GreenH Bodø AS har søkt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om samtykke til bygging av et produksjons- og bunkringsanlegg for hydrogen på Langstranda, gnr./bnr. 138/4749, 38/4787 og deler av 138/2514 i Bodø kommune.
Hva søkes det om?
Hovedformålet med etablering av anlegget er produksjon av drivstoff til Torghatten Nord AS' hydrogendrevne ferjer, som etter planen skal trafikkere Vestfjordsambandet fra andre halvdel av 2026.
Hydrogenet skal produseres ved elektrolyse av vann og deretter renses og komprimeres før det overføres til egnede beholdere for lagring i påvente av bunkring av ferjene. Med bunkring menes fylling av ferjenes drivstofftank. Det er søkt om inntil 730 bunkringsoperasjoner pr. år (to operasjoner pr. døgn).
Hvor høy er risikoen?
Det er utarbeidet risikokonturer for anlegget, i overensstemmelse med DSBs retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff. Anleggets risikokonturer er vist i figur 1.
Risikokonturene viser individuell risiko i området rundt anlegget. Individuell risiko er den statistiske frekvensen for å omkomme for en person som befinner seg på et bestemt punkt i nærheten av anlegget hele døgnet, i et helt år.
Det kan normalt oppstå mange forskjellige uhellshendelser ved et anlegg der farlig stoff håndteres. Frekvens for å omkomme beregnes for hver enkelt uhellshendelse, i alle punkter i området rundt anlegget. Frekvens for alle uhellshendelsene summeres, og risikokonturene fremkommer ved at det trekkes en linje mellom punkter med samme frekvens (risiko).
Hydrogen er klassifisert som brannfarlig gass kategori 1 (H220). Gassen er antennbar i konsentrasjon 4 – 77 % i blanding med luft, og antenner svært lett. Hydrogen har både bredere antennelsesområde og er lettere å antenne enn andre brannfarlige gasser som propan og naturgass. Samtidig er gassen svært lett, og tynnes derfor raskt ut i luft ved utilsiktede utslipp. Dette er en fordel mht. risiko, spesielt ved utendørs lekkasjer.
Hendelsene som er lagt til grunn for risikokonturene i figur 1, har opphav i lekkasjer som kan oppstå som følge av forskjellige former for svikt i utstyret. Hydrogen som lekker fra for eksempel et rør eller en beholder, kan enten antennes umiddelbart (jetbrann), eller danne en større eller mindre hydrogensky før eventuell antenning (eksplosjon). Antenning av hydrogenskyer kan resultere i høye trykk, og faren for dette øker dersom lekkasjen skjer i et område med mye utstyr / mange hindringer.
I DSB-rapporten Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer fra juni 2013, fremgår det hvilke akseptkriterier DSB legger til grunn ved vurdering av risiko rundt anlegg med farlig stoff. Tabell 1 er hentet fra rapporten og viser at akseptkriteriene knyttes til tre hensynssoner; indre, midtre og ytre sone. Hensynssonene fastsettes på bakgrunn av risikokontur 10-5, 10-6 og 10-7. Det går statistisk sett hundre tusen år mellom hver gang det skjer en dødelig ulykke på anlegget som rammer punktene som utgjør risikokontur 10-5. Tilsvarende intervall for risikokontur 10-6 og 10-7 er henholdsvis én million og ti millioner år.
På landsiden vil alle tre risikokonturer (figur 1) bli liggende innenfor området som skal gjerdes inn. Når det gjelder sjøsiden, er det i hovedsak indre risikokontur som kan generere behov for tiltak i sjøareal. Som det fremgår av figur 1, omfatter indre risikokontur noe sjøareal utenfor kaianlegget. Det er ikke endelig avklart hvilke tiltak som skal innføres for å hindre at tredjeperson oppholder seg utenfor kaianlegget. Merking i sjøkart og skilting, i kombinasjon eller hver for seg, er eksempler på egnede tiltak.
Under forutsetning av at nødvendige tiltak innføres for å hindre opphold av tredjeperson utenfor kaianlegget, er risikoen anlegget vil påføre omgivelsene i tråd med DSBs akseptkriterier for risiko, og vurderes med det som akseptabel.
