Veiledning til storulykkeforskriften

DSB har utarbeidet en informasjonsside som inneholder viktig informasjon om storulykkeforskriften. Her redegjøres det for virksomhetens plikter, samt myndighetenes arbeid etter storulykkeforskriften og Seveso III-direktivet.  

Storulykkeforskriften finnes på Lovdata: Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)

§ 1 Formål

Ingen utfyllende kommentarer.

§ 2 Virkeområde

Til første ledd

Ingen utfyllende kommentarer.

Til andre ledd

Til bokstav a)

Med militære virksomheter menes her den aktivitet som foregår i regi av Forsvaret og allierte militære styrker. Sivile virksomheter som er leietakere på, eller driver Forsvarets anlegg, regnes som militær virksomhet når anlegget er under Forsvarets kontroll.

Til bokstav b)

Radioaktive stoffer og andre kilder til ioniserende stråling er unntatt fra storulykkeforskriften og reguleres i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) og forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). I tillegg reguleres håndtering av radioaktive stoffer og radioaktiv forurensning av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Til bokstav c)

Unntaket for ulike transportmåter må forstås med bakgrunn i hvordan den aktuelle transporten er definert i særregelverk.

Hva som er transport på vei og jernbane er definert i ADR/RID kapittel 1.2.1:

Med transportforhold i definisjonen forstås i praksis nødvendige stopp som for eksempel er begrunnet i kjøre- og hvilebestemmelser, stopp for fylling av drivstoff, uforutsette stopp for bytte/reparasjon av materiell, samt uforutsett ventetid ved lasting, lossing eller omlasting. Begrepet trafikkforhold retter seg mot forhold på selve veien/jernbanen, som for eksempel feil på signalsystemet, kø, værforhold mv.

Midlertidig oppbevaring/lagring som skyldes logistikkforhold, er ikke dekket av definisjonen av begrepet «transport». For eksempel vil farlige kjemikalier som befinner seg på et geografisk definert område som er avsatt for mellomlagring eller omlasting av farlige kjemikalier fra større til mindre transportbeholdere, ikke være under transport. Dette anses derfor som omfattet av storulykkeforskriften dersom maksimale mengder farlige kjemikalier kan overstige grenseverdiene i vedlegg I del 1 eller del 2. 

Transport av farlige kjemikalier innenfor virksomhetens område er omfattet av forskriften.

Til bokstav d)

Transport av farlige kjemikalier i rørledninger med tilhørende pumpestasjoner innenfor virksomhetens område er omfattet av forskriften.

Til bokstav e)

Lagring av eksplosiver i tilknytning til aktivitet som nevnt i forskriftens § 2 andre ledd bokstav e, er omfattet av forskriften dersom maksimale mengder eksplosiver kan overstige grenseverdiene i vedlegg I del 1 eller del 2. Se også veiledningen til tredje ledd bokstav c.

Oppbevaring av eksplosiver krever tillatelse fra DSB etter reglene i eksplosivforskriften kapittel 5. 

Til bokstav f)

Ingen utfyllende kommentarer. 

Til bokstav g)

Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav h)

Fyllplasser, herunder lagring av avfall under bakken, som drives som rene avfallsdeponier er ikke omfattet av forskriften. Ordinære kommunale fyllplasser vil derfor normalt ikke være omfattet. Deponi for farlig avfall og fyllplasser fra produksjonsprosesser som inneholder farlige kjemikalier er derimot omfattet, jf. tredje ledd bokstav b. Selv om virksomheten som sådan ikke er omfattet av forskriften, vil fyllplassen kunne føre til at virksomheten likevel er omfattet.

Til tredje ledd

Til bokstav a)

Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav b)

Avgangsdammer er definert og regulert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 17 om håndtering av mineralavfall fra mineralindustrien.

Se for øvrig veiledning til andre ledd bokstav h. 

Til bokstav c)

Kjemiske eller termiske behandlingsprosesser og lagring knyttet til slike operasjoner som omfatter farlige kjemikalier, er underlagt forskriften. Dette gjelder også når slik bearbeiding foregår i forbindelse med gruvedrift, selv om gruvedriften som sådan er unntatt fra forskriften.

§ 3 Definisjoner

Storulykkevirksomhet

Selv kortvarig håndtering av farlige kjemikalier omfattes. Med en gang farlige kjemikalier forekommer på området i mengde lik eller større enn mengdegrensene i forskriften, vil virksomheten være å anse som en storulykkevirksomhet.

Farlig kjemikalie

Definisjonen av farlig kjemikalie omfatter væsker, gasser og faste stoffer. Farlige stoffer som er å anse som avfall, er omfattet av definisjonen dersom avfallet oppfyller kriteriene i vedlegg I del 1. For å vurdere avfall av oljer og flytende brensel, herunder spillolje, skal vedlegg I del 2 nr. 34 legges til grunn.

Storulykke

Storulykkebegrepet er nærmere omtalt i veiledningen til § 13.

Risiko

Definisjonen av risiko er i samsvar med NS 5814:2021+AC:2023 Krav til risikovurderinger.

§ 4 Storulykkevirksomhetens plikter

Med "alle nødvendige tiltak" menes både etterlevelse av bestemmelsene i storulykkeforskriften samt annet relevant regelverk som skal ivareta tilsvarende hensyn. Annet relevant regelverk er både hjemmelslovene og forskriftene som er fastsatt i medhold av dem.
    
Hjemmelslovene til forskriften er brann- og eksplosjonsvernloven, sivilbeskyttelsesloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, og forurensningsloven.

Virksomhetens plikter til systematisk sikkerhetsarbeid følger også av forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

For landanleggene i petroleumsvirksomheten er det forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) og forskrift 29. april 2010 nr. 611 om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) som gjelder. For disse anleggene må kravene i storulykkeforskriften ses i sammenheng med styringsforskriften. Det vises også til internkontrollforskriften § 2 annet ledd siste strekpunkt. På disse landanleggene fører Havindustritilsynet og Miljødirektoratet tilsyn etter styringsforskriften, mens Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn etter internkontrollforskriften.

Arbeidet med kontinuerlig risikoreduksjon skal være rettet mot teknisk sikkerhet (barrierer, redundans mv.), organisatoriske forhold, virksomhetens aktiviteter og den skade og ulempe hendelser kan påføre mennesker, ytre miljø og materielle verdier.

Dokumentasjonen skal tilpasses virksomhetens art, størrelse, kompleksitet og risiko.

Spørsmålet om en virksomhet er underlagt forskriften er regulert av § 3 definisjoner. Sikkerhetsrapportpliktige virksomheter må oppfylle forpliktelsene i alle bestemmelsene i forskriften. Meldepliktige virksomheter må oppfylle forpliktelsene i forskriften med unntak av §§ 9 og 12 andre og tredje ledd ledd samt vedlegg II og vedlegg V del 2.

§ 5 Tilsynsmyndigheter

Når det fremgår at tilsynsmyndighetene fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak "innen sine tilsynsområder" er dette også en henvisning til den aktuelle storulykkemyndighetens hjemmelslov og regelverk for farlige kjemikalier, fastsatt etter hjemmelslovene.

Myndighetene samarbeider om oppfølging av storulykkeforskriften gjennom en egen samarbeidsgruppe (Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften, KFS). Gruppen koordinerer tilsyn og annet myndighetsansvar etter storulykkeforskriften.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap leder KFS og har ansvar for den praktiske koordineringen av tilsyn og annen oppfølging av forskriften.

