Det omsøkte tiltaket er en del av virksomhetens karbonfangstprosjekt, der også karbonfangstanlegget på Klemetsrud inngår. CO2 som fanges på Klemetsrud skal flytendegjøres før den transporteres med tankbiler til CO2-terminal på Sydhavna. CO2 skal mellomlagres der, før utskipning til videre geologisk lagring. Det er en separat søknad om samtykke som gjelder karbonfangstanlegget på Klemetsrud, med saksnr. 2019/7314.
Sjursøya er i dag et industrialisert område, med eksisterende drivstofflagre samt annen industri- og næringsvirksomhet.
Hva søkes det om?
Det omsøkte tiltaket gjelder etablering av mellomlagringstanker for flytende CO2, med tilhørende installasjoner for lossing av tankbiler og lasting av tankskip.
Hvor høy er risikoen?
Det er utarbeidet risikokonturer for anlegget, i overenstemmelse med DSBs retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff. Anleggets risikokonturer er vist nedenfor. Figur 1 viser dagens risikokonturer for eksisterende virksomheter som håndterer farlig stoff på Sjursøya, mens figur 2 viser beregnede risikokonturer etter eventuell bygging av det omsøkte tiltaket.
Risikokonturene viser individuell risiko i området rundt anlegget. Individuell risiko er den statistiske frekvensen for å omkomme for en person som befinner seg på et bestemt punkt i nærheten av anlegget hele døgnet, i et helt år. Det kan normalt oppstå mange forskjellige uhellshendelser ved et anlegg der farlig stoff håndteres. Frekvens for å omkomme beregnes for hver enkelt uhellshendelse, i alle punkter i området rundt anlegget. Frekvens for alle uhellshendelsene summeres, og risikokonturene fremkommer ved at det trekkes en linje mellom punkter med samme frekvens (risiko).
Hendelsene som ligger til grunn for anleggets bidrag til risikokonturene er lekkasjer av CO2. Dagens eksisterende risikobilde er på bakgrunn av drivstofflagre i området, der risikoen i hovedsak består i brann- og eksplosjonsfare. Figur 2 viser samlet risiko for hendelser ved det omsøkte anlegget og den eksisterende aktiviteten.
I DSB-rapporten Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer fra juni 2013, fremgår det hvilke akseptkriterier DSB legger til grunn ved vurdering av risiko rundt anlegg med farlig stoff.
Tabell 1 er hentet fra rapporten og viser at akseptkriteriene knyttes til tre hensynssoner; indre, midtre og ytre sone. Hensynssonene fastsettes på bakgrunn av risikokontur 10-5, 10-6 og 10-7. Det går statistisk sett hundre tusen år mellom hver gang det skjer en dødelig ulykke på anlegget som rammer punktene som utgjør risikokontur 10-5. Tilsvarende intervall for risikokontur 10-6 og 10-7 er henholdsvis én million og ti millioner år.
Tabell 1: Hensynssoner og tilhørende bestemmelser
| Hensynssone | Hensynssonene for Farlig stoff-anlegg går ut: | Hensynssone for Eksplosivanlegg går ut: | Bestemmelser for hensynssonene (objekter og aktiviteter akseptert i sonen) |
|---|---|---|---|
| Indre sone | Til risikokontur 10-5 | Til sikkerhetsavstand etter tabellverdier |
Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område. I tillegg kan for eksempel LNF-område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). |
| Midtre sone | Til risikokontur 10-6 | Til sikkerhetsavstand etter tabellverdier | Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan også ligge her. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan akepteres i enkelte tilfeller. |
| Ytre sone | Til risikokontur 10-7 | Til sikkerhetsavstand etter tabellverdier | Områder regulert for boligformål og annen bruk i den almenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker og mindre overnattingssteder. |
| Utenfor ytre sone | Ingen hensynssone utenfor ytre sone | Ingen hensynssone utenfor ytre sone | Skoler, barnehager, sykehjem. sykehus og lignende institusjoner, kjøpesentre, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone. |
De beregnede risikokonturene viser at annen industri vil omfattes av indre sone, dvs. området innenfor oransje strek i figur 2. Virksomhetene på Sjursøya skal derfor utveksle informasjon og samordne tiltak slik at sikkerheten blir ivaretatt, jf. forskrift 9. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) § 18. Videre har Oslo havn igangsatt et prosjekt for områdesikring og adgangskontroll som vil begrense allmenhetens adgang til indre risikokontur. Det omsøkte tiltakets risiko er for øvrig i henhold til akseptkriteriene.
Hvilke krav stiller regelverket til beredskap?
Hafslund Celsio AS er pliktig til å utarbeide beredskapsplan samt å etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Beredskapsplanen skal oppdateres jevnlig og redegjøre for ansvars-, oppgave- og ressursfordeling under innsats ved ulykker og andre uønskede hendelser. Beredskapsplanen skal inneholde alarmerings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser.
Beredskapsplanen skal samordnes med offentlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter.
Ovenstående krav må være oppfylt før virksomheten tar farlig stoff inn på anlegget.
Hvorfor må virksomheten innhente samtykke fra DSB?
Forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 stiller krav om at enkelte virksomheter må innhente samtykke til håndtering av farlig stoff fra DSB før håndtering av farlig stoff eller bygging av anlegg kan påbegynnes. Hafslund Celsio AS er omfattet av plikt til innhenting av samtykke etter § 17 fjerde ledd, etter DSBs vedtak datert 18.03.2019. I vedtaket heter det bl.a. at: Selv om CO2 verken er klassifisert som brannfarlig, eksplosjonsfarlig eller giftig, vil den være farlig (dødelig) i høye konsentrasjoner. Lagring av store mengder flytende CO2 vil representere en mulighet for eksponering av høye konsentrasjoner og derfor er det viktig at denne faren blir regulert, ut i fra bl.a. sikkerheten til omgivelsene og tredjeperson.
Hva kan jeg uttale meg om?
Brann og eksplosjonsvernloven § 24 stiller krav om at virksomheter som planlegger å etablere eller endre anlegg med farlig stoff som representerer en risiko for storulykker skal innhente og legge vekt på uttalelser fra befolkningen rundt anlegget (høring). Høringen skal også bidra til å oppfylle kravet i forvaltningsloven § 17 om å opplyse saken så godt som mulig før vedtak treffes.
DSB gjennomfører høringen på vegne av virksomhetene i forbindelse med søknad om samtykke.
Plikten til å innhente uttalelser gjelder anleggets lokalisering (nye anlegg) samt planlagte beredskaps- og sikkerhetstiltak. Når det gjelder lokalisering er det kun innspill som gjelder brann, eksplosjon og andre ulykker eller tilsiktede hendelser med farlig stoff, og tilhørende risiko, det kan tas hensyn til. Innspill knyttet til støy, lukt, tap av utsikt mv. vil ikke bli tatt i betraktning.
DSB ber om at eventuelle uttalelser til saken sendes pr. e-post til innen høringsfristens utløp 09.02.2026. Innspill bes merket med saksnr. 2025/5710.
Vi gjør oppmerksom på at innkomne høringsinnspill normalt meddeles tiltakshaver, og at innspillene vil være offentlig tilgjengelige. Dette med mindre de inneholder opplysninger som skal unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentleglova.
Informasjon om et eventuelt vedtak om samtykke gjøres kjent under 'vedtak' på DSBs nettsider.