Sivilbeskyttelsesloven

Sivilbeskyttelsesloven regulerer kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvarets virksomhet. 

 

Formålet med loven er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur ved bruk av ikke-militære virkemidler. Dette gjelder både i krig, ved trussel om krig, ved fare for rikets selvstendighet eller sikkerhet, og ved uønskede hendelser i fredstid. Loven er funksjonell og regulerer de overordnede rammene, mens detaljene fastsettes i forskrifter.

 

Loven omfatter statlige myndigheter, kommuner, Sivilforsvaret og befolkningen. Den stiller krav til kommunene om å planlegge for, og å håndtere, uønskede hendelser, og den regulerer tjenesteplikt og deltakelse i kurs, øvelser og innsats i Sivilforsvaret. I tillegg gir loven hjemmel for sivile beskyttelsestiltak som evakuering, tilfluktsrom og varsling, samt rekvisisjon av eiendom og løsøre. Loven regulerer også sivil arbeidskraftberedskap.  

 

Sivilbeskyttelsesloven er et sentralt verktøy for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap i Norge. Den legger til rette for samarbeid mellom ulike aktører og gir rammer for forebygging og håndtering av kriser, sikkerhetstrusler og krig.

 

Oversikt over forskrifter med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven, per. 10.12.2025