid ikke langvarige produksjonsproblemer.
Konsekvensene av dette scenarioet er svært alvorlige, og skyldes at det er mangler på to livsviktige medisiner. Mangler på andre typer medisiner vil ha mindre konsekvenser.