Bortfall av satellittbaserte tjenester - departementer og etater

Gjennom de siste årene har det norske samfunnet opplevd en sterk økning i bruk og, derved, avhengighet av satellittbaserte tjenester. Disse brukes til posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT), kommunikasjon og observasjoner av jorden/situasjonsforståelse. Tjenestene vi omtaler som PNT (altså posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse) kommer fra Globale navigasjonssatellitt-systemer som i kortform benevnes GNSS. I det daglige brukes ofte GPS som begrep for dette. GPS er det amerikanske GNSS-systemet, som er det vi først og fremst har hatt tilgang til tidligere. Gjennom de siste årene har vi imidlertid i stadig større grad fått tilgang også til andre navigasjonssatellittsystemer (GNSS), som det europeiske Galileo.  

I øvelsen og underlagene brukes PNT når vi snakker om tjenestene for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse – og GPS som begrep når vi snakker om satellittsystemene som gir tjenestene. Vi bruker GPS-begrepet fordi det er mer kjent, men i det menes også de andre navigasjonssatellittsystemer (GNSS).  

Tilgjengelige, pålitelige og nøyaktige satellittbaserte tjenester er en forutsetning for en digital og bærekraftig utvikling, og skaper store verdier for samfunnet. Satellittbaserte tjenester er kritiske for mange funksjoner i samfunnet, inkludert forvaltning, infrastruktur, samfunnssikkerhet og digital koordinering. I Stortingsmeldingen Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft, beskrives satellittbaserte tjenester som en viktig del av vår digitale nasjonale grunnmur. Nøyaktig tid og posisjon er en forutsetning for alt fra økonomiske transaksjoner og datasynkronisering, til krisehåndtering og internasjonal samhandling.  

Romdata (jordobservasjon) gir viktig beslutningsstøtte ved kriser, i klima- og ressursforvaltning, og for overvåking av norske havområder. I noen geografiske områder er satellittbasert kommunikasjon eneste alternativ, og ofte er det en viktig back-up for andre kommunikasjonssystemer.

Det norske samfunnet har en stor avhengighet til teknologi som forutsetter tilgang til satellittbaserte tjenester. Satellittbasert tjenester utgjør en bakenforliggende teknologi og kompleks avhengighet som er lite kjent og adressert av samfunnet i stort. I forbindelse med digitalisering av samfunnet har det vært mye fokus på IKT-sikkerhet for å opprettholde funksjonalitet. Avhengigheten til bakenforliggende teknologi/funksjonalitet, som eksempelvis satellittbaserte tjenester for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, har ikke fått samme oppmerksomhet.  

Det er viktig for virksomheten å kjenne sine og sektorens avhengigheter og hvilke konsekvenser et bortfall kan få for driften av virksomheten og/eller sektoren. Slik kan nødvendige tiltak for å ivareta rolle, oppgaver og ansvar, identifiseres og iverksettes. 

Dette vedlegget gir inspirasjon for å identifisere områder der virksomheten og/eller sektoren er direkte eller indirekte avhengig av satellittbaserte tjenester. Listen er ikke uttømmende, og kan også ha elementer som ikke er relevant for akkurat din virksomhet. 

Nasjonal sikkerhet og forsvar 

• Forsvarsoperasjoner: Satellittkommunikasjon og GPS brukes for koordinering, navigasjon, overvåking og presisjonsstyring av våpensystemer. 
• Overvåking av grenser og havområder: Satellittbilder og AIS-satellitter brukes til å overvåke territorialfarvann og identifisere ulovlig aktivitet. 

Transport og infrastruktur 

• Luftfart: Navigasjonssystemer (f.eks. GPS og EGNOS) for fly og droner, samt kommunikasjon for flysikringssystemer. 
• Sjøfart: Navigasjon, sporing av skip og værvarsling til havs. 
• Jernbane: GPS for sanntidsposisjonering og drift av automatiserte togstyringssystemer. 
• Veitransport: Bruk av GPS for sanntidsinformasjon, trafikkstyring og flåtestyring. 
• Tunneler og broer: Overvåking av kritisk infrastruktur med satellittdata. 
• Bygg- og anlegg: Bruk av GPS for oppmåling og prosjektering. 

Energi og kraftforsyning 

• Overvåking av kraftnett: Satellittkommunikasjon og GPS brukes til overvåking og koordinering av strømforsyning. 
• Olje- og gassnæringen: Navigasjon og overvåking av offshore-plattformer og rørledninger. 
• Fornybar energi: Vind- og solkraftanlegg bruker satellittdata for værvarsling og optimalisering. 