For å tilrettelegge for etablering av anlegget, vedtok Bodø bystyre detaljreguleringsplan for området i juni 2022. Det er i ettertid gjort enkelte endringer i reguleringsplanen (mars 2024, planID 2021011). Reguleringsplanen omfatter hensynssoner for hydrogenanlegget, som vist i figur 2. Hensynssonene sikrer at bare aktivitet som er i tråd med DSBs risikoakseptkriterier i fremtiden kan etableres i hydrogenanleggets omgivelser.
Hvilke krav stiller regelverket til beredskap?
GreenH Bodø AS er pliktig til å utarbeide beredskapsplan samt etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Beredskapsplanen skal gjennomgås årlig og oppdateres ved endringer som har betydning for beredskapen. Planen skal uansett oppdateres minst hvert tredje år. I tillegg må virksomheten sørge for at beredskapsplanen øves og testes årlig, og at alle elementer i planen øves og testes i løpet av en periode på tre år. Virksomheten har også plikt til å samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner. Disse kravene finnes i forskrift om håndtering av farlig stoff § 19 og storulykkeforskriften § 11.
Videre stiller storulykkeforskriften § 12 krav om at virksomheten må sikre at opplysninger om de farlige stoffene som finnes på anlegget, aktiviteten på anlegget og sikkerhetstiltak for de som kan bli berørt av en storulykke til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for allmennheten. Informasjonen publiseres vanligvis på virksomhetens nettside.
Ovenstående krav må være oppfylt før virksomheten tar farlig stoff inn på anlegget.
GreenH Bodø AS har hatt flere møter med Salten brann IKS der utforming av anlegget, herunder krav til beredskapsutstyr og slokkevannskapasitet samt antall og plassering av porter har vært diskutert. Før anlegget settes i drift, vil GreenH Bodø AS gjøre nødvendige avklaringer om temaer som brannvesenets deltakelse i øvelser, eventuelt opplæringsbehov hos brannvesenet og brannvesenets forventninger knyttet til bistand ved en eventuell hendelse.
Hvorfor må virksomheten innhente samtykke fra DSB?
Forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 stiller krav om at enkelte virksomheter må innhente samtykke til håndtering av farlig stoff fra DSB før håndtering av farlig stoff eller bygging av anlegg kan påbegynnes. Samtykkeplikten gjelder:
virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften
- virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften
- virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip
- virksomheter som bunkrer passasjerskip med LNG
- virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledning med driftstrykk høyere enn 16 bar
Det må også innhentes samtykke ved vesentlig endring av samtykkepliktig virksomhet.
GreenH Bodø AS vil få plikter etter storulykkeforskriften ved bygging av det omsøkte anlegget, og må derfor innhente samtykke fra DSB.
Hva kan jeg uttale meg om?
Brann og eksplosjonsvernloven § 24 stiller krav om at virksomheter som planlegger å etablere eller endre storulykkeanlegg med farlig stoff skal innhente og legge vekt på uttalelser fra befolkningen rundt anlegget (høring). DSB gjennomfører høringen på vegne av virksomhetene i forbindelse med søknad om samtykke.
Plikten virksomheten har til å innhente uttalelser gjelder anleggets lokalisering (nye anlegg) samt planlagte beredskaps- og sikkerhetstiltak. Når det gjelder lokalisering, er det kun innspill som gjelder brann, eksplosjon og andre ulykker eller tilsiktede hendelser med farlig stoff, og tilhørende risiko det kan tas hensyn til. Innspill knyttet til støy, lukt, tap av utsikt mv. vil ikke bli tatt i betraktning.
DSB ber om at eventuelle uttalelser til saken sendes pr. e-post til postmottak@dsb.no innen høringsfristens utløp 15.08.2025. Innspill bes merket med saksnr. 2023/10650.
Vi gjør oppmerksom på at innkomne høringsinnspill normalt meddeles tiltakshaver, og at innspillene vil være offentlig tilgjengelige. Dette med mindre de inneholder opplysninger som skal unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentleglova.
Informasjon om et eventuelt vedtak om samtykke gjøres kjent på https://www.dsb.no/horinger/hoeringer-samtykker/.