Koordineringsansvaret gjelder også for landbaserte virksomheter som er omfattet av instruks 19. desember 2003 om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land. Disse virksomhetene skal sende rapporter og opplysninger knyttet til storulykkeforskriften til DSB.

§ 6 Melding

Til første ledd

Plikten til å sende melding til DSB gjelder alle storulykkevirksomheter. Virksomheter som etter § 3 er sikkerhetsrapportpliktige vil imidlertid ha oppfylt § 6 ved innsending av sikkerhetsrapport som er i tråd med kravene i § 9.

Vi gjør oppmerksom på at innsending av melding etter denne bestemmelsen ikke dekker plikten til innmelding etter forskrift om håndtering av farlig stoff § 12.

For å lette virksomhetenes arbeid med å utarbeide melding og myndighetenes gjennomgang av denne, er det utarbeidet en temaveiledning som angir hvordan en mulig oppbygging av en melding kan være. Hensikten er å sikre at alle tema som skal beskrives i meldingen kommer med.

Lenke: Mal for melding etter storulykkeforskriften

Til bokstav a)

Her menes informasjon om virksomhetens hovedkontor e.l. hvis forskjellig fra den lokale virksomheten.

Til bokstav b)

Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav c)

Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav d)

Virksomheten skal liste opp alle kjemikalier som er omfattet av del 1 og del 2 og som oppbevares i mengder på 2 % eller mer av relevante mengdegrenser. Kjemikaliene skal beskrives i form av korrekt utfylte sikkerhetsdatablader, eller på annen måte som fremstiller tilsvarende informasjon. Se også beskrivelse i vedlegg II nr. 3.2.1-3.2.3 og nr. 3.3.

Til bokstav e)

Disse opplysningene kombineres med liste over kjemikalier, jf. bokstav d. Den oppgitte mengden farlige kjemikalier skal tilsvare den maksimale mengden som kan forekomme.

Til bokstav f)

Kravet til beskrivelsen av virksomhetens aktiviteter er gitt for at myndighetene skal kunne danne seg et bilde av virksomhetens aktiviteter der farlige kjemikalier inngår. En slik beskrivelse vil omfatte hele kjeden fra farlige kjemikalier tas inn i virksomheten, og prosessene disse kjemikaliene gjennomgår frem til ferdig produkt sendes ut. Opplysninger om trykk- og temperaturforhold samt annen informasjon som kan ha betydning for risikobildet hører også med. Dersom virksomheten planlegger ny eller endret aktivitet med farlige kjemikalier, eller annen ny aktivitet som kan ha innvirkning på lagring eller håndtering av de farlige kjemikaliene, skal dette beskrives i meldingen.

Til bokstav g)

Detaljert beskrivelse av virksomhetens nærmeste omgivelser må omfatte naboeiendommer, infrastruktur og natur som kan bli påvirket av, eller forverre konsekvensene av, en storulykke, eksempelvis:

• boligområder
• barnehager
• skoler
• sykehus
• sykehjem
• omsorgsboliger
• viktig infrastruktur som for eksempel transportårer og høyspentledninger
• virksomheter
• sårbare naturområder og truede arter

Beskrivelsen av forhold som kan forårsake storulykke eller forverre konsekvensene av slik ulykke skal omfatte ovennevnte, og når dette er relevant også omfatte vurdering av mulig fare for dominoeffekt, jf. § 8.

Kartreferanse skal fortrinnsvis oppgis som UTM-koordinater med informasjon om sone. Dersom virksomhetens kjemikalier er lokalisert til en begrenset del av anlegget, bør kjemikalienes plassering angis som kartreferanse. Dersom det er farlige kjemikalier spredt på hele anlegget, kan midtpunkt i virksomheten eller virksomhetens hovedport benyttes som kartreferanse. Situasjonsplanen skal gi en forenklet oversikt over virksomhetens område. Sentrale deler av anlegget skal være avmerket i situasjonsplanen, spesielt må tanker og prosessanlegg der farlige kjemikalier lagres eller håndteres gis en tydelig merking. Dersom bedriften av sikringshensyn ønsker at deler av meldingen skal unntas offentlighet, må det fremgå hvilke deler dette er og hvorfor opplysningene ønskes unntatt offentlighet. Dersom tilsynsmyndighetene aksepterer at informasjonen skal unntas offentlighet, er det praktisk om denne informasjonen finnes som vedlegg til selve meldingen.

Til andre ledd

Til bokstav a)

Det er ikke satt noen absolutt frist for når nyetablerte virksomheter skal sende melding. Med begrepet rimelig tid menes at det skal sendes melding så snart virksomheten har oversikt over de opplysningene som skal inngå i meldingen. Hensynet med bestemmelsen er å gi myndighetene tilstrekkelig tid til å vurdere risikoen ved virksomheten, bl.a. om det foreligger fare for dominoeffekt. I vurderingen av hva som er rimelig tid må det tas hensyn til at myndighetene trenger tid for saksbehandling av meldingen, og at nye anlegg skal ha mottatt en tilbakemelding fra myndighetene før anlegget settes i drift.

Til bokstav b)

Dette gjelder etablerte virksomheter som etter endring i beholdning av farlig kjemikalier blir omfattet av forskriften. Med rimelig tid menes det samme som i bokstav a.

Meldepliktige virksomheter skal oppdatere sin melding når det skjer endringer i henhold til § 10. Selv om det ikke skjer endringer i virksomheten, skal meldingen gjennomgås og innsendes til myndighetene minst hvert femte år.

§ 7 Strategi for å forebygge og begrense storulykker

Dersom en virksomhet eller et konsern eier flere anlegg som er underlagt storulykkeforskriften, kan det utarbeides et felles overordnet strategidokument med lokale tilpasninger som en del av dette dokumentet.

Til første ledd

Strategien for å forebygge og begrense storulykker skal bestå både av en overordnet målsetting og en beskrivelse av hvordan den overordnede målsettingen skal nås. I beskrivelsen av virksomhetens handlingsprinsipper bør det fremkomme hvilke prinsipper som ligger til grunn for virksomhetens risikostyring, hvordan ressursene settes inn, hvordan arbeidet følges opp og rutiner for endring av strategien. Strategien skal også beskrive ledelsens rolle, involvering og ansvar.

Strategien skal være kortfattet, og skal beskrive sammenhengen mellom virksomhetens risiko- og farevurderinger og kravene til forebyggende og konsekvensreduserende tiltak. Strategien skal baseres på relevante storulykkescenarioer og risikoanalyser av disse. Omfanget skal være tilpasset virksomhetens art, størrelse, kompleksitet og risiko.

Strategien bør knyttes til kravene i internkontrollforskriften eller styringsforskriften og virksomhetens systematiske arbeid etter vedlegg III. Se også veiledning til § 4.

Til annet ledd

Med begrepet rimelig tid menes at strategien skal utarbeides så snart virksomheten har oversikt over de opplysningene som skal legges til grunn for strategien, og at myndighetene skal få tilstrekkelig tid til å vurdere strategien før kjemikaliene tas inn på anlegget, eller mengdene på anlegget økes.

Til tredje ledd

Ingen utfyllende kommentarer.

Til fjerde ledd

Ledelsens gjennomgåelse skal dokumenteres.

