Nødnett tåler mye, og har stort sett veldig god tilgjengelighet med reservestrøm på mellom 8 og 48 timer. Reservestrømkapasiteten er utvidet de siste årene i samarbeid med lokale nettselskaper som har tatt Nødnett i bruk. Nødnett virker derfor som regel lenger enn mobilnettene når strømmen går. Nettet er også bygget med doble telelinjer til hver basestasjon, slik at signalene kan finne en alternativ vei hvis én linje faller ut.
Ekstreme vindkast under Amy
Men når vinden herjer, som under ekstremværet Amy, må vi være forberedt på utfall også i Nødnett.
– Dette været var ekstremt, med mange trær som falt over strømlinjene. Det resulterte i strømbrudd i flere store områder. Det var først og fremst brudd på strøm- og transmisjonslinjer som førte til utfall av Nødnett, sier Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør i DSB og ansvarlig for Nødnett.
Det mest utsatte området var i et belte i Sør-Trøndelag som strakk seg inn i Møre og Romsdal. I en kortere periode var også noen kommuner i Innlandet hardt rammet, i tillegg til noen kommuner i Rogaland og Telemark som var berørt av utfall i en lengre periode. Situasjonen var mest krevende lørdag kveld. Da var 130 basestasjoner, av totalt 2100 basestasjoner i Nødnett, nede samtidig.
Nødnett ble i hovedsak tilgjengelig når strømmen kom tilbake i de rammede områdene, og søndag kveld var omtrent 100 av de 130 basestasjonene tilbake i normal drift.
Satte mobile basestasjoner i beredskap
– Vi forstår at det var en veldig krevende situasjon for berørte nød- og beredskapsbrukere. Samtidig vet vi at stadig varmere, våtere og villere vær vil gi utfordringer med utfall i strøm og transmisjon. Nødnett kan brukes lokalt, selv om forbindelsen til det sentrale nettet er nede. Derfor er det viktig at brukerne planlegger og øver på alternative måter å bruke Nødnett, forklarer Eline Palm Paxal.
I tillegg bør det planlegges for bruk av reserveløsninger dersom man har behov for det, som for eksempel satellitt-telefon.
DSB har flere mobile basestasjoner i beredskap, som kan gi midlertidig dekning der det trengs. Nød- og beredskapsbrukerne kan sende en forespørsel til DSB via sin driftsorganisasjon for å be om å få utplassert en slik basestasjon.
– Under uværet Amy fulgte vi situasjonen tett og vurderte forløpende sammen med nødetatene hvor vi kunne plassere disse mobile basestasjonene, sier Eline Palm Paxal.
Godt samarbeid med nettselskaper
Under uværet hadde vi også et godt samarbeid med strømleverandørene Tensio og Klive, som fikk informasjon så de kunne prioritere gjenoppretting av strøm til Nødnett.
– Vi synes det har vært en god utvikling de siste årene, der nettselskapene raskere håndterer gjenoppretting av strøm til Nødnett, forteller Eline Palm Paxal.
Nødnett overvåkes 24 timer i døgnet og har bakkemannskap med kort utrykningstid. Hvis feilen skyldes leide linjer så har DSB løpende kontakt med underleverandørene. Før uværet bemannet vi opp både i DSB og hos leverandøren vår, for å være klare til å håndtere konsekvensene av uværet så raskt som mulig.
Skal evaluere Nødnett under Amy
DSB skal evaluere uværet Amy og utfallet av Nødnett, og henter inn innspill fra nød- og beredskapsbrukerne. Spesielt ønsker vi å innhente erfaringer fra alternativ bruk av Nødnett under en slik hendelse. Erfaringene skal brukes for å styrke beredskapen sammen med brukerne fremover.