Statistikk

Brannstatistikk 2018

Med over 2000 skogbranner ble både brann- og redningsvesenet og Sivilforsvaret satt på tidenes prøve i sommer. Totalt utførte brann- og redningsvesenet i Norge 96 980 oppdrag i 2018. Det er en økning på hele 12 prosent fra året før.

Foto: Rogaland brann og redning (IKS)

Med over 2000 skogbranner ble både brann- og redningsvesenet og Sivilforsvaret satt på tidenes prøve i sommer. Totalt utførte brann- og redningsvesenet i Norge 96 980 oppdrag i 2018. Det er en økning på hele 12 prosent fra året før.

Den ekstreme skogbrannfaren krever ekstraordinær beredskap. DSB har nå totalt 11 skogbrannhelikoptre i beredskap i Sør-Norge, klare til innsats på kort varsel.
Nyhetsmelding fra DSB, 6. juli 2018

Skogbranner

I 2018 var det hele 2 079 skogbranner (branner i inn- og utmark). Det er dobbelt så mange som det var i 2017 og 2016. Ved 159 av skogbrannene ble det benyttet skogbrannhelikopter. Det er registrert skogbranner i alle månedene. Juli topper med 774 branner foran mai med 406. Telemark var fylket som hadde flest skogbranner med 215, deretter kommer Akershus med 195 og Østfold med 180. Finnmark hadde færrest med 20.

Siluett av skogbrannhelikopter og mannskaper mot voldsomme flammer

Foto: Pål Brentdal


Omkomne i brann

Siden DSB startet registreringene av omkomne i brann i 1979 har det i snitt omkommet 62 personer hvert år. Over 80 prosent av alle de omkomne i brann har omkommet i boligbrann.

I 2017 omkom 26 personer i brann. Dette er det laveste antallet siden DSB startet å registrere omkomne. De siste årene har det vært en tydelig trend med fallende antall brannomkomne. De to årene med flest omkomne i brann er 1979 med 91 omkomne og 2008 med 82 omkomne.

Omkomne i brann 1979-2018

Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsatt. Tall fra DSB viser at cirka 75 prosent av dem som omkommer i brann er i disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

Skadde i brann

Etter brann- og redningsvesenets vurdering ble 438 personer fysisk skadet i bygningsbranner i 2018. 21 av disse ble alvorlig skadet. Menn er overrepresentert med 297 av de skadde.

Antall utrykninger og typer oppdrag

Brann- og redningsvesenet i Norge utførte totalt 96 980 oppdrag i 2018. Det er en økning på hele 12 prosent fra året før. Det er økning i alle hovedkategoriene. Branner økte med 24 prosent (skyldes blant annet cirka 1 000 flere skogbranner og branner i gress og kratt), brannhindrende tiltak (blant annet tørrkok) økte med 26 prosent og ulykker økte med 11 prosent.

Unødige og falske alarmer

Hele 54 prosent av utrykningene i 2018 var til unødige og falske alarmer. De aller fleste av disse er unødige alarmer som feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp.

Mange har installert brannvarslingsanlegg, men det krever at monteringen blir utført av fagfolk og at systemet vedlikeholdes. Hvis ikke oppstår det ofte feil på anleggene.

Reelle oppdrag

Brann- og redningsvesenet utførte 44 206 reelle oppdrag i 2018. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler; brann, ulykker og andre oppdrag.

Alle brannhendelser utgjør 36 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2018. Dette viser at de har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene.

Cirka 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2018 var håndtering av uhell.

Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2018.

Helseoppdrag er den største kategorien med 6 505 utrykninger, foran transportulykker med 6 261. I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer. For eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse. Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2018. Det ble også håndtert 1 100 naturhendelser, som følge av blant annet vind, flom og skred.

Andre oppdrag utgjør 30 prosent av de reelle oppdragene. Den inneholder blant annet serviceoppdrag for kommunens innbyggere, forurensningbistand til politiet og redning av dyr.

Brann- og redningsvesenet rykket ut til 10 947 branner i 2018

Brann i bygning: 30 prosent
Skogbranner og branner i gress og kratt: 19 prosent
Brann i skorstein: 12 prosent
Brann i kjøretøy: 11 prosent
Brann i søppelkasse/-container: 7 prosent
Brann i båt/skip: 1 prosent
Andre branner: 20 prosent

Kvinnelig brannkonstabel som snakker i Nødnett-terminal

Foto: Vegard Unger Ellefsen

Utrykningstid

Gjennomsnittlig utrykningstid for brann- og redningsvesenet ved bygningsbranner i 2018 var 13 minutter og 46 sekunder. Utrykninger til brannhindrendetiltak komfyr (tørrkok) var betydelig kortere. Den var i 2018 på 7 minutter og 45 sekunder. Utrykningstid vil si den tiden det tar fra brannvesenet blir varslet til de er i arbeid på hendelsesstedet. Det er knyttet noe usikkerhet til disse tallene.

