Branner

Brann- og redningsvesenet har betydelig flere oppgaver enn bare å slokke branner. Overraskende for mange utgjør alle brannoppgaver kun en av tre reelle oppdrag i 2016.

Omkomne i brann

Så langt i 2017 har 16 personer (10 menn og 6 kvinner) omkommet i brann. 

I 2016 omkom 40 personer i brann (23 menn og 17 kvinner). Julemåneden ble spesielt dyster med åtte branndøde. De siste 25 årene er 2008 året med flest omkomne i brann med 82 personer og 2015 er året med færrest omkomne med 35. Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere er spesielt utsatt. Tall fra DSB viser at cirka 75 prosent av dem som omkommer i brann er i disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen. Siden 1979 har det i snitt omkommet 64 personer hvert år. Tidlig varsling øker sjansen for å redde seg ut i tide. Alle boliger skal ha minst én røykvarsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket. 

Grafisk fremstilling over omkomne i brann

Skadde i brann

Etter brann- og redningsvesenets vurdering ble 451 personer skadet i bygningsbranner i 2016. 19 av disse ble alvorlig skadet. Menn er overrepresentert med 275 av de skadde. Tallene omfatter kun fysiske skader som brann- og redningsvesenet vurderte der og da.

Unødige og falske alarmer

Brann- og redningsvesenet i Norge utførte totalt 85 580 oppdrag i 2016. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige og falske alarmer. De fleste av de unødige utrykningene er til feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp. 

Mange har installert brannvarslingsanlegg, men det krever at monteringen blir utført av fagfolk og at systemet vedlikeholdes. Hvis ikke, oppstår det ofte feil på anleggene. Det er også viktig at de som har direktekoblet alarm til en alarmsentral, hurtig gir beskjed ved falsk alarm.

Reelle oppdrag

Brann- og redningsvesenet utførte 37 100 reelle oppdrag i 2016. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler; brann, redning og andre oppdrag.

Overraskende for mange utgjør alle brannhendelser kun 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2016. Dette viser at de har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene.

Cirka 35 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2016 var håndtering av uhell. Trafikkulykker er den største kategorien med 5 500 utrykninger, foran helseoppdrag med 5 300. I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer. For eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse. Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2016.

"Andre oppdrag" utgjør 30 prosent av de reelle oppdragene. Den inneholder blant annet diverse serviceoppdrag for kommunens innbyggere, håndtering av naturhendelser (878 oppdrag), bistand til politiet (852 oppdrag), redning av dyr (778 oppdrag), akutt forurensning (448 oppdrag) og berging av verdier (368 oppdrag).

grafisk fremstilling av oppdrag brann- og redningsvesenet 2016

Brann- og redningsvesenet rykket ut til 8 851 branner i 2016

  • Brann i bygning: 35 prosent
  • Skogbranner: 13 prosent
  • Brann i skorstein: 13 prosent
  • Brann i kjøretøy: 13 prosent
  • Brann i søppelkasse/-container: 8 prosent
  • Brann i båt/skip: 1 prosent
  • Andre branner: 16 prosent

Innsatstid

Gjennomsnittlig innsatstid for brann- og redningsvesenet ved bygningsbranner i 2016 var 10,42 minutter. Innsatstid vil si den tiden det tar fra de blir varslet til de er på hendelsesstedet.

Hvilken nødetat var først på hendelsesstedet ved branner og ulykker i 2016? 

  • Brann- og redningsvesenet: 48 prosent
  • Ambulansetjenesten: 24 prosent
  • Politiet: 18 prosent
  • Vet ikke: 7 prosent
  • To eller flere samtidig: 3 prosent 

I hvilke rom starter brannene?

Det er ingen tvil om i hvilket rom branner oftest starter. I 2016 startet hele 57 prosent av alle boligbranner på kjøkkenet. Stua er det nest mest brannfarlige rommet med 10 prosent. I blokkleiligheter startet cirka 75 prosent av alle branner på kjøkkenet.

