DSB har arbeidet med planleggingen av et nytt nødnett i flere år. I 2020 leverte DSB en konseptvalgutredning til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) med beskrivelse av alternative løsninger for å dekke samfunnets behov for nød- og beredskapskommunikasjon i fremtiden.
Valget om konsept ble tatt i 2023, og DSB fikk i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å planlegge en fremtidsrettet løsning for kommunikasjon og informasjonsdeling. Løsningen skal være robust og sikker, med god dekning og kapasitet.
2024: Nytt nødnett-løsningen utredes i forprosjektet
I 2024 har forprosjektet videreutviklet og detaljert konseptet som regjeringen valgte. Det utarbeides et sentralt styringsdokument som skal gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere prosjektets usikkerhet, anbefaling om kostnadsramme, samt gi føringer for styring av prosjektet i gjennomføringsfasen. Forprosjektet gjennomføres i tråd med statens prosjektmodell.
I forprosjektet er det utarbeidet beskrivelser av løsning, gjennomføringsstrategier, forutsetninger og drivere for brukertransisjon, finansieringsmodeller, kontraktstrategier, tjenestetilbud mv.
Les mer om hvordan det nye nødnettet planlegges å bli her.
Forprosjektet er gjennomført i samarbeid med nødetatenes fagdirektorater, deres drifts- og kompetansemiljøer, Nkom, andre lands tilsvarende prosjekter, samt fra andre relevante aktører. Både brukerinvolvering og markedsdialog har vært helt sentralt for en effektiv gjennomføring.
2025: Kvalitetssikring av løsning og forberedelse av anskaffelse
I 2025 er en av hovedaktivitetene på veien mot et nytt nødnett ekstern kvalitetssikring av anbefalingene i styringsdokumentet som ble utarbeidet i forprosjektet. Målet er å få en Stortingsbeslutning om finansiering slik at vi kan starte anskaffelsen i 2026.
I 2025 skal DSB også jobbe med å forberede anskaffelser til nytt nødnett. Arbeidet innebærer å utarbeide kravspesifikasjoner basert på all erfaring og kunnskap som er opparbeidet i forprosjektet.
Brukerorganisasjoner vil bli involvert for å sikre at det er de riktige behovene som ligger til grunn, for så å utarbeide kravspesifikasjoner basert på det. I arbeidet med kravspesifikasjoner er nødetatene brann, helse og politi involvert direkte i prosjektet. Nødetatene utgjør den største brukergruppen og sikrer at viktige krav stilles til nytt nødnett. For å ivareta behovene til brukere utover nødetatene er det etablert et arbeidsutvalg med representanter dra en rekke organisasjoner. Arbeidsutvalget skal blant annet levere innspill om brukerbehov fra sin organisasjon, vurdere og kvalitetssikre forslag til krav fremmet av andre, samt fremme egne krav.
En annen viktig del av arbeidet med å forberede anskaffelsen er å ha kravspesifikasjonen på høring hos leverandørene. Høring er viktig blant annet for å øke vår forståelse for de teknologiske mulighetene som finnes og hva markedet kan tilby, og samtidig ønsker vi å øke leverandørenes forståelse for nød- og beredskapsbrukernes behov i et nytt nødnett.
Når kravspesifikasjoner er ferdigstilt vil konkurransegrunnlagene kunngjøres og anskaffelsesfasen er i gang. Etter hvert skal vi signere kontrakter med leverandører, og igangsette selve etableringen.
Arbeidet med kravstilling og anskaffelser vil pågå i 2025 og 2026.
Tidsambisjon nytt nødnett
Tidsambisjonen viser hvilke hovedaktiviteter som skal utføres i årene fremover i arbeidet med et nytt nødnett. Tidsplan fremover er avhengig av sentrale beslutninger og bevilgninger. Mer konkrete tidsplaner vil legges frem når anskaffelsen er i gang.
Alle brukere skal over på nytt nødnett
Alle dagens brukere på Nødnett skal bli med over på nytt nødnett. Totalt er det ca. 150 000 sluttbrukere i Nødnett. Blålysetatene politi, helsetjeneste og brann- og redningsvesen utgjør om lag 75 % av brukerne. Andre brukergrupper er frivillige redningsorganisasjoner, tollvesen, kraftselskaper, og en rekke andre mindre aktører med beredskapsansvar. Til sammen er det rundt 1000 ulike brukerorganisasjoner som benytter Nødnett.
Ved overgangen til ny løsning vil dagens brukere av Nødnett prioriteres, men det skal legges til rette for at eventuelt andre relevante brukergrupper kan innlemmes i løsningen på sikt.
Overføring av brukere er en krevende oppgave og det er nødvendig å ha tilstrekkelig tid til overgangen. I arbeidet i forprosjektet har vi sett at en geografisk inndelt overføring av brukere kan være hensiktsmessig. Overføringen kan følge inndelingen til ett eller flere politidistrikt av gangen.
Det er viktig å opprettholde samvirke og det bør vurderes at brukergrupper som samvirker gjennomfører overgangen på en samordnet måte. Brukergrupper som har liten grad av samvirke kan gjennomføre overgang nasjonalt, regionalt eller pr. organisasjon.
Opplæring legges i forkant av overgangen og vil i hovedsak være digital.
Målet er, i tråd med oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet, å få dagens Nødnett-brukere over på nytt nødnett i 2031.
Nordisk samarbeid om grensekryssende kommunikasjon
Norge, Sverige og Finland har koblet sammen sine respektive TETRA-baserte nødnett i dag. Beredskapsaktørene i landene kan derfor kommunisere over grensene og når de bistår i nabolandene. Det er tilrettelagt for samvirke på tvers av landene med felles nordiske talegrupper og prosedyrer.
Grensekryssende nødkommunikasjon er høyt verdsatt av brukerne. DSB er sammen med MSB i Sverige og Erillisverkot i Finland, forpliktet til å tilby kommunikasjonstjenester på tvers av landegrensene også i våre nye nett som er under planlegging.
Selv om prosjektene i de ulike landene ser ut til å gå i ulikt tempo, er målet å sikre tjenestekontinuitet for de grenseoverskridende tjenestene under hele overgangsperioden fra dagens løsning til nytt nødnett. Det er etablert et felles prosjekt for de tre landene for å se nærmere på denne problemstillingen.