Værvarsling og miljøovervåking 

• Meteorologi: Satellitter brukes til værvarsling, overvåking av stormer og klimastudier. 
• Flom- og skredvarsling: Satellittdata brukes for overvåking av risiko for naturkatastrofer. 
• Overvåking av klimaendringer: Langsiktig overvåking av havnivå, isdekket og CO2-utslipp. 
• Miljøforvaltning: Bruk av satellittbilder for å overvåke avskoging, forurensning og naturressurser. 

Telekommunikasjon og IT 

• Internettforbindelse: Satellittbasert bredbånd brukes i områder uten tilstrekkelig bakkebasert infrastruktur. 
• Nødnett: Satellittkommunikasjon som reserve for kritiske kommunikasjonssystemer. 
• Backup-systemer: Satellitter fungerer som redundans for nasjonale og internasjonale datanettverk. 

Helse og beredskap 

• Ambulanser: GPS brukes for ruteplanlegging og rask respons. 
• Telemedisin: Satellittbasert internett i distriktene muliggjør fjernkonsultasjon og behandling. 
• Krisehåndtering: Koordinering og kommunikasjon mellom nødetater ved større hendelser. 
• Nødtjenester: Lokalisering av nødlidende ved hjelp av GPS og nødpeilesendere muliggjør rask varsling også i områder uten mobildekning. 

Næringsliv og økonomi 

• Bank- og betalingssystemer: GPS-tidsstempler sikrer synkronisering av finansielle transaksjoner. 
• Fiskeri og havbruk: Navigasjon og overvåking av fiskeområder og oppdrettsanlegg. 
• Landbruk: Presisjonsjordbruk som bruker GPS for såing, sprøyting og høsting. 

Justis og politi 

• Sporing av kjøretøy: GPS brukes til sporing og koordinering av politibiler. 
• Overvåkning: Satellittbilder brukes til etterforskning og overvåkning av kriminell aktivitet. 
• Fangeovervåking: GPS-bruk i elektroniske fotlenkesystemer. 

Forskning, utdanning og kultur 

• Forskning: Satellittdata brukes i klimaforskning, geografi, havforskning og astrofysikk. 
• Karttjenester: GPS-baserte løsninger for turisme, inkludert apper og navigasjon for attraksjoner. 
• Kulturminneforvaltning: Satellittbilder brukes til å identifisere og overvåke kulturminner. 
•  

Internasjonal koordinering 

• Samarbeid mellom land: Bruk av satellitter for felles varsling av naturkatastrofer og globale sikkerhetsutfordringer. 
• Humanitære operasjoner: Koordinering av nødhjelp og overvåking av kriseområder. 

Under er det først listet noen eksempler på interne tiltak (operative og strategiske), og deretter gitt en liste med eksempler på nasjonale tiltak.  

Minner om at listen er ment som inspirasjon og på ingen måte er uttømmende eller nødvendigvis relevant på alle punkter. 

Operative tiltak

• Identifisere og dokumentere interne systemer med GPS/PNT-avhengighet.
• Kartlegge funksjonstap ved bortfall av satellittbaserte tjenester. 
• Opplæringstiltak rettet mot avhengigheter til satellittbaserte tjenester. 
• Bygge redundans (kan være både bakke- og satellittbaserte) for kritiske funksjoner. 
• Øve på operativ drift uten tilgang til satellittbaserte tjenester. 
• Lagre kontaktlister, prosedyrer og varslingsrutiner i fysisk format. 
• Øve manuell informasjonsdeling (telefonkjeder, papirskjemaer). 
• Avtale sekundære kommunikasjonsmidler (nødnett, sat-telefoner) for nødsituasjoner. 
• Distribuere 'førstetiltak-ark' til nøkkelpersonell med klare instrukser. 
• Teste reserveløsninger for kommunikasjon og koordinering 1–2 ganger per år. 
• Beredskapsplaner for sikring av grunnleggende nasjonale funksjoner. 
• Vurdere behov for beredskapstiltak innen kommunikasjon. 

Strategiske tiltak

• Inkludere avhengighet til satellittbaserte tjenester i virksomhetens helhetlige ROS-analyser. 
• Etablere policy for hvordan virksomheten forholder seg til romsikkerhet og teknologisvikt. 
• Utvikle en strategisk kompetanseplan for ansatte. 
• Utvikle scenariobasert beredskapsplan knyttet til romavhengighet. 
• Vurdere behov for redundans for romdata og PNT. 
• Foreslå rutiner for samhandling med andre departementer og etater (og aktører) ved alvorlig hendelse. 

Eksempler på nasjonale tiltak

Tiltakene under vil ofte ikke kunne innføres av en enkelt virksomhet, men vil, dersom de realiseres, kunne påvirke håndteringen av scenarioet. Eksemplene kan brukes som utgangspunkt for diskusjon om hvordan eventuelle nasjonale tiltak bidrar til håndteringen i deres virksomhet/sektor. 

