Bortfall av satellittbaserte tjenester - helsesektoren

Gjennom de siste årene har det norske samfunnet opplevd en sterk økning i bruk og, derved, avhengighet av satellittbaserte tjenester. Disse brukes til posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT), kommunikasjon og observasjoner av jorden/situasjonsforståelse. Tjenestene vi omtaler som PNT (altså posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse) kommer fra Globale navigasjonssatellitt-systemer som i kortform benevnes GNSS. I det daglige brukes ofte GPS som begrep for dette. GPS er det amerikanske GNSS-systemet, som er det vi først og fremst har hatt tilgang til tidligere. Gjennom de siste årene har vi imidlertid i stadig større grad fått tilgang også til andre navigasjonssatellittsystemer (GNSS), som det europeiske Galileo.  

I øvelsen og underlagene brukes PNT når vi snakker om tjenestene for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse – og GPS som begrep når vi snakker om satellittsystemene som gir tjenestene. Vi bruker GPS-begrepet fordi det er mer kjent, men i det menes også de andre navigasjonssatellittsystemer (GNSS).  

Tilgjengelige, pålitelige og nøyaktige satellittbaserte tjenester er en forutsetning for en digital og bærekraftig utvikling, og skaper store verdier for samfunnet. Satellittbaserte tjenester er kritiske for mange funksjoner i samfunnet, inkludert forvaltning, infrastruktur, samfunnssikkerhet og digital koordinering. I Stortingsmeldingen Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft, beskrives satellittbaserte tjenester som en viktig del av vår digitale nasjonale grunnmur. Nøyaktig tid og posisjon er en forutsetning for alt fra økonomiske transaksjoner og datasynkronisering, til krisehåndtering og internasjonal samhandling.  

Romdata (jordobservasjon) gir viktig beslutningsstøtte ved kriser, i klima- og ressursforvaltning, og for overvåking av norske havområder. I noen geografiske områder er satellittbasert kommunikasjon eneste alternativ, og ofte er det en viktig back-up for andre kommunikasjonssystemer.

Det norske samfunnet har en stor avhengighet til teknologi som forutsetter tilgang til satellittbaserte tjenester. Satellittbasert tjenester utgjør en bakenforliggende teknologi og kompleks avhengighet som er lite kjent og adressert av samfunnet i stort. I forbindelse med digitalisering av samfunnet har det vært mye fokus på IKT-sikkerhet for å opprettholde funksjonalitet. Avhengigheten til bakenforliggende teknologi/funksjonalitet, som eksempelvis satellittbaserte tjenester for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, har ikke fått samme oppmerksomhet.  

Det er viktig for virksomheten å kjenne sine avhengigheter og hvilke konsekvenser et bortfall kan få for driften av virksomheten og for å kunne ivareta rolle, oppgaver og ansvar. Slik kan nødvendige tiltak for å ivareta rolle, oppgaver og ansvar, identifiseres og iverksettes. 

Dette vedlegget gir inspirasjon for å identifisere områder der virksomheten er direkte eller indirekte avhengig av satellittbaserte tjenester. Listen er ikke uttømmende, og kan også ha elementer som ikke er relevant for akkurat din virksomhet. 

Generelle eksempler: 

Prehospitalt og akuttmedisinske tjenester

• Nødnummer: Utfordringer med å lokalisere innringere til nødnummer.
• Ambulansenavigasjon: GPS brukes til å lokalisere pasienter og finne raskeste rute.
• Koordinering AMK: Oversikt over ressurser og flåtestyring benytter GPS. Satellittkommunikasjon kan være back-up ved manglende mobilnett.
• Luftambulanse: Bruker satellittbaserte tjenester til navigasjon og koordinering. I tillegg brukes satellitter til å utforme gode værvarsel. 

Medisinsk teknologi 

• Tidssynkronisering: Mange systemer (bl.a. laboratorieinstrumenter, journalsystemer, bildediagnostikk) bruker GPS for presis tid og synkronisering. Sammenhenger kan være uoversiktlig. 
• Telemedisin og fjernovervåkning: Kan benytte satellittbaserte tjenester til kommunikasjon og synkronisering. 

Kommunikasjon og logistikk 

• Back-up kommunikasjon: Satellittkommunikasjon og GPS brukes til overvåking og koordinering av strømforsyning.
• Sporing og overvåkning av medisinske leveranser: Ofte GPS-basert.
• Datasentre og servere: Kan være avhengig av tidssynkronisering fra GPS. 

Indirekte konsekvenser 

• Utfordret tilgang til strøm og kommunikasjon: Strøm- og mobilnett bruker tidssynkronisering fra GPS. 
• Feilprioritering av ressurser: Uten posisjonsdata kan ambulanser og utstyr sendes feil. 
• Økt belastning av personell: Manuell navigasjon, rapportering og koordinering tar tid. 
• Tap av tillit: Både internt og fra publikum ved dårlig håndtering. 

Under er det først listet noen eksempler på interne tiltak (operative og strategiske), og deretter gitt en liste med eksempler på nasjonale tiltak.  

Minner om at listen er ment som inspirasjon og på ingen måte er uttømmende eller nødvendigvis relevant på alle punkter. 

Operative tiltak: 

• Identifisere og dokumentere interne systemer med GPS/PNT-avhengighet. 
• Kartlegge funksjonstap ved bortfall av satellittbaserte tjenester. 
• Opplæringstiltak rettet mot avhengigheter til satellittbaserte tjenester. 
• Bygge redundans (kan være både bakke- og satellittbaserte) for kritiske funksjoner. 
• Øve på operativ drift uten tilgang til satellittbaserte tjenester. 
• Rutine for test av reserveløsninger for kommunikasjon og koordinering. 

Strategiske tiltak: 

• Inkludere avhengighet til satellittbaserte tjenester i virksomhetens helhetlige ROS-analyser. 
• Etablere policy for hvordan virksomheten forholder seg til romsikkerhet og teknologisvikt. 
• Utvikle en strategisk kompetanseplan for ansatte. 
• Utvikle scenariobasert beredskapsplan knyttet til romavhengighet. 
• Vurdere behov for redundans for romdata og PNT. 
• Foreslå rutiner for samhandling med andre virksomheter og aktører ved alvorlig hendelse.