Nødetater først på hendelsesstedet ved branner og ulykker i 2018?

  • Brann- og redningsvesenet: 53 prosent
  • Ambulansetjenesten: 22 prosent
  • Politiet: 16 prosent
  • Vet ikke: 7 prosent
  • To eller flere samtidig: 2 prosent

 

Komfyrbranner

Hele 45 prosent av brann- og redningsvesenets brannutrykninger til boliger i 2018 skyldtes komfyren. De rykket i fjor ut til 3 537 branner i private hjem, hele 1 583 av disse var branner og branntilløp på komfyren. I hovedsak tørrkokinger. Én enkel komfyrvakt kan løse problemet og redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk. Oslo er det fylket med klart flest branntilløp på komfyren per innbygger.

Kjøkken som er helt utbrent

Foto: Komfyrvaktkampanjen/Infratek

Hvordan ble bygningsbranner først oppdaget?

I 46 prosent av tilfellene i 2018 ble bygningsbrannene først oppdaget av at noen så eller luktet røyk eller flammer. I 33 prosent av brannene var det en automatisk brannalarm som først varslet brannen, mens det i 13 prosent av tilfellene var en røykvarsler. Det resterende fordeler seg på automatiske slokkeanlegg og ukjent årsak.

Særskilte brannobjekter

Brannvesenet rapporterte inn 646 branner i særskilte brannobjekter for 2018. Det er på omtrent samme nivå som året før. Et særskilt brannobjekt er bygninger med særskilt risiko for tap av liv eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

Omkomne dyr

Det er ikke bare personer som omkommer i brann, men også dyr. I 2018 døde det 24 300 dyr i brann i næringsproduksjon. Av disse var hele 24 000 fjørfe. DSB har ikke statistikk på kjæledyr som dør i brann i private boliger.

Når og hvor brenner det mest?

Tid på døgnet

Hyppigheten av boligbranner øker fra folk står opp på morgenen og utover dagen. Det skjer flest branner i boliger på ettermiddagen, når folk kommer hjem til sin bolig, lager mat på komfyren og bruker elektriske apparater. Men det er verdt å merke seg at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet.

Brannfarlige måneder

Det skjer flest brannhendelser i bygninger i de kalde månedene. Vinteren er på sitt kaldeste, med krav til oppvarming av bolig og folk er mer innendørs. Det øker risikoen for at brann starter. I 2018 var desember måneden med flest branner og branntiløp med 359, mens februar var måneden med færrest med 238. Månedsstatistikken er også preget av antall dager i måneden. I 2018 lå spesielt desember (359), mai (324) og mars (315) høyt. Alle disse er måneder med 31 dager, og to av dem er vintermåneder.

Fylke

Noen fylker viser seg å være overrepresentert på boligbrannstatistikken i 2018. Dette gjelder, som året før, Finnmark og Oslo. Lavest boligbrannfrekvens sett i forhold til innbyggertall hadde Rogaland og Akershus. Det er ingen store forskjeller i forhold til landsdeler.

I hvilke boliger brenner det?

I følge Statistisk sentralbyrå bor 60 prosent av befolkningen i Norge i eneboliger. Branner i enebolig stod i 2018 for 42 prosent av brannhendelser i boliger. Boligblokker er overrepresentert. 16,7 prosent av befolkningen bor i boligblokk, mens de stod for 31 prosent av brannene. Fritidsboliger stod for 4 prosent av boligbrannene. Til sammen står altså enebolig og boligblokk for nesten 3 av 4 boligbranner.

I hvilke rom starter brannene?

Det er ingen tvil om i hvilket rom branner oftest starter. I 2018 startet hele 55 prosent av alle boligbranner på kjøkkenet. Stua er det nest mest brannfarlige rommet med ti prosent. I blokkleiligheter startet nesten 75 prosent av alle branner på kjøkkenet.

Om statistikken fra 2018

Denne statistikken er hentet fra BRIS, som er rapporteringsløsningen fra brann- og redningsvesenet til DSB.

Alle oppdrag med utrykning som registreres i 110-sentralene overføres automatisk til BRIS. Statistikken baserer seg på oppdrag som er rapportert innen 21. januar 2018. Oppdrag som ikke har blitt rapportert av brann- og redningsvesen innen tidsfristen på 14 dager, kan derfor mangle. Statistikken baserer seg på brann- og redningsvesenets vurderinger. Tallene som presenteres her er tall på landsbasis, og vi ber lokalpressen ta kontakt med lokalt brann- og redningsvesen for tall som berører deres område.