Uhell ved bruk av fyrverkeri

Etter nyttårsaften 2021/2022 er det rapportert inn 115 uønskede hendelser med fyrverkeri til DSB. 50 av disse er personskader.

DSB ber hvert år landets brann- og redningsvesen om å rapportere inn uønskede hendelser knyttet til bruk av fyrverkeri. I tillegg blir det rapportert inn fra legevakter, politi og sykehus. Innrapporteringen er frivillig, og statistikken kan derfor variere fra år til år.

Antall uønskede hendelser

I forbindelse med nyttårsfeiringen 2021/2022, ble det registrert 115 uønskede hendelser med fyrverkeri. Uønskede hendelser er branner, branntilløp, øyeskader, andre personskader og nesten-uhell. De siste fem årene har det i snitt blitt rapportert 93 uønskede hendelser hvert år.

Personskader 

Det er rapportert 50 personskader i forbindelse med fyrverkeri nyttårsaften 2021/2022. Personskadene har ulik alvorlighetsgrad og er på fingre, ansikt, hørsel, øyne og andre kroppsdeler. De siste fem årene har det i snitt blitt rapportert 45 personskader hvert år. Registreringen av personskader er basert på innmelderens rapportering, og ikke alltid på en medisinskfaglig vurdering.

Det er registrert 12 øyeskader etter nyttårsaften 2021/2022. Fire fikk så alvorlige øyeskader at det er forventet at de vil oppleve betydelig synsreduksjon. Ingen av personene benyttet beskyttelsesbriller på tidspunktet de ble skadet. 

Hvem skades?

Menn er overrepresentert blant dem som blir skadet av fyrverkeri. I perioden 2009-2021 er 65 prosent av de skadde menn, 20 prosent er kvinner og i 15 prosent av tilfellene er ikke kjønn oppgitt. Det er flest unge som skades av fyrverkeri. 17-åringer er den gruppen som er høyest representert blant de skadde, men det er også barn helt ned i ettårs alderen som har blitt skadet av fyrverkeri de siste fem årene. Det er også flere rapporter om 1. og 2. gradsforbrenning på fingre og hender i forbindelse med bruk av stjerneskudd.  

Aldersfordeling for personer som er skadd av fyrverkeri 2017-2021

0-10 år: 11
11-20 år: 32
21-30 år: 32
31-40 år: 17
41-50 år: 10
51-60 år: 7
61-70 år: 5
71-80 år: 1
Ikke oppgitt alder: 109

Årsak

Etter nyttårsaften 2021/2022 ble det rapportert at 53 prosent av personskadene skyldtes feil bruk av fyrverkeriet, i 42 prosent av tilfellene er det ukjent om bruken var feil eller ikke og 5 prosent rapporterer at fyrverkeriet ble brukt korrekt.

Fyrverkeri og brann

Brann- og redningsvesenet har hatt 149 oppdrag knyttet til fyrverkeri de fem siste årene. De fordeler seg på følgende oppdragstyper:

Brann i bygning: 51
Brann i søppelkasse/søppelcontainer: 45
Branntilløp i bygg: 13
Brann i gress og skog: 13
Brann i personbil: 5
Brann annet: 22

Uønskede hendelser per fylke

De siste fem årene er det rapportert om flest uønskede hendelser i Agder med 77. Troms og Finnmark har rapportert inn færrest med 9. I Oslo er det kun rapportert inn 8 skader og 49 uhell i perioden. Det er grunn til å tro at det er mørketall i denne fylkesstatistikken.

For 2017-2021

Fylke Antall skadde Antall uhell Totalt
Agder 37 40 77
Innlandet 8 5 13
Møre og Romsdal 1 9 10
Nordland 10 20 30
Oslo 8 49 57
Rogaland 19 16 35
Troms og Finnmark 0 9 9
Trøndelag 4 13 17
Vestfold og Telemark 33 13 46
Vestland 20 31 51
Viken 21 34 55
Totalt 161 239 400

Øyeskader rapporteres ikke per fylke. Derfor mangler det 63 på totalet på den fylkesvise fordelingen.

Fyrverkeri bare lov på nyttårsaften

Det er bare lov til å avfyre fyrverkeri på nyttårsaften, mellom klokken 18.00 og 02.00. Om du vil skyte opp fyrverkeri på andre tidspunkter, må du søke lokalt politi og brannvesen om tillatelse. Det skal ikke brukes fyrverkeri i tettbebyggelse, i nærheten av tørr skog eller andre steder der det kan være brannfarlig. Kommunen kan ha lokale begrensninger for bruk av fyrverkeri i spesielle områder der det kan oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier.