Nasjonal sikkerhet og forsvar 

• Backup-kommunikasjon
  • Utvikle redundante bakkenett for kryptert kommunikasjon. 
• Alternative navigasjonssystemer
  • Bruke landbaserte navigasjonssystemer (f.eks. eLoran) som backup for GPS. 
  • Utvikle autonome navigasjonsløsninger som ikke er satellittavhengige (e.g. treghetsnavigasjon). 
• Overvåking 
  • Styrke bruken av droner (kan være GPS-avhengige) og bakkebaserte sensorer for grense- og havovervåking. 
  • Utvikle nasjonalt overvåkingsnettverk som kan operere uavhengig av satellitter. 

Transport og infrastruktur

• Manuelle navigasjonsløsninger 
  • Utvikle alternative navigasjonsprosedyrer for fly, skip og tog som ikke er GPS-avhengige. 
• Redundant trafikkstyring 
  • Utvikle/vedlikeholde bakkebaserte trafikkstyringssystemer for veitransport og jernbane. 
  • Sikre fiberoptisk kommunikasjon for styring av trafikklys og overvåkingskameraer. 
• Nasjonale reserveløsninger 
  • Investere i robuste navigasjons- og sporingssystemer for sjø- og lufttransport. 

Energi og kraftforsyning

• Satellittuavhengig tidsstempling 
  • Implementere uavhengige klokkekilder som redundans for overvåkningssystemer. 
• Lokaliserte overvåkingssystemer 
  • Implementere lokale sensorer og automatiserte systemer som ikke er avhengige av satellitter. 
• Redundant styring av kraftnett 
  • Utvikle et autonomt energistyringssystem som kan operere ved satellittbortfall. 
• Beredskap i energisektoren 
  • Lage retningslinjer for manuell drift av kraftsystemer ved teknologisk bortfall. 

Værvarsling og miljøovervåking

• Desentraliserte målesystemer 
  • Utplassere flere regionale værsensorer og automatiske målestasjoner. 
• Internasjonalt samarbeid 
  • Samarbeide med andre land for tilgang til data fra alternative satellitter. 
• Backup for naturfarevarsling 
  • Utvikle lokale modeller og varslingstjenester basert på bakkenett og historiske data. 

Telekommunikasjon og IT

• Redundant frekvensstyring 
  • Implementere uavhengige klokkekilder for redundans i styring av frekvens på basestasjoner. 
• Hybrid nettverk 
  • Kombinere satellittbasert og bakkebasert internettinfrastruktur. 
• Lokale dataløsninger 
  • Flytte kritiske datasystemer til lokale servere med uavhengige strøm- og kommunikasjonsløsninger. 

Helse og beredskap

• Manuell koordinering 
  • Utarbeide prosedyrer for koordinering av ambulanser og helsetjenester uten GPS. 
• Alternative kommunikasjonsløsninger 
  • Utvikle radiobaserte systemer for nødetater. 
• Øvelser og opplæring 
  • Trene helsepersonell i krisehåndtering uten digitale hjelpemidler. 

Næringsliv og økonomi

• Desentralisert tidsstempling 
  • Implementere uavhengige klokkekilder for finansielle transaksjoner. 
• Alternative systemer for presisjonslandbruk 
  • Bruke lokale sensorer og data fra droner for å erstatte satellittbaserte løsninger. 
• Backup-løsninger for fiskeri 
  • Utvikle autonome systemer for navigasjon og overvåking. 

Justis og politi

• Backup for elektroniske fotlenkesystemer 
  • Utvikle løsninger som kombinerer GPS og RF-teknologi for økt robusthet. 
• Manuell sporing 
  • Styrke opplæring i etterforskning og sporing uten satellittdata. 
• Alternative overvåkningsløsninger 
  • Bruke lokale overvåkingskameraer og droner i stedet for satellittbilder. 

Utdanning og forskning

• Lokale datalagringssystemer
  • Sørge for at utdanningsplattformer har lokale offline-løsninger. 
• Robust forskningsinfrastruktur 
  • Samarbeide med internasjonale forskningsorganisasjoner for tilgang til flere datasett. 

Kultur og turisme

• Manuelle kart og guider 
  • Distribuere trykte kart og offline turistguider for populære attraksjoner. 
• Lokal kulturminneovervåking 
  • Bruke droner og bakkebaserte systemer til å overvåke og beskytte kulturminner. 

Internasjonal koordinering

• Multinasjonale kriseavtaler 
  • Utvikle avtaler for deling av kritisk informasjon og ressurser under satellittbortfall. 

Generelle tiltak

• Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) 
  • Gjennomføre grundige analyser av avhengigheter i kritiske sektorer. 
• Regelmessige øvelser 
  • Planlegge scenarioøvelser for å teste beredskap ved satellittbortfall. 
• Nasjonal koordinering 
  • Etablere et sentralt organ som overvåker nasjonens avhengighet av satellittbaserte tjenester.