Temaveiledning til § 7

Temaveiledning til storulykkeforskriften § 7 om strategi for å forebygge og begrense storulykker

§ 8 Dominoeffekt

Med dominoeffekt menes situasjoner der alle punktene nedenfor inntreffer:

• To eller flere storulykkevirksomheter er berørt.
• En serie av ulykkeshendelser inntreffer.
• Hver ulykkeshendelse er en konsekvens av den foregående.
• Konsekvensene øker og resulterer i storulykke.

Til første ledd

Virksomheten skal beskrive sine omgivelser og nærliggende storulykkevirksomheter på en slik måte at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelig informasjon til å vurdere om det foreligger fare for dominoeffekt. Dominoeffekt kan inntre enten hvis egen virksomhet kan påvirke en nærliggende storulykkevirksomhet eller hvis den nærliggende storulykkevirksomheten kan gi opphav til eller bidra til en storulykke i egen virksomhet.

Til andre ledd

Ingen utfyllende kommentarer.

Til tredje ledd

Dersom det er fattet vedtak om dominovirksomheter, skal virksomhetene gjensidig utveksle relevante opplysninger og dokumentasjon. Hensikten er at virksomhetene skal samordne tiltakene for å redusere fare for dominoeffekt og begrense konsekvensene hvis ulykke med dominoeffekt likevel inntreffer. Sentral dokumentasjon som bør utveksles er:

• risikovurderinger som omfatter helse, miljø og sikkerhet
• sikkerhetsrapport eller melding
• beredskapsplan
• erfaringer fra egne og felles øvelser
• informasjon om inntrufne uønskede hendelser og tilløp til slike

Virksomhetene må sørge for at informasjonen oppdateres og formidles på nytt dersom det skjer endringer av betydning for risiko. Dette gjelder også oppdaterte varslingsplaner. Utveksling av relevante opplysninger må kunne dokumenteres, jf. forskriftens § 4. Samordningen av tiltak bør fremkomme i meldinger, sikkerhetsrapporter, beredskapsplaner og tilsvarende dokumentasjon. Det bør gjennomføres felles øvelser.

Virksomhetene skal samarbeide om å utarbeide informasjonsmateriell i henhold til § 12 og vedlegg V. Det må sikres entydig informasjon til allmennheten om hvordan den skal forholde seg ved en eventuell storulykke, for at det ikke skal oppstå tvil om hvordan den enkelte skal opptre. All informasjon om forholdsregler ved en storulykke kan samles i en kortfattet felles brosjyre.

I tillegg til kravene i § 11 første ledd bokstav b, må dominovirksomheter også samarbeide om å informere nød- og beredskapsetatene og kommunen om:

• hvilke scenarioer som kan medføre dominoeffekt
• hvilke konsekvenser som totalt kan forventes

Hensikten er å gi disse etatene tilstrekkelig informasjon om aktuelle situasjoner, slik at de kan ta nødvendige forholdsregler med hensyn til mulig dominoeffekt.

§ 9 Sikkerhetsrapport

Sikkerhetsrapporten skal beskrive virksomheten og det systematiske arbeidet for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker på en slik måte at tilsynsmyndighetene kan se at kravene i §§ 4, 6, 7, 8, 9 og 11 samt vedleggene II, III og IV er ivaretatt.

Den ansvarlige skal gi en beskrivelse av relevante prosedyrer, rutiner, risikoanalyser, beredskapsplaner osv., men disse dokumentene skal ikke innsendes i sin helhet. Sikkerhetsrapporten skal gi en så fullstendig beskrivelse av de ulike tema som mulig. Dersom virksomheten ønsker å legge ved dokumenter fra sitt styringssystem, bør slike vedlegg begrenses til det absolutt nødvendige.

Sikkerhetsrapporten skal vise at kravene som er satt til storulykkevirksomheten etterleves. I veiledningsteksten for de enkelte paragrafer og vedlegg er det gitt nærmere beskrivelse av hva som forventes beskrevet i de ulike deler av sikkerhetsrapporten.

For å lette virksomhetenes arbeid med å utarbeide sikkerhetsrapport, og myndighetenes gjennomgang av denne, er det utarbeidet en temaveiledning som angir hvordan en mulig oppbygging av en sikkerhetsrapport kan være. Hensikten er å sikre at alle tema som skal beskrives i sikkerhetsrapporten kommer med.

Lenke: Mal for sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften

Til første ledd

Til bokstav a)

Se veiledning til § 4.

Til bokstav b)

Sikkerhetsrapporten skal inneholde en kortfattet beskrivelse av aktuelle scenarioer for storulykke i virksomheten, som kan gi konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. De identifiserte storulykkescenarioene, konsekvensene av disse og sannsynligheten for at de oppstår, samt de identifiserte initierende hendelsene skal dokumenteres slik at de kan brukes som grunnlag for blant annet intern og ekstern beredskapsplanlegging og arealplanlegging. Se også vedlegg II nr. 4 og veiledning til denne.

Til bokstav c)

Nødvendige tiltak skal omfatte tiltak for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser oppstår (forebygge) og tiltak for å begrense konsekvensene hvis uønskede hendelser inntrer (skadebegrensende, beredskap). Tiltakene kan også deles inn i organisatoriske (prosedyrer, opplæring, organisering) og tekniske/fysiske tiltak. En nærmere beskrivelse av slike tiltak er gitt i vedlegg II, nr. 5 og 6 og veiledningen til disse.

Til bokstav d)

Sikkerhetsrapporten skal beskrive hvilke valg virksomheten har gjort for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet og pålitelighet.

Til bokstav e)

Virksomheten skal i sikkerhetsrapporten dokumentere at intern beredskapsplan er utarbeidet. Se også vedlegg II nr. 6 og veiledning til denne.

Til bokstav f)

Sikkerhetsrapporten skal dokumentere at tilstrekkelig informasjon er sendt relevante nød- og beredskapsetater og kommunen som grunnlag for å utforme eksterne beredskapsplaner. Dette er viktig for å sikre at det blir utarbeidet eksterne beredskapsplaner som ivaretar håndtering av identifiserte scenarioer i storulykkevirksomheter. Se også veiledningen til § 11 for utdyping av dette.

Til bokstav g)

For å sikre en forsvarlig utvikling i arealbruk rundt storulykkevirksomheten, er det viktig å etablere en dialog mellom arealplanmyndighet og virksomhet. Arealplanmyndighet er normalt kommunen, men også fylkeskommunen eller statlige etater kan være aktuelle. Opplysningene som oversendes arealplanmyndighetene bør inkludere virksomhetens navn, adresse, kartreferanse, hvilke kjemikalier som oppbevares og deres egenskaper, og risiko for de ulike scenarioene med spesiell vekt på konsekvenser som kan inntreffe utenfor virksomhetens område. Virksomheten bør også beskrive og gi en vurdering av den risiko annen aktivitet i nærområdet kan blir utsatt for eller som kan påvirke storulykkerisikoen ved virksomheten. Med begrepet annen aktivitet menes her nærliggende bedrifter, veier, jernbane, godsterminaler, flyplasser, kjøpesentre, barnehager, sykehjem osv. Virksomheten kan vurdere å oversende de deler av sikkerhetsrapporten som ivaretar den nødvendige informasjonen til arealplanmyndighetene, eventuelt oversende hele rapporten.