Komfyrbranner

Hele 43 prosent av brann- og redningsvesenets utrykninger i 2016 skyldtes komfyrbranner hjemme hos folk. De rykket i fjor ut til 3 138 branner i private hjem, hele 1 344 av disse var branner eller branntilløp på komfyren. Én enkel komfyrvakt kan løse problemet og redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk. Oslo er det fylket med klart flest komfyrbranner per innbygger. Fylket har over dobbelt så høy frekvens av komfyrbranner i forhold til mange andre fylker.

Tid på døgnet

Hyppigheten av bygningsbranner øker fra folk står opp på morgenen og utover dagen. Det skjer flest branner i boliger på ettermiddagen, når folk kommer hjem til sin bolig, lager mat på komfyren og bruker elektriske apparater. Mellom klokken 16.00 og 19.00 var det aller høyest risiko i 2016. Men det er verdt å merke seg at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet.

Brannfarlige måneder

Det skjer flest bygningsbranner i januar og desember. Vinteren er på sitt kaldeste, med krav til oppvarming av bolig og folk er mer innendørs. Det øker risikoen for at brann starter. I januar 2016 var det 437 branner og i desember var det 434 branner. Februar var den måneden det var færrest branner med 317.

Fylke

Noen fylker viser seg å være overrepresentert på boligbrannstatistikken i 2016. Dette gjelder spesielt Oslo og Finnmark. Lavest boligbrannfrekvens sett i forhold til innbyggertall hadde Sogn og Fjordane. Det er ingen store forskjeller i forhold til landsdeler.

I hvilke boliger brenner det?

Ifølge Statistisk sentralbyrå bor 60 prosent av befolkningen i Norge i eneboliger. Branner i enebolig stod i 2016 for 41 prosent av boligbrannene. Boligblokker er overrepresentert. 16,7 prosent av befolkningen bor i boligblokk, mens de stod for 34 prosent av brannene. Bygninger for bofellesskap og småhus stod for ti prosent hver. Fritidsboliger stod for 4 prosent av boligbrannene, mens boligbrakker stod for 1 prosent.

Hvordan ble bygningsbranner først oppdaget?

I 49 prosent av tilfellene ble bygningsbrannene først oppdaget av automatiske brannalarmer eller røykvarslere i 2016, mens 48 prosent av brannene ble oppdaget ved at noen så eller luktet røyk eller flammer. Det resterende fordeler seg på automatiske slokkeanlegg og annet.

Omkomne dyr

Det er ikke bare personer som omkommer i brann, men også dyr. I 2016 døde det 7 799 dyr i brann i næringsproduksjon. DSB har ikke statistikk på kjæledyr som dør i brann i private boliger.

  • Fjørfe: 7 501
  • Gris: 200
  • Storfe: 54
  • Katt: 20
  • Hund: 15
  • Papegøye: 4
  • Hest: 2
  • Hamster: 2
  • Undulat: 1

Om statistikken

Denne statistikken er hentet fra BRIS, som er den nye rapporteringsløsningen fra brann- og redningsvesenet til DSB.

Alle oppdrag med utrykning som registreres i 110-sentralene overføres automatisk til BRIS. Statistikken baserer seg på oppdrag som er rapportert innen 20. januar 2017. Oppdrag som ikke har blitt rapportert av brann- og redningsvesen innen tidsfristen på 14 dager kan derfor mangle. Statistikken baserer seg på brann- og redningsvesenets vurderinger. Tallene som presenteres her er tall på landsbasis, og vi ber lokalpressen ta kontakt med lokalt brann- og redningsvesen for tall som berører deres område.

Vedlegg

- Analysedokument (PDF)
- Hendelsesliste  (PDF)
- Kommunetall (Exel) 
- Statistikk (Exel) 

Brannstatistikk i DSBs databank (-2016)

>> Her finner du mer statistikk om omkomne i brann
>>  Bygningsbranner
>> Årsaker til brann
>> Brannvesenets utrykninger
>> Skogbrann

Nyheter


Fant du det du lette etter?

Så bra!

Vi vil gjerne vite hva du lette etter, slik at vi kan forbedre oss.

Det oppsto dessverre en feil og kommentaren din kunne ikke mottas, prøv på nytt og kontakt oss hvis problemet vedvarer.

Takk for at du hjelper oss!