Import

Det er åtte importører som tar inn det fyrverkeri som selges til forbruker i Norge. Det meste produseres og importeres fra Kina. DSB gir tillatelse til innførsel av fyrverkeri. Alle som innfører, må ha gjennomført et obligatorisk innførselskurs og inneha et særskilt kompetansebevis. Det er Norsk Brannvernforening som gjennomfører kurs og utsteder sertifikatene på vegne av DSB. Alle produkter som importeres til Norge skal være CE- merket.

Markedskontroll med fyrverkeri

Før hver fyrverkerisesong foretar Rise Fire Research, på vegne av DSB, markedskontroll hos alle importørene av fyrverkeri til det norske markedet. DSB har i forkant bestemt hvilke artikler som skal testes. Hensikten med markedskontrollen er å sikre at produktene som tilbys på det norske markedet er i samsvar med de grunnleggende sikkerhetskravene gitt i forskriften om pyrotekniske artikler, og at de er CE-merket. Produktene som ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene, blir ikke tillatt solgt. Markedskontroll er viktig både for sikkerheten til forbrukere, og for å sikre like vilkår for de kommersielle aktørene i bransjen.

Tillatelse til salg

Det er kommunen (normalt ved brannvesenet) som gir tillatelse til hvem som kan selge fyrverkeri i kommunen. Brannvesenet går ofte tilsyn med utsalgsstedene i romjulen.

Kjøp av fyrverkeri

Det er 18 års aldersgrense for kjøp og bruk av de fleste fyrverkerityper. For små stjerneskudd, kruttlapper og andre små fyrverkeriartikler er aldergrensen 12 år. Fyrverkeri til nyttårsfeiringen er kun tillatt solgt til privatpersoner mellom 27. og 31. desember. Det er ulovlig å ta med seg fyrverkeri over grensen til Norge. Fyrverkeri skal kun selges over disk på et lovlig utsalgssted. Det er ikke lovlig å selge fyrverkeri via nett.

Lever tilbake til forhandleren

Fyrverkeri som ikke var mulig å tenne, skal leveres tilbake til forhandler – ikke kastes i søppelet. Mange barn ser etter fyrverkerirester første nyttårsdag. Pass derfor på å ikke la udetonert fyrverkeri bli stående til dagen etter. Fyrverkeriet skal oppbevares på et trygt sted frem til det skal leveres tilbake.

Beskytt øynene

Øyne og ansikt er spesielt utsatt for skader, så bruk beskyttelsesbriller. Husk også beskyttelsesbriller til små og store som skal være i nærheten av fyrverkeri. De fleste fyrverkeriutsalg deler ut beskyttelsesbriller gratis eller selger dem for en billig penge.

Meld inn skader

Hvis du som privatperson opplever personskade eller materielle skader i forbindelse med bruk av fyrverkeri, meld det gjerne inn til DSB. Les mer om innmelding av fyrverkeriuhell her.

Fyrverkerireglene

  1. Planlegg fyrverkerioppskytningen i god tid.
  2. Les bruksanvisningen nøye før bruk.
  3. Kontroller at fyrverkeriet ikke er skadet.
  4. Sørg for at fyrverkeriet ikke kan velte.
  5. Bruk tennstav. Unngå lighter, fyrstikker eller annen åpen flamme. Tennstav får du kjøpt der du kjøper fyrverkeri.
  6. Bruk beskyttelsesbriller.
  7. Bøy deg aldri over fyrverkeri som er tent på.
  8. Ikke tenn fyrverkeriet på nytt dersom det ikke tenner ved første forsøk.
  9. Hold god avstand fra oppskytingen.
  10. Alkohol og fyrverkeri hører ikke sammen.

Slik bruker du fyrverkeri riktig

  • Bruk fyrverkeri kun på nyttårsaften, mellom klokken 18.00 og 02.00.
  • Sørg for at bakkebatteriet står trygt og støtt.
  • Unngå at fyrverkeriet blir fuktig eller vått.
  • Les bruksanvisningen og følg rådene for sikker avstand ved oppskyting.
  • Bruk beskyttelsesbriller for å unngå øyeskader.
  • Tenn aldri lunta to ganger. Hvis den ikke tenner første gang, vent 30 minutter, dynk med vann og lever tilbake til forhandler.

Slik bruker du stjerneskudd riktig

  • Stjerneskudd skal bare brukes ute.
  • Ikke bunt flere stjerneskudd sammen – da kan det bli store flammer som slår tilbake i hånda.
  • Hold det på strak arm, i god avstand fra andre mennesker.
  • Ikke vift foran ditt eget eller andres ansikt.
  • Bruk beskyttelsesbriller for å unngå gnister i øynene.

Les mer om fyrverkeri på sikkerhverdag.no