Sikkerhetsrapporten skal dokumentere at denne informasjonen er meddelt arealplanmyndighetene.

Til andre ledd

Ingen utfyllende kommentarer.

Til tredje ledd

Med rimelig tid menes her at det skal sendes sikkerhetsrapport så snart virksomheten har oversikt over de opplysningene som skal inngå i denne. Hensikten med bestemmelsen er å gi myndighetene tilstrekkelig tid til å vurdere risikoen ved virksomheten, blant annet om det foreligger fare for dominoeffekt. Rapporten behandles av aktuelle tilsynsmyndigheter, og virksomheten får en samlet tilbakemelding fra DSB. I vurderingen av hva som er rimelig tid, må det tas hensyn til at myndighetene trenger tid for saksbehandling av rapporten, og at nye anlegg skal ha mottatt en tilbakemelding fra myndighetene før anlegget settes i drift.

Til fjerde ledd

Ved innsendelse av endret eller revidert sikkerhetsrapport til myndighetene, bør virksomhetene opplyse om endringer eller revideringer som er gjort i den nye sikkerhetsrapporten i forhold til den forrige og tydelig merke av disse i sikkerhetsrapporten.

Sikkerhetsrapportpliktige virksomheter skal også oppdatere sikkerhetsrapporten når det skjer endringer i henhold til § 10. Selv om det ikke skjer endringer i virksomheten, skal sikkerhetsrapporten gjennomgås og sendes DSB minst hvert femte år.

Til bokstav a)

Ingen utfyllende kommentarer.

Til bokstav b)

Terskelen for når sikkerhetsrapporten skal gjennomgås etter denne bestemmelsen er lav og vil ofte nås før det er gått fem år.

Til bokstav c)

Sikkerhetsrapporten skal oppdateres for å trekke lærdom av en storulykke som har skjedd og tilløp til storulykke. Tilløp til storulykke er uhell eller uønsket hendelse som under ubetydelig endrete omstendigheter kunne ha ført til en storulykke.

§ 10 Endring av storulykkevirksomhet

Begrepet betydelig innvirkning omfatter her både positiv og negativ innvirkning. Med endringer menes både organisatoriske og tekniske endringer i virksomheten, i tillegg til endringer ved de farlige stoffenes egenskaper, tilstand eller mengde. Organisatoriske endringer kan også være endringer som følge av eierskifte. 
Informasjon om endringer kan gis på følgende måter:

1. som ren informasjon med påfølgende oppdatering av melding eller sikkerhetsrapport.
2. som oppdatering av melding eller sikkerhetsrapport.

§ 11 Beredskapsplaner

Beredskapsplanen skal ikke sendes tilsynsmyndighetene, med mindre en av myndighetene ber om det. Det må dokumenteres i sikkerhetsrapporten at kravene til beredskap i henhold til vedlegg II punkt 6 og vedlegg III punkt 5 er ivaretatt.

Virksomheter som omfattes av § 8 om dominoeffekt, anbefales å samarbeide om beredskapsplaner for å sikre at kravene i § 8 tredje ledd blir ivaretatt.

Dersom den interne beredskapen er avhengig av ekstern bistand, enten fra private eller offentlige beredskapsinstanser, bør dette formaliseres gjennom skriftlige avtaler. Avtalene bør beskrive den bistand som kan forventes i form av personell og materiell og hvilken responstid bistanden vil ha.

Til første ledd

Til bokstav a)

Ingen utfyllende kommentarer. 

Til bokstav b)

Virksomhetens og myndighetenes beredskapsplaner bør samordnes. Samordningen bør omfatte samarbeid om varsling, organisering, innsatsplaner og tiltak, beredskapsutstyr og øvelser.

Oppdaterte opplysninger sendes til relevante nød- og beredskapsetater og kommunen. Opplysningene tilpasses det behovet den enkelte myndighet/etat har. Dette kan blant annet omfatte informasjon om virksomhetens beredskap, herunder organisering, varsling, kommunikasjon, aktuelle farlige kjemikalier og deres egenskaper, verneutstyr, virksomhetens eget materiell og personell, kjøreveier, kontaktperson ved ulykke og hvor ytterligere informasjon kan innhentes. For eksempel har brannvesenet behov for å vite hva slags kjemikalier som forekommer, i hvilke mengder og hvor i virksomheten disse håndteres. Helsetjenesten vil ha behov for informasjon om kjemikaliene, gjerne i form av sikkerhetsdatablad. Alle nød- og beredskapsetatene vil kunne ha behov for situasjonsplaner, objektplaner, kart over infrastruktur, mv.

Nød- og beredskapsetatene og kommunen vil kunne orientere nærmere om sine planer og hvilke behov de har for informasjon fra virksomheten. Det er derfor nødvendig at virksomheten inviterer til dialog med nevnte parter.

Myndighetene har utarbeidet en temaveiledning om informasjon fra storulykkevirksomheter til nød- og beredskapsetater (pdf).

Til bokstav c)

Ingen utfyllende kommentarer.

Til andre ledd

Ingen utfyllende kommentarer.

Til tredje ledd

Relevant personell i beredskapssammenheng kan være personell fra underleverandører med langtidsavtaler eller innleide, der disse driver en aktivitet som kan påvirke risiko for storulykke eller er bidragsytere til beredskapen. Det kan også være at personell fra underleverandører eller innleide innehar relevant eller nødvendig kompetanse for å komplettere planen. En beredskapsplan må gjelde for alt relevant personell, uavhengig av om de er fast ansatte eller innleide.
For øvrig gjelder generelle krav til samordning av HMS-arbeidet som gitt i internkontrollforskriften § 6. For petroleumsanleggene på land under styringsforskriften vil slik samordning blant annet følge av ordningen med påseplikt for operatøren.

Til fjerde ledd

Til bokstav a)

Personellet må få informasjon og nødvendig opplæring for å kunne gjennomføre planen (se vedlegg III nr. 1). Beredskapen skal som et minimum kunne håndtere de relevante scenarioene beskrevet i vedlegg II nr. 4. Det er viktig at det øves årlig og at alle elementer i planen er øvet og testet i løpet av en periode på tre år, slik at det sikres at planen er hensiktsmessig og at beredskapen fungerer slik den er beskrevet i beredskapsplanen.

Med å øve forstås alle praktiske aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere scenarioene som kan inntreffe. Med testing forstås utprøving av viktige elementer i planen som for eksempel funksjonalitet av kritisk utstyr som vannpumper, brannbil og utleggingssystemer for lenser.

Øvelsene bør blant annet inkludere:

• varsling
• evakuering
• registrering av personell
• kommunikasjon/samband
• mønstring av innsatspersonell
• bekjemping, normalisering og eventuell sanering

Øvelse og testing av planene bør også inkludere samøvelser med eksterne nød- og beredskapsetater, kommunen og eventuelle nabovirksomheter. Dette vil sikre at interne og eksterne planer er i overensstemmelse og at ansvarsforholdene er klare. Samøvelsene bør også ta utgangspunkt i de relevante storulykkescenarioene.

Ved en ulykke må virksomheten påregne stor pågang av henvendelser fra befolkningen. Virksomheten bør derfor planlegge og øve på hvordan pågangen fra publikum kan/skal håndteres, samt hvordan varsling og informasjon til befolkningen kan gjennomføres for ikke å overbelaste kommunikasjonsnettet.

