Scenario
Et vogntog lastet med trevirke begynner å brenne etter å ha kollidert med en personbil i den østre delen av den 7 kilometer lange undersjøiske Oslofjordtunnelen. Brannstyrken er på 170 megawatt (MW). Varmen fra brannen når 1 000 grader og tunnelen fylles av giftig røyk.
Til sammen 60 personer befinner seg i tunnelen når brannen oppstår og må evakuere. Prinsippet for evakuering i veitunneler er selvredningsprinsippet, det vil si at trafikantene skal ta seg ut enten til fots eller i eget kjøretøy.
Brannventilasjon skal styres slik at brannmannskapene får «frisk luft» i ryggen slik at de kan gå inn i den røyklagte tunnelen. Brannvesenets innsats skjer primært fra østsiden (Drøbak), og brannventilasjonen styres vestover, noe som røyklegger størstedelen av tunnelen der de fleste bilene befinner seg.
Konsekvenser
Liv og helse
Røyken antas å ta igjen rundt halvparten av de evakuerende – cirka 25 personer. Noen av disse vil omkomme, mens andre får alvorlig røykforgiftning og psykiske lidelser i etterkant.
Økonomi
Konstruksjon og teknisk utstyr får store skader, og tunnelen må holdes stengt i cirka en måned. Reparasjonskostnadene anslås å være 70–80 millioner kroner.
Samfunnsstabilitet
Det oppleves skremmende å bli "fanget av røyken" med manglende mulighet til å unnslippe. Flere kilometer er langt å gå i en røykfylt og bratt tunnel. Trafikantenes forventninger om å bli reddet av brannvesenet ved brann i tunnel, kan være urealistiske. En tunnelbrann rammer særlig sårbare grupper med redusert bevegelighet.
Stengt Oslofjordtunnel gir omkjøring via Oslo eller fergesambandet Moss-Horten og ½-1 time lengre reisetid.
Vurdering av risiko
Samlet sett vurderes konsekvensene som relativt små. Bratte undersjøiske tunneler har imidlertid høy sannsynlighet for brann i tunge kjøretøy på grunn av stigningen som kan føre til varmgang i motor eller bremser. Det er til sammen 30 slike tunneler i Norge.