DSB samarbeider tett med nød- og beredskapsaktørene om utvikling og innføring av nytt nødnett. I arbeidsutvalget møtes representanter for brukergrupper for å få informasjon og utveksle erfaringer. Målet er at alle nød- og beredskapsbrukere skal være involvert og kunne påvirke utviklingen av det nye nødnettet.
Dagens nødnett har rundt 150 000 sluttbrukere fordelt på over 1000 organisasjoner. To tredjedeler tilhører nødetatene - helse, politi og brann - mens resten består av andre sentrale beredskapsaktører i totalforsvaret. Dette er blant annet Hovedredningssentralen, frivillige redningsorganisasjoner, Tolletaten, Forsvaret, Statens vegvesen, Sivilforsvaret, kraftselskap, kommuner og statsforvaltere.
DSB har ansvar for andre brukere
Nødetatene deltar direkte i prosjektet med egne representanter. I dette arbeidet har DSB ansvar for brann og redning. I tillegg har DSB ansvar for de andre nødnettbrukerne.
– I fjor etablerte vi et arbeidsutvalg for å sikre god dialog og involvering av de andre brukerne enn nødetatene, og for å sørge for at disse brukernes behov blir hørt og videreformidlet til prosjektet. Etter at prosjektet ble overført til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, har vi fått et tydelig oppdrag fra Justisdepartementet om å fortsette dette arbeidet, forteller seksjonssjef Bjørn Morten Skudsveen i avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.
Han understreker at DSB først og fremst er opptatt av hvilke funksjoner brukerne trenger, ikke de tekniske løsningene. Én av de viktigste funksjonene er godt samvirke, det vil si at ulike organisasjoner kan snakke sammen, dele informasjon og samarbeide effektivt under oppdrag.
– I arbeidsutvalget deler brukerne erfaringer, diskuterer muligheter og utfordringer, og gir innspill til ulike forslag. Vi har svært gode erfaringer med å samle alle brukergrupper for å diskutere behov på tvers, og får mange positive tilbakemeldinger om at forumet er nyttig, sier Skudsveen.
Brukerne har ønsket en møteplass
Tolletaten
Tolletaten bruker Nødnett i operativ tjeneste og er avhengig av tett samarbeid med andre aktører.
– Vi har jobbet for å få på plass dette utvalget og er takknemlige for at det er på plass. Det er svært positivt at alle brukergrupper er med og at alle kan få mene noe om det nye nødnettet. Nødnett er vårt primære kommunikasjonsverktøy, og vi jobber tett med politiet og Kystvakten. Vi bruker også Nødnett på grensa og er helt avhengige av felles talegrupper med våre svenske og finske kolleger, samt å kunne utnytte dekning fra Rakel og Virve (svensk og finsk nett), forteller Bjørn Langrud i Tolletaten.
Norges vassdrags- og energidirektorat
– Vi ønsker å delta i arbeidet med nytt nødnett fordi sikker og stabil kommunikasjon er avgjørende for å håndtere naturfarer og sikre strømforsyningen i hele landet. NVE kan bidra med bred erfaring om hvordan naturfarer påvirker kraftsystemet, og sikre at det nye nødnettet får god dekning, robusthet og fungerer godt for energisektoren og andre beredskapsaktører. Dette styrker samfunnets beredskap, reduserer konsekvensene av alvorlige hendelser og sikrer rask og effektiv håndtering når strømbrudd og naturhendelser skjer samtidig, sier Tor-Atle Jakobsen i NVE.
Hovedredningssentralen
– Vi er stolte over å bidra i et felles arbeid der behovene til et bredt spekter av brukere kartlegges og videreutvikles. Nødnett er livsviktig, og i mange tilfeller den røde tråden som binder ressurser og personer sammen gjennom en hendelse. Neste generasjon nødnett gir en spennende mulighet til å videreføre dagens gode kommunikasjon, samtidig som vi tar i bruk nye muligheter, sier redningsleder Vincent Roos i Hovedredningssentralen.
Redningsselskapet
– For Redningsselskapet er arbeidet med nytt nødnett en viktig mulighet til å styrke samvirket mellom beredskapsaktørene og sikre god dekning langs kysten. Vi ønsker å bidra i arbeidsutvalget for å forstå utfordringene og finne gode løsninger sammen. Målet er et nødnett som fungerer mer sømløst i praksis, blant annet i samspill med aksjonsstøtteverktøyet FAKS som vi bruker. Nødnettet er et daglig arbeidsverktøy, ikke bare et kriseverktøy. Tale, oppetid og dekning er helt avgjørende for oss, forteller Hans Ulrik Rustad i Redningsselskapet.
Fakta - Om andre brukere av Nødnett
- Andre brukere enn nødetatene utgjør omtrent 25 000 abonnementer.
Disse brukerne spenner fra private selskaper og frivillige organisasjoner til statlige og kommunale aktører. - Arbeidsutvalget er for disse andre brukere, men representanter fra nødetatene er også invitert med som observatører.
- Branns driftsorganisasjon (BDO) har ansvaret for teknisk drift og brukerstøtte av Nødnett for de andre brukerne. Unntaket er blant annet HRS, Tolletaten og Forsvaret, som får denne tjenesten levert av Politiets IT-tjeneste (PIT).
Fakta - Dette er prosjektet nytt nødnett
- Samfunnet trenger et nytt nødnett. Dagens Nødnett fungerer godt, men har som all annen teknologi begrenset levetid.
- Nkom har ansvar for utvikling, gjennomføring og etter hvert drift av det nye nødnettet som skal være på plass fra 2031.
- DSB har ansvar for å ivareta brann og redning, og de andre nød- og beredskapsbrukerne som ikke er nødetatene.
- DSB har også ansvar for å bidra til helhetlige løsninger for å styrke samvirkeeffekten og nødnetts betydning i totalforsvaret. DSB skal sammen med nød- og beredskapsbrukerne beskrive felles brukerbehov og komme frem til felles minimumskrav som må være oppfylt før brukerne kan gå over til nytt nødnett.