Dersom beredskapsplaner endres, bør de testes på nytt.

Til bokstav b)

Med “gjennomgått” menes å foreta en sjekk av at opplysningene i planen er korrekte i henhold til kravene i vedlegg IV. For eksempel kan dette gjelde informasjon om navn knyttet til spesielle funksjoner, telefonnumre og utstyr.

Bakgrunnen for en gjennomgang og oppdatering av beredskapsplanen kan være endringer i virksomheten, ny kunnskap og nye erfaringer om beredskap og håndtering av hendelser. Det må være rutiner for regelmessig oppdatering av blant annet varslingslister for å sikre at disse til enhver tid er korrekte.

§ 12 Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak

For å lette virksomhetenes arbeid med å utarbeide informasjon til allmennheten har myndighetene utarbeidet en temaveiledning til § 12: Informasjon fra storulykkevirksomheter til allmennheten om sikkerhetstiltak (pdf)

§ 13 Opplysninger som storulykkevirksomheten skal fremlegge for tilsynsmyndighetene etter en storulykke

Til første ledd

Underretnings- og meldeplikten som omtales i denne bestemmelsen må ikke forveksles med varsling til nød- og beredskapsetatene etter § 11. Varsling til nød- og beredskapsetatene skal være beskrevet i beredskapsplanen og skal alltid foretas først. Deretter skal tilsynsmyndighetene underrettes.

Tilsynsmyndighetene for storulykkeforskriften kan ha stilt ytterligere krav og kriterier for varsling og melding om ulykker i annet regelverk. Underretnings- og meldeplikten etter denne bestemmelsen begrenser ikke tilsvarende plikter etter annet regelverk.

En storulykke er definert som en hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet, og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. En slik hendelse kan for eksempel være et utslipp, en brann eller en eksplosjon.

Følgende tilsynsmyndigheter skal underrettes når hendelsen berører vedkommende myndighets ansvarsområde:

• Miljødirektoratet
• Arbeidstilsynet
• Havindustritilsynet
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (skal alltid underrettes samtidig med vedkommende myndighet)

Storulykker som blir meldt til myndighetene blir i samsvar med krav i Seveso III-direktivet rapportert til EU-kommisjonen.

Ved storulykke skal storulykkevirksomhetene ta kontakt med tilsynsmyndighetene i tre faser:

Fase 1 – Umiddelbar underretning om storulykke

Underretning skal gis etter at nød- og beredskapsetatene er varslet og det er rimelig klart at den uønskede hendelsen kan få et omfang som kan karakteriseres som storulykke. Denne første underretningen behøver ikke å inneholde detaljer om hva som er i ferd med å utvikle seg. Rutiner for denne første underretningen skal være innarbeidet i beredskapsplanen etter § 11.

Underretning til tilsynsmyndighetene i denne første fasen har som mål å informere myndighetene om ulykkens karakter, antatt omfang og mulige konsekvenser.

Tilsynsmyndighetene varsles som følger:

Til andre ledd

Fase 2 – Supplerende informasjon om storulykken

Storulykkevirksomheten skal gi tilsynsmyndighetene ytterligere informasjon om ulykken så snart virksomheten har fått bedre oversikt over denne, selv om ulykken ikke er brakt under kontroll.

Til tredje ledd

Fase 3 – Skriftlig rapport om storulykken

Bestemmelsens tredje ledd pålegger storulykkevirksomheten å utarbeide en rapport om ulykken, og sende denne til tilsynsmyndighetene.

Rapporten skal være skriftlig og fremlegges når virksomheten har fått rimelig oversikt over årsaken til ulykken. Rapporten må inneholde alle de opplysninger som etterspørres i § 13 andre og tredje ledd, det vil si også det som det er informert om i Fase 2. Rapporten må derfor beskrive omstendighetene ved ulykken, de farlige kjemikaliene som var involvert, informasjon om konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier og hvilke beredskapstiltak som ble iverksatt.

Det må videre gis en beskrivelse av både direkte og bakenforliggende årsaker til storulykken, og hvilke tiltak storulykkevirksomheten vurderer som nødvendige for å redusere konsekvensene på kort og lang sikt. I rapporten må det beskrives hvilke tiltak som må iverksettes for å forebygge slike hendelser.

§ 14 Pålegg og tvangsmulkt

Bestemmelsen har til hensikt å sikre at virksomhetene fremlegger tilfredsstillende melding eller sikkerhetsrapport etter henholdsvis § 6 og § 9.

Dersom en virksomhet ikke sender melding/sikkerhetsrapport til DSB innen fristene som fremgår av §§ 6 og 9, eller melding/sikkerhetsrapport er mangelfull, kan DSB fatte vedtak.

Alle storulykkemyndighetene kan likevel, innenfor sine tilsynsområder, fatte andre nødvendige vedtak og fastsette vilkår for å gjennomføre forskriften, jf. § 5 og egen hjemmelslovgivning. 

§ 15 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Ingen utfyllende kommentarer til denne bestemmelsen.

Vedlegg

Vedlegg I: Farlige kjemikalier

Veiledning til vedlegg I generelt og summeringsregelen i merknad 4 spesielt er gitt i generell veiledning til vedlegg I og i temaveiledning om summeringsregelen i storulykkeforskriften vedlegg I. 

Til generell del, Farlige kjemikalier

Se utfyllende kommentarer i veiledningen.
Veiledning til vedlegg I - Farlige kjemikalier (PDF)

Til del 1

Se utfyllende kommentarer i temaveiledningen.

Til del 2

Se utfyllende kommentarer i temaveiledningen.

Til merknader til vedlegg I

Se utfyllende kommentarer i temaveiledningen.

Temaveileder om summeringsregelen i storulykkeforskriften – vedlegg I

Vedlegg II: Minstekrav til opplysninger i sikkerhetsrapporten omhandlet i § 9

For å lette virksomhetenes arbeid med utarbeidelse av sikkerhetsrapport og myndighetenes gjennomgang av denne, er det utarbeidet en temaveiledning (pdf) som gir en mal for hvordan en sikkerhetsrapport kan bygges opp. Hensikten med temaveiledningen er å sikre at alle tema som skal beskrives i sikkerhetsrapporten, kommer med.

Til nr. 1 Styringssystem

Virksomhetens styringssystem er grunnleggende for arbeidet med å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker. Nærmere krav til styringssystemet er gitt i vedlegg III. Styringssystemet skal inngå i virksomhetens internkontroll slik dette er beskrevet i internkontrollforskriften. Tilsvarende gjelder for de storulykkevirksomhetene som er omfattet av styringsforskriften.

Til nr. 2 Virksomheten og omgivelsene

Til nr. 2.1

Sikkerhetsrapporten må inkludere et topografisk kart der virksomheten, samt arealdisponering i nærliggende områder, er tydelig angitt. Det vil si:

• Industri- og landbruksområder
• Bymessig bebyggelse
• Sårbare miljøområder
• Viktige bygninger som sykehus, skoler og andre virksomheter
• Infrastruktur som hovedveier, jernbane, flyplass, godsterminaler og havner.
• Adkomstveier til virksomheten bør også tydelig fremgå, samt rømningsveier fra virksomheten.

