Nedre Romerike vann og- avløpsselskap IKS (NRVA) har søkt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om samtykke til bygging av anlegg for oppgradering, flytendegjøring, lagring og omlasting av biogass i Krogstad miljøpark i Djupedalen, gnr./bnr. 327/11 i Lillestrøm kommune.
Hva søkes det om?
NRVA er i gang med å etablere et anlegg for produksjon av biogass i Krogstad miljøpark. I tilknytning til produksjonsanlegget er det søkt om å etablere et anlegg for oppgradering og flytendegjøring av biogassen, samt for lagning og omlasting av den flytende gassen til tankbil. Biogassen planlegges produsert i råtnetanker, med avløpsslam og annen biorest fra eksterne leverandører som råstoff. Hovedformålet med biogassanlegg er produksjon av metan. Avhengig av råtneprosessen, inneholder biogassen i tillegg andre gasser enn metan, som for eksempel CO2. Fra produksjonsanlegget skal biogassen overføres til det omsøkte anlegget, hvor ren metan og CO2 tas ut av biogassen, flytendegjøres, lagres på tanker og deretter overføres til tankbiler for uttransportering. Mengden flytende metan (oppgradert biogass) som skal oppbevares på anlegget medfører at NRVA vil bli omfattet av storulykkeforskriften.
Hvor høy er risikoen?
Det er utarbeidet risikokonturer for anlegget, i overensstemmelse med DSBs retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff. Anleggets risikokonturer er vist i figur 1.
lilla strek angir risikokontur 10-7.
Risikokonturene viser individuell risiko i området rundt anlegget. Individuell risiko er den statistiske frekvensen for å omkomme for en person som befinner seg på et bestemt punkt i nærheten av anlegget hele døgnet, i et helt år. Det kan normalt oppstå mange forskjellige uhellshendelser ved et anlegg der farlig stoff håndteres. Frekvens for å omkomme beregnes for hver enkelt uhellshendelse, i alle punkter i området rundt anlegget. Frekvens for alle uhellshendelsene summeres, og risikokonturene fremkommer ved at det trekkes en linje mellom punkter med samme frekvens (risiko).
Lekkasjer fra prosessutstyr og tank (herunder lagringstank for flytende biogass), slange- og rørbrudd under fylling av flytende biogass til tankbil, samt hendelser knyttet til lagring av flytende CO2 og fylling av flytende CO2 til tankbil er lagt til grunn for anleggets risikokonturer.
I DSB-rapporten Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer fra juni 2013, fremgår det hvilke akseptkriterier DSB legger til grunn ved vurdering av risiko rundt anlegg med farlig stoff.
Tabell 1 er hentet fra rapporten og viser at akseptkriteriene knyttes til tre hensynssoner; indre, midtre og ytre sone. Hensynssonene fastsettes på bakgrunn av risikokontur 10-5, 10-6 og 10-7. Det går statistisk sett hundre tusen år mellom hver gang det skjer en dødelig ulykke på anlegget som rammer punktene som utgjør risikokontur 10-5. Tilsvarende intervall for risikokontur 10-6 og 10-7 er henholdsvis én million og ti millioner år.
Tabell 1: Hensynssoner og tilhørende bestemmelser
| Hensynssone | Hensynssonene for Farlig stoff-anlegg går ut: | Hensynssone for Eksplosivanlegg går ut: | Bestemmelser for hensynssonene (objekter og aktiviteter akseptert i sonen) |
|---|---|---|---|
| Indre sone | Til risikokontur 10-5 | Til sikkerhetsavstand etter tabellverdier |
Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område. I tillegg kan for eksempel LNF-område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). |
| Midtre sone | Til risikokontur 10-6 | Til sikkerhetsavstand etter tabellverdier | Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan også ligge her. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan akepteres i enkelte tilfeller. |
| Ytre sone | Til risikokontur 10-7 | Til sikkerhetsavstand etter tabellverdier | Områder regulert for boligformål og annen bruk i den almenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker og mindre overnattingssteder. |
| Utenfor ytre sone | Ingen hensynssone utenfor ytre sone | Ingen hensynssone utenfor ytre sone | Skoler, barnehager, sykehjem. sykehus og lignende institusjoner, kjøpesentre, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone. |
Anleggets risikokonturer er innenfor DSB sine akseptkriterier. Det er kun noen mindre områder av 10-7 konturen som strekker seg utenfor eiendommen. Disse områdene ligger i utmark. Ingen av hendelsene som har potensiale til å påvirke tredjeperson forventes å ha høy nok hyppighet til at en risikokontur 10-5 kan etableres.
Hvilke krav stiller regelverket til beredskap?
NRVA er pliktig til å utarbeide beredskapsplan samt etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Beredskapsplanen skal gjennomgås årlig og oppdateres ved endringer som har betydning for beredskapen. Planen skal uansett oppdateres minst hvert tredje år. I tillegg må virksomheten sørge for at beredskapsplanen øves og testes årlig, og at alle elementer i planen øves og testes i løpet av en periode på tre år. Virksomheten har også plikt til å samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner. Disse kravene finnes i forskrift om håndtering av farlig stoff § 19 og storulykkeforskriften § 11.
Videre stiller storulykkeforskriften § 12 krav om at virksomheten må sikre at opplysninger om de farlige stoffene som finnes på anlegget, aktiviteten på anlegget og sikkerhetstiltak for de som kan bli berørt av en storulykke til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for allmennheten. Informasjonen publiseres vanligvis på virksomhetens nettside.
Ovenstående krav må være oppfylt før virksomheten tar farlig stoff inn på anlegget.
Hvorfor må virksomheten innhente samtykke fra DSB?
Forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 stiller krav om at enkelte virksomheter må innhente samtykke til håndtering av farlig stoff fra DSB før håndtering av farlig stoff eller bygging av anlegg kan påbegynnes. Samtykkeplikten gjelder:
- virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften
- virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip
- virksomheter som bunkrer passasjerskip med LNG
- virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledning med driftstrykk høyere enn 16 bar.
Det må også innhentes samtykke ved vesentlig endring av samtykkepliktig virksomhet.
NRVA vil få plikter etter storulykkeforskriften ved bygging av det omsøkte anlegget, og må derfor innhente samtykke fra DSB.
Hva kan jeg uttale meg om?
Brann og eksplosjonsvernloven § 24 stiller krav om at virksomheter som planlegger å etablere eller endre storulykkeanlegg med farlig stoff skal innhente og legge vekt på uttalelser fra befolkningen rundt anlegget (høring). DSB gjennomfører høringen på vegne av virksomhetene i forbindelse med søknad om samtykke.
Plikten virksomheten har til å innhente uttalelser gjelder anleggets lokalisering (nye anlegg) samt planlagte beredskaps- og sikkerhetstiltak. Når det gjelder lokalisering, er det kun innspill som gjelder brann, eksplosjon og andre ulykker eller tilsiktede hendelser med farlig stoff, og tilhørende risiko, det kan tas hensyn til. Innspill knyttet til støy, lukt, tap av utsikt mv. vil ikke bli tatt i betraktning.
DSB ber om at eventuelle uttalelser til saken sendes pr. e-post til innen høringsfristens utløp 05.09.2025. Innspill bes merket med saksnr. 2025/2778.
Vi gjør oppmerksom på at innkomne høringsinnspill normalt meddeles tiltakshaver, og at innspillene vil være offentlig tilgjengelige. Dette med mindre de inneholder opplysninger som skal unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentleglova.
Informasjon om et eventuelt vedtak om samtykke gjøres kjent under 'vedtak' på DSBs nettsider.