Veiledning til innmelding, endring og opphør av farlig stoff

Bakgrunn for innmeldingssystemet og generell informasjon

1. Innmelding av farlig stoff

1.1 Hvem skal melde inn

Den som oppbevarer farlig stoff på en eiendom eller på et anlegg skal også være den som foretar innmeldingen. Innmeldingen kan foretas både for privatpersoner, og på vegne av virksomheter.

For privatpersoner som har et forbruksanlegg (gasstanker og lignende) på bolig- eller fritidseiendom, skal innmeldingen foretas av hjemmelshaver til eiendommen. Privatpersoner kan ikke foreta innmeldinger på eiendommer de selv ikke eier (er hjemmelshaver til eller fester), med mindre slike rettigheter delegeres fra hjemmelshaver til personen som skal foreta innmeldingen. Delegering av slike rettigheter er nærmere redegjort for i kapittel 1.3.

Boligselskaper (omfatter borettslag, boligsameier og aksjeleilighet) er vanligvis registrert som virksomheter i enhetsregisteret i Brønnøysund med tilhørende organisasjonsnummer. Det er ofte styret som foretar innmelding på vegne av boligselskapet, og innmeldingen skal da registreres på boligselskapet som virksomhet, og ikke det aktuelle styremedlemmet som privatperson.

For virksomheter er det bedriften som driver virksomhet på stedet der farlig stoff oppbevares, som skal foreta innmeldingen. Et anlegg omfatter all aktivitet en virksomhet har på samme sted (samme adresse og/eller på samme eiendom). En virksomhet kan dermed ha ett eller flere anlegg, og en vurdering av dette må virksomheten foreta selv. Dersom flere virksomheter har aktiviteter på samme sted (for eksempel en industripark eller et utleielager), er det opp til virksomhetene å avklare ansvarsforholdet slik at farlig stoff meldes inn til DSB.

1.2 Hvordan melde inn

Det digitale skjemaet for “innmelding, endring og opphør av farlig stoff” er tilgjengelig på DSB sin nettside, eller direkte gjennom Altinn. 

Innmeldingen gjøres ved å fullføre de ulike stegene i innmeldingsskjemaet. Dette gjøres på følgende måte:

1. Hent skjemaet fra DSB sin nettside, eller direkte gjennom Altinn
2. Logg inn i innmeldingsskjemaet. Verifisering skjer ved bruk av elektronisk ID, uavhengig av om man skal melde inn farlig stoff på vegne av privatperson eller virksomhet
3. Velg riktig aktør, avhengig av om du skal melde inn på vegne av privatperson eller virksomhet. Privatperson er registrert med navn og personnummer, og virksomhet er registrert med en hovedenhet (foretaksnummer) og tilhørende underenheter (bedrifts- /organisasjonsnummer)
4. Velg “melde inn nytt anlegg”
5. Fyll inn informasjon om
   • Navn og sted
   • Kontaktinformasjon
   • Anleggsenheter (se nærmere om dette i kapittel 5)
   • Stoffgrupper og mengder (se nærmere om dette i kapittel 4)

Privatpersoner skal melde inn farlig stoff på den eiendommen der stoffene oppbevares. Innmelding for privatpersoner består som oftest i et forbruksanlegg for boliggass (propantank) som skal meldes inn. Dersom man oppbevarer farlig stoff på flere eiendommer, må man foreta innmelding på alle de aktuelle eiendommene. 

For virksomheter skal det meldes inn farlig stoff på det anlegget der stoffene befinner seg. Et anlegg kan være et bedriftsområde, en næringspark, en bygning, en lagerplass eller lignende. Som oftest befinner anlegget seg på samme sted som virksomheten har adresse, men et anlegg kan også befinne seg på en annen adresse. Dette kan være tilfellet for en bygge- eller anleggsplass. Dersom man håndterer farlig stoff på flere anlegg, må man foreta innmelding for alle anleggene. 

Merk at man etter innlogging i Altinn får mulighet til å velge aktør, herunder enten representere seg selv som privatperson, eller en virksomhet. Virksomheten vil kun være synlig ved valg av aktør dersom man har nødvendige rettigheter til å foreta innmelding på vegne av virksomheten. Det er da viktig at man velger å representere virksomheten, med tilhørende foretaksnummer eller bedriftsnummer, avhengig av om man ønsker at innmeldingen skal være registrert på foretaket, eller den enkelte bedriften.

1.3 Rettigheter til innmelding og delegering av rettigheter

Det kreves nødvendige rettigheter for å kunne foreta innmelding, gjøre endringer eller melde opphør av innmelding av farlig stoff. Privatpersoner har automatisk rettigheter til å foreta innmelding av farlig stoff på eiendommer de er hjemmelshaver til. For virksomheter gir registrerte roller i enhetsregisteret automatisk rettigheter til nøkkelpersoner i virksomheten (daglig leder og styrets leder) på vegne av virksomheten. Disse personene har automatisk tilgang til innmeldingssystemet. 