Kartreferanse skal fortrinnsvis oppgis som UTM-koordinater med sone angitt. Dersom virksomhetens kjemikalier er lokalisert til et bestemt område i virksomheten, bør denne lokaliseringen være angitt som kartreferanse.  Dersom det er farlige kjemikalier spredt på hele anlegget, kan midtpunkt i virksomheten eller lokalisering av virksomhetens hovedport benyttes som kartreferanse.

Sikkerhetsrapporten skal også inneholde en situasjonsplan som skal vise hele virksomheten og dens tilhørende anlegg i hensiktsmessig målestokk. Tilhørende tegninger og/eller bilder av særskilte deler eller utstyr bør vises i tilpasset størrelse. Situasjonsplanen bør vise virksomhetens anlegg og øvrige aktiviteter, inkludert:

• lagring og plassering av farlige kjemikalier og mengder lagret
• avstand mellom lagre for farlige kjemikalier
• plassering av anlegg (prosessinstallasjoner) og avstand mellom disse
• innbyrdes avstand mellom anleggenes hovedkomponenter
• støttesystemer
• rømningsveier i og fra anleggene
• kontrollrom og kontorer

Virksomheten skal beskrive meteorologiske, geologiske, hydrologiske og hydrografiske forhold som er relevant for virksomhetens beliggenhet. Dette kan omfatte:

• maksimum og gjennomsnittlig nedbørsmengde
• registrert maksimum- /og minimumstemperatur
• lyn og torden
• luftfuktighet, tåke
• vindretning, vindstyrke
• geologiske omgivelser generelt
• grunnforhold og –type
• seismiske opplysninger
• risiko for flom, ras, skred eller andre naturskader

Sikkerhetsrapporten bør også inneholde opplysninger om ytre miljøs sårbarheter som følge av storulykker, herunder:

• overflatevann og grunnvann
• vannkvalitet og bruk (drikkevann, vanningsanlegg)
• kyst- /og havmiljø
• forhold av spesiell miljømessig interesse (verneområder, sårbare økosystemer)

Miljødirektoratets Naturbase gir god informasjon om kartlagte naturverdier i Norge, se Miljødirektoratets nettside. 

Til nr. 2.2

Sikkerhetsrapporten må i tillegg til en beskrivelse av anlegg og aktiviteter, klargjøre hvordan de forskjellige anlegg og systemer innen virksomheten er forbundet med, og påvirkes av, hverandre. Rapportens omfang må være i samsvar med virksomhetens risikobilde og omgivelsenes sårbarhet.

Til nr. 2.3 og 2.4

Eksterne anlegg, aktiviteter og utbyggingsprosjekter kan utgjøre en fare for virksomheten eller bli påvirket av uhell i virksomheten. Sikkerhetsrapporten bør vise at mulig gjensidig påvirkning er vurdert og at risikoer er identifisert. Rapporten bør opplyse om:

• næringsaktiviteter utenfor virksomheten og avstand til disse
• begrensninger i virksomheten som følge av annen virksomhet
• samferdsel som for eksempel veier, jernbaner, vannveier, havner, flyplasser og godsterminaler
• naturskapte hendelser som for eksempel ras, storm eller flom som kan påvirke storulykkevirksomheten
• sårbare bygninger og offentlige områder som kan bli berørt av en storulykke og derved gi større konsekvenser ved en hendelse, for eksempel sykehus, skole, barnehage og idrettsarenaer
• sårbare naturområder som kan bli berørt av en storulykke

Til nr. 2.5

Informasjonen til allmennheten om sikkerhetstiltak i henhold til § 12 og vedlegg V legges ved sikkerhetsrapporten og det gis i rapporten en beskrivelse av hvordan denne informasjonen er distribuert til dem som kan bli berørt. Det er ikke nødvendig å oppdatere sikkerhetsrapporten hver gang informasjonen til allmennheten er oppdatert, det er tilstrekkelig at oppdatert informasjon til allmennheten vedlegges når rapporten oppdateres av andre grunner.

Til nr. 3 Anlegget:

I denne delen av sikkerhetsrapporten forventes en mer detaljert beskrivelse av virksomhetens ulike aktiviteter, prosesser og produksjonsformer enn i punkt 2.1 og 2.2.

Til nr. 3.1

I beskrivelsen av anlegget og aktivitetene skal formålet, hensikten og hovedtrekk ved den del av anleggets produksjon og aktivitet som utgjør risiko for storulykker, fremkomme. Beskrivelsen bør inneholde opplysninger om:

• Produksjonen
• Kritiske kjemiske reaksjoner
• Lagring, lasting, lossing og transport (også i rør) av farlige kjemikalier
• Utslipp
• Gjenbruk/gjenvinning/deponering av avfall

Ytterligere detaljer om sikkerhetskritiske deler av anlegget/prosessen kan være nødvendig, som for eksempel flytskjemaer, beholdninger og nøkkeldimensjoner på tanker og rør, typiske prosessforhold (temperatur/trykk/konsentrasjon, normal og maksimum gjennomstrømning, forbruk av reaktanter, tilvirkning av mellomprodukter, ferdigprodukter og biprodukter), gjennomsnittlig eller typisk mengde som normalt kan forekomme, oppbevart eller i prosessen, i hvilken form biprodukter og ferdigvare forekommer samt overordnet beskrivelse av prosessikringssystem (instrumentering, kontroll/varsling og øvrige sikkerhetssystemer).

Til nr. 3.2

Sikkerhetsdatablad eller en annen beskrivelse av de farlige kjemikaliene skal vedlegges sikkerhetsrapporten. Hvis en alternativ beskrivelse velges, skal denne minst omfatte de opplysninger som finnes i sikkerhetsdatabladet.

Det må oppgis i sikkerhetsrapporten aktuelle opplysninger om typer og mengder farlige kjemikalier som forekommer i virksomheten og som kan forårsake eller bidra til en storulykke. De farlige kjemikaliene kan være råstoff, halvfabrikata, mellomprodukter, hjelpestoffer, stoffblandinger, ferdigvare, biprodukter, avfall samt produkter som oppstår utilsiktet grunnet tapt kontroll med kjemiske prosesser.

IUPAC står for International Union of Pure and Applied Chemistry. Navn på kjemiske forbindelser gitt etter IUPAC-nomenklaturet er bygd opp på en strukturert måte etter den kjemiske oppbyggingen av stoffet.

CAS-nummer står for Chemical Abstracts Service Registry Number. Dette er et spesifikt nummer som identifiserer et bestemt kjemikalie uavhengig av hvilke navn som brukes på kjemikaliet.

Virksomheten skal oppgi den maksimale mengde i tonn av kjemikalier som kan forekomme i virksomheten. Merk at det er maksimal kapasitet som skal oppgis, det er uten betydning om virksomheten faktisk utnytter eller vil utnytte hele volumet.

Tabellen nedenfor er en god måte å presentere de farlige kjemikaliene i virksomheten på:

Stoffnavn eller grupper stoffer	Fareklasse	Fare-setning (H-setning)	Fysisk tilstand, karakteristika	Lagrings-måte	Maks mengde som kan lagres (tonn)	Summerings- regel ihht vedlegg I, merknad 4 for vurdering av  § 6	Summerings- regel ihht vedlegg I, merknad 4 for vurdering av  § 9
Kadmium- cyanid 542-83	Akutt giftig kategori 1 Akutt giftig kategori 2 Akutt giftig kategori 2 Kreftfremkallende kategori 2  STOT RE 2 Farlig for vannmiljøet akutt kategori 1 Farlig for vannmiljøet kronisk kategori 1	H310 H300 H330 H351 H373 H400 H410	Væske	Tank	20,0	4,0	1,0

Til nr. 4 Identifikasjon og analyse av risiko for storulykke

Til nr. 4.1

Kilder til storulykker vil være utgangspunkt for scenarioer, og kan for eksempel være tanker med farlige kjemikalier, prosessanlegg, laste- og losseoperasjoner, intern transport av kjemikalier i rør eller på intern vei, avfallshåndtering osv.

Til nr. 4.2

Et scenario beskriver en uønsket hendelse, eller en sekvens av slike hendelser som gir utslipp/lekkasjer eller tap av fysisk integritet og de umiddelbare eller forsinkede konsekvenser av denne hendelsen. Hvert scenario må beskrives detaljert med:

• Type og mengde kjemikalie
• Hvor i virksomheten hendelsen skjer
• Utløsende årsak
• Hvilke barrierer som har sviktet
• Hendelsesforløp
• Mulige konsekvenser

Årsak til scenarioene kan være både interne/eksterne uhell og villede handlinger/skadeverk. Beskrivelse av scenarioer relatert til villede handlinger/skadeverk kan utelates fra sikkerhetsrapporten av sikringshensyn, men det er viktig at virksomheten har gjort analyser av dette og at det bekreftes i rapporten at slike vurderinger er gjort. Scenarioene skal beskrive eventuelle påvirkninger fra andre virksomheter, infrastruktur, naturhendelser og lignende, og de konsekvenser en storulykke i virksomheten kan ha på disse.

Til nr. 4.3

Vurdering av sannsynlighet er en viktig del av risikovurderingen og skal beskrives i sikkerhetsrapporten for hvert enkelt storulykkescenario. Scenarioer med lav sannsynlighet beskrives også.

Til nr. 4.4

Vurdering av konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier er viktig i den generelle risikovurderingsprosessen og sikkerhetsrapporten bør oppsummere og dokumentere konklusjonen fra dette. I en sikkerhetsrapport vil konsekvensvurderingene være spesielt viktige for følgende forhold:

• De utgjør en viktig del av den systematiske risikovurderingen som tar sikte på å identifisere og opprette tekniske/organisatoriske tiltak for å begrense konsekvensene av storulykker,
• De er viktige for å evaluere effektiviteten av de tiltak som iverksettes, og
• De gir viktig informasjon til beslutningsprosesser innen ekstern beredskapsplanlegging og arealplanlegging rundt anlegg. Det er derfor spesielt viktig at resultatene presenteres i form av kart, bilder og beskrivelser.

Til nr. 4.5

Virksomheten må vurdere hendelser som er relevante for virksomheten, enten dette har skjedd i egen virksomhet eller i andre tilsvarende virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å følge med på hva som skjer i lignende virksomheter og bransjer for å trekke lærdom av dette for egen virksomhet. Kilder til informasjon kan være bransjeorganisasjoner og internasjonale uhellsdatabaser, se for eksempel eMARS.

Til nr. 5 Forebyggende tiltak og nr. 6 Konsekvensreduserende tiltak

En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre en ulykke. Etablering av barrierer skal være basert på en vurdering av ulykkesrisikoen. Eksempler på barrierer kan være:

• Alarmsystemer
• Overfyllingsalarm/-vern
• Nivåalarm
• Temperaturfølere
• Overvåkingssystem
• Automatisk avstengningssystem
• Rør i rør
• Væskefølere
• Gassdetektorer
• Gode driftsrutiner
• Oppsamlingsbasseng
• Dobbeltvegger/dobbeltbunn i tank
• God kompetanse hos personellet
• Vernerutiner
• God konstruksjon av anlegget
• Brannvern

Til nr. 6.2

Virksomheten skal gi en beskrivelse av beredskapen. Dette er nærmere beskrevet i § 11 og i vedlegg IV. Det er ikke krav om å sende inn beredskapsplanen. 

Til nr. 6.2.1

Ingen utfyllende kommentarer. 

Til nr. 6.2.2

Virksomheten skal gi en beskrivelse av varslingen til de personene i virksomheten som kan bli berørt av, eller som skal gjøre en innsats ved fare for eller inntrådt storulykke. Annet personell i virksomheten må også informeres, selv om de ikke blir direkte involvert i ulykken eller innsatsen mot denne.

Til nr. 6.2.3 og nr. 6.2.4

Rapporten må inneholde en beskrivelse av relevante personell- og materiellressurser som kan mobiliseres i tilfelle en storulykke, både internt og eksternt. Beskrivelsen bør blant annet omfatte:

• hvordan eksterne beredskapsressurser som brannvesen og IUA blir varslet, og koordineringen med interne ressurser
• avtaler med nabovirksomheter om gjensidig hjelp
• en opplisting av ressurser som er tilgjengelige på anlegget eller som kan tilkalles etter avtale

Vedlegg III: Krav til storulykkevirksomhetens styringssystem og organisering for å forebygge og begrense storulykker

Det systematiske arbeidet etter denne forskriften bør baseres på en styringssløyfe som omfatter:

• etablering av en målsetting for å forebygge og begrense storulykker
• utarbeiding av en strategi for å oppnå målene
• etablering av rutiner for å gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i strategien
• gjennomføring av aktivitetene
• kontroll av resultatet av aktivitetene mot strategien og målene
• vurdering og iverksettelse av eventuelle korrigerende tiltak

For virksomheter som i henhold til internkontrollforskriften eller styringsforskriften har etablert et velfungerende og systematisk HMS-arbeid, vil en stor del av de tiltak som er nødvendig for å etablere et styringssystem for å forebygge og begrense storulykker allerede være ivaretatt. Vær oppmerksom på at detaljeringsgraden og ordlyden på kravene kan variere noe mellom storulykkeforskriften og internkontrollforskriften/styringsforskriften, men at prinsippene er de samme.

Til første ledd

Ingen utfyllende kommentarer

Til andre ledd

Veiledningen til de enkelte underpunktene nedenfor er ikke å betrakte som en uttømmende oversikt.

Til nr. 1. Organisasjon og personell

Virksomheten bør sørge for at ansatte, innleide, og underleverandører, er involvert i styringssystemet og gjennomføringen av det. Virksomheten bør etablere og iverksette rutiner som sikrer at opplæringsbehov blir kartlagt, gjennomført og vurdert regelmessig. Virksomheten må forsikre seg om at rutiner for å gjennomføre opplæring omfatter alt personell med ansvar etter punkt 1.1. Videre må virksomheten sørge for at innleide og underleverandører får den nødvendige informasjon og opplæring. Det er viktig både for å gjøre dem oppmerksom på relevante farer, og for å sikre at de etterlever virksomhetens rutiner.

Til nr. 2. Identifikasjon og vurdering av risiko for storulykker

Virksomheten må etablere og iverksette prosedyrer for å identifisere og vurdere risiko som måtte oppstå som et resultat av aktivitetene, samt fra kjemikalier og materialer som håndteres eller produseres i forbindelse med dem. Det bør også foreligge prosedyrer for vurdering og gjennomføring av tiltak for å forebygge hendelser og for å begrense konsekvensene av dem. Dersom geografisk beliggenhet gjør at flom, skred eller andre naturskapte hendelser kan utløse uønsket hendelse i virksomheten, skal disse inngå i vurderingen.