Både på vegne av privatpersoner og virksomheter kan rettigheter delegeres til andre, slik at disse personene kan foreta innmelding, gjøre endringer eller melde opphør. For virksomheter kan slike rettigheter delegeres til personer både i og utenfor virksomheten. 

Delegering av rettigheter for virksomheter kan gjøres enten på foretaksnivå (konsern) eller på enhetsnivå (bedrift). Dette blir indirekte bestemt av hvilket organisasjonsnummer man benytter. Ved å delegere rettigheter knyttet til et bedriftsnummer, kan vedkommende kun opptre på vegne av denne bedriften. Delegering for et foretak gir rettigheter til å opptre på vegne av alle bedriftene underlagt foretaket.

Enkelttjenesten det skal delegeres rettigheter til for å få tilgang til skjemaet heter "innmelding, endring og opphør av farlig stoff". 

Nærmere informasjon om fremgangsmåte for delegering av rettigheter finnes på Altinn sine nettsider. 

1.4 Kvittering for innmelding

Etter innmeldingen er foretatt vil en kvittering automatisk bli sendt til e-postadressen innmelder har oppgitt ved innmeldingen. Kvitteringen gir et kortfattet sammendrag av informasjonen innmelder har oppgitt. Kvittering for innmelding vil også være tilgjengelig for kommunen der anlegget befinner seg, med tilsvarende informasjon. En tilsvarende kvittering sendes også dersom anlegget meldes opphørt med bekreftelse på dette. 

Kvitteringen kan også enkelt lastes ned ved å logge inn i samme skjema. Etter innlogging kan man velge alternativet "vis tidligere innmelding". Her får man mulighet til å laste ned kvittering for innmeldingen på nytt. Det er viktig å gå igjennom kvittering for å forsikre seg om at oppgitt informasjon er riktig. 

1.5 Innmeldingen er kun en registrering og ikke en tillatelse

Det gjøres oppmerksom på at innmeldingen/kvitteringen ikke gir innmelder noen rettigheter, og må dermed ikke forveksles med tidligere tillatelser, som i henhold til tidligere regelverk ble gitt av DSB eller kommunen til oppbevaring av brannfarlige varer. Innmeldingen er kun en registrering av et oppbevaringsforhold i et anlegg eller for transport av farlig stoff i rørledning i henhold til kravet i forskrift om håndtering av farlig stoff § 12. 

Virksomheter og privatpersoner som planlegger å etablere anlegg for håndtering av farlig stoff må selv sørge for å innhente nødvendige tillatelser og lignende, etter annet lovverk (plan- og bygningsloven mv.). Virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften , omlaster farlig stoff fra skip til skip, eller transporterer farlig stoff i rørledninger med høyere trykk enn 16 bar skal i tillegg til å foreta innmelding, også innhente samtykke fra DSB i rimelig tid før håndtering av farlig stoff påbegynnes jf. forskriftens § 17.  

1.6 Typiske feil foretatt av innmelder ved innmelding

Dersom DSB oppdager mulige feil ved innmeldingen, vil innmelder bli kontaktet ved bruk av oppgitt kontaktinformasjon. Her bes det om at innmelder gjennomgår innmeldingen og gjør endringer dersom informasjonen ikke er riktig. 

De vanligste feilene DSB påpeker er:

• Feil stoffnavn: Angis ofte feil av privatpersoner. Den vanligste er forveksling mellom LPG, propanol og LNG/CNG, hvor førstnevnte som regel er det riktige alternativet
• Feil stoffmengde: Stoffmengden oppgis ofte i feil enhet. Den vanligste feilen er at stoffmengden oppgis av innmelder i liter (L), og ikke kubikkmeter (m3). Ettersom innmeldingsskjemaet bruker kubikkmeter som måleenhet, skal stoffmengde oppgis i denne enheten.
• Feil anleggsenhet: Ved valg av anleggsenhet er det ofte en forveksling mellom forbruksanlegg, fylleanlegg for gass og tankanlegg. For privatpersoner er det som regel forbruksanlegg som er riktig anleggsenhet. Mer informasjon om anleggsenhetene finnes i kapittel 5.
• Anlegg meldt inn to ganger: Denne feilen oppstår ofte når innmelder forsøker å gjøre endringer i en eksisterende innmelding, men i stedet foretar en ny innmelding. Klienten vil da ha to aktive innmeldinger registrert. Dobbel innmelding kan også oppstå dersom tidligere innmelder ikke har meldt opphør av sin innmelding, slik at både ny og eldre innmelding er registrert som aktiv. Det foreligger en plikt til å melde opphør av anlegget når det ikke lenger er meldepliktig eller anlegget overdras jf. forskriftens § 12 annet ledd. 