Virksomheten velger selv metode for risikovurdering tilpasset sine aktiviteter og risikoer. NS 5814:2021+AC:2023 Krav til risikovurderinger kan for eksempel benyttes.

Det bør også tas hensyn til erfaring fra drift, tidligere tilløp til hendelser og ulykker både i egen virksomhet og tilsvarende virksomheter. 

Gjennomførte risikoanalyser bør gi sikkerhetsrapportpliktige virksomheter grunnlag for å svare ut punktene i vedlegg II nr. 4.

Til nr. 3. Driftskontroll

Prosedyrene bør omfatte:

• utprøving, testing og oppstart
• alle faser av normal drift, inkludert daglig vedlikehold og inspeksjon
• oppdagelse av og respons på avvik fra normale driftsforhold
• planlagt eller akutt periodisk driftsstans
• midlertidige eller spesielle operasjoner, inkludert planlagt vedlikehold
• nødoperasjoner
• nedstengning, nøytralisering og avvikling

Sikker arbeidspraksis bør defineres for alle aktiviteter som er relevante for driftssikkerheten.

Til nr. 4. Styring av endringer

Prosedyrene bør omfatte:

• definisjon av hva som utgjør en endring
• hvem som godkjenner endringen
• identifikasjon og eventuell analyse av mulige konsekvenser i forbindelse med endringen
• vurdering og iverksetting av nødvendige tiltak, inkludert informasjon og opplæringsbehov, samt nødvendige endringer i prosedyrer
• styring av gjennomføringen av endringen
• etablering og iverksetting av tilpassede kontrollprosedyrer etter endring, samt korrigerende mekanismer og etterfølgende overvåkning.

Til nr. 5. Beredskapsplanlegging

Beredskapen bør være basert på en analyse av relevante storulykkescenarioer og det bør etableres rutiner som sikrer at erfaringer etter storulykker, tilløp til storulykker og øvelser inkluderes i beredskapsplanen etter behov, se § 11 og vedlegg IV. Ved endringer i beredskapsplaner bør opplæring vurderes på nytt. Styringssystemet bør ivareta at felles opplæring med eksterne nød- og beredskapsetater vurderes i tilfeller der det stilles store krav til samordning av innsatsen ved en storulykke.

Til nr. 6. Evaluering

Kravet innebærer at det skal utføres aktiviteter for å evaluere om styringssystemet fungerer etter hensikten. Slike aktiviteter kan for eksempel være: avviksbehandling, inspeksjoner og internrevisjoner.

Til nr. 7. Ledelsens gjennomgåelse

Ledelsens gjennomgåelse bør sikre at prosessene og prosedyrene som er etablert, er egnet for formålet, blir utført som beskrevet, og at resultatene er i samsvar med de mål som er satt. Denne gjennomgåelsen kommer i tillegg til det jevnlige tilsynet (evaluering etter nr. 6) som gjøres. Som en del av gjennomgåelsen, bør øverste ledelse jevnlig vurdere om styringssystemet er hensiktsmessig for å oppfylle virksomhetens strategi og målsettinger. Dette bør også omfatte en vurdering av om de overordnede målene bør endres.

Tilsyn som gjennomføres av eller på vegne av tilsynsmyndighetene, erstatter ikke virksomhetens eget ansvar for å sikre at nødvendig overvåkning og gjennomgåelse av styringssystemet gjennomføres.

Vedlegg IV: Innhold i beredskapsplanen

Til nr. 1

Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 2

Med “relevante nød- og beredskapsetater” menes de som har ansvar for det offentliges håndtering av storulykker som oppstår i virksomhetene. 

Til nr. 3

Til nr. 3.1

Beredskapsplanen bør inneholde nødvendige detaljer for varsling, mobilisering, evakuering, redning, bekjemping, sanering og normalisering for mulige uønskede hendelser. Den skal gi informasjon om hvordan den enkelte medarbeider bør reagere, hvordan virksomheten skal håndtere situasjonen og hvordan den skal assistere og samarbeide med nød- og beredskapsetatene. Videre bør beredskapsplanen inneholde detaljer om hvordan virkningen av ulykken best mulig kan begrenses, både innenfor og utenfor virksomhetens område.

Til nr. 3.2

Beskrivelsen av interne og eksterne ressurser som kan mobiliseres, skal omfatte tilgjengelige ressurser, ikke en oversikt over mulige ressurser.

Til nr. 3.3

Beredskapsplanen skal beskrive varsling av personell innenfor virksomhetens område. Det er politiets ansvar å varsle personer utenfor virksomheten som kan bli berørt. Videre bør bedriftens beredskapsplaner omfatte forslag til hvilke forholdsregler tredjeperson skal ta.

Til nr. 3.4

Beredskapsplanen skal blant annet inneholde en beskrivelse av hvilke rutiner virksomheten har for varsling til politi, brannvesen og helsetjeneste, samt avtalt oppgavefordeling mellom virksomheten og nød- og beredskapsetater. Varslingen må inneholde relevant informasjon for den enkelte nød- og beredskapsetat. Varslingen til brannvesenet må inneholde relevant informasjon om hendelsen, inkludert informasjon om kjemikalier som er involvert og om eventuelle forholdsregler som bør tas. Varsling til helsetjenesten må i tillegg inkludere omfang av eventuelle personskader.

Relevant informasjon må være kortfattet og begrenset til hva bedriften allerede vet, for eksempel status for uhellet, hva bedriften har igangsatt, hvilken bistand som trengs og viktig utstyr/verneutstyr beredskapsetaten må medbringe. Varslingen må skje uten at innsatsen forsinkes.

Til nr. 3.5

Ingen utfyllende kommentar.

Til nr. 3.6

Rutiner for bistand til eksterne nød- og beredskapsetater bør utarbeides i samarbeid med disse.

 

Vedlegg V

Opplysninger som skal meddeles allmennheten i henhold til § 12 første ledd og andre ledd bokstav a

For å lette virksomhetens arbeid med å utarbeide informasjon til allmennheten har myndighetene utarbeidet en temaveiledning (pdf). 

Til Del 1 Storulykkevirksomheten skal opplyse om:

Til nr. 1

Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 2

Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 3

Redegjørelsen bør inkludere prosesser, lagring og intern transport. Aktiviteten bør beskrives utover det å angi navnet på bransjen som petrokjemisk, raffineri ol. En skisse over virksomheten med angivelse av de viktigste aktivitetene bør vurderes.

Til nr. 4

Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 5

Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 6

Ingen utfyllende kommentarer.

Til nr. 7

Ingen utfyllende kommentarer.

Til del 2 Sikkerhetsrapportpliktige virksomheter skal i tillegg gi følgende opplysninger

Til nr. 1 og nr. 2

Bruk av tallverdier for å angi frekvens for en storulykke bør unngås. Det bør tilstrebes å beskrive frekvens i form av antall hendelser pr. tidsenhet (for eksempel en hendelse hvert 100. år) eller for et angitt antall virksomheter over en tidsperiode (for eksempel en hendelse hvert 10. år i en tilsvarende virksomhet i Norge).

Til nr. 3

Til informasjon nevnes at forurensningsloven gir virksomheter plikt til å ha tiltak utenfor virksomhetens område.

Til nr. 4

Med eksterne beredskapsplaner menes offentlige beredskapsplaner som er utarbeidet for å bistå ved hendelser.