2. Endring av innmelding

Dersom det skjer endringer ved anlegget, skal innmeldingen endres i tråd med disse endringene. Bakgrunnen for dette er at innmelder til enhver tid plikter å holde opplysningene oppdatert jf. forskriftens § 12 annet ledd. 

For å endre en innmelding gjøres dette på tilsvarende måte som da innmeldingen ble foretatt. Merk at det er samme skjema som benyttes både når det skal foretas en innmelding, endring eller meldes opphør av et anlegg. Etter innlogging og valg av aktør får man muligheten til å "endre anlegg". Innmelder kan fritt endre, slette, eller legge til opplysninger i tråd med endringene. 

Det er ikke nødvendig å endre innmeldingen ved endring av nøkkelopplysninger i enhetsregisteret eller overdragelse av virksomhet, så lenge virksomheten beholder sitt organisasjonsnummer. Dersom en virksomhet legges ned eller overdras uten å beholde sitt organisasjonsnummer skal det meldes opphør av anlegget (se kapittel 3 om opphør). 

3. Opphør av innmelding

Dersom det på et anlegg ikke lenger oppbevares farlig stoff i mengde lik eller større enn mengdene i vedlegg 2 til forskriften, plikter innmelder å melde opphør av innmeldingen jf. forskriftens § 12 annet ledd. Når det i innmeldingsskjemaet refereres til opphør av anlegg, innebærer dette at anlegget ikke lenger er meldepliktig etter forskriften. Dette er ikke ensbetydende med at anlegget i seg selv opphører eller legges ned. 

For å melde opphør av innmeldingen (anlegget) gjøres dette på tilsvarende måte som da innmeldingen ble foretatt. Det er samme skjema som benyttes både når det skal foretas en innmelding, endring eller meldes opphør av et anlegg. Etter innlogging og valg av aktør får man muligheten til å velge "meld opphør for et anlegg". 

Etter at innmeldingen er satt som opphørt, vil innmelder motta en opphørskvittering som bekreftelse på at anlegget er meldt opphørt i DSBs systemer. 

4. Stoff

4.1 Klassifisering av stoff

Kriteriene for klassifiseringen av de farlige stoffene som skal meldes inn fremgår av vedlegg 1 og vedlegg 2 til forskrift om håndtering av farlig stoff. Farlig stoff er inndelt i stoffgrupper. Til hver stoffgruppe er det spesifisert en stoffmengde. Dersom det oppbevares en stoffmengde lik eller større denne mengden, skal dette meldes inn til DSB. 

Til enkelte stoffgrupper er det oppgitt spesifikke stoff. Dersom man oppbevarer stoff angitt i de spesifiserte stofftypene, skal man forholde seg til den oppgitte stoffmengden for det spesifiserte stoffet. Det samme gjelder for transport av farlig stoff i rørledninger. 

Veiledning om klassifisering av farlig stoff er også gitt i den generelle veiledningen til forskriften. 

*Kriterium for innmelding av kjelanlegg: Gjelder kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 °C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter. Se også kap. 3.5 om kjelanlegg.

I en stoffgruppe kan det inngå ett eller flere stoff. For eksempel vil både klor og ammoniakk inngå i stoffgruppen "giftig gass". I praksis betyr dette at man skal foreta innmelding dersom det på et anlegg oppbevares minst 0,4 m³ klor, 0,4 m³ ammoniakk, eller en kombinasjon av klor og ammoniakk som totalt utgjør minst 0,4 m³.

For de mest vanlige stoffene er kategoriseringen allerede gjort. Disse stoffene vil man finne i nedtrekksliten når innmelding foretas. Når man har valg stoff fra nedtrekksliten, vil stoffgruppen komme opp automatisk. 

Dersom man ikke finner det farlige stoffet i nedtrekkslisten må man i stedet velge stoffgruppe. Dette gjøres ved å velge "annet stoff" ved stofftype, og så velge stoffgruppe i nedtrekksliten. Det vil da komme opp et felt der man kan gi en nærmere beskrivelse av navn på stoffet. 

4.2 Stoffmengde

For gasser og væsker skal stoffmengde angis basert på volumet (m³) av beholderen stoffet oppbevares i. For farlig stoff i bulk kan dette være gitt av tankvolum eller trykkbeholdervolum. For stykkgods gjelder samlet volum av fat, kanner, flasker eller annen emballasje. 

For transportrørledninger skal stoffmengde beregnes som volumet av det samlede rørledningssystemet som benyttes for transport og distribusjon av farlig stoff. 

For fast stoff skal stoffmengde angis i masse (tonn). For beregning av stoffmengde er det etablert en praksis om at det er maksimal lagerkapasitet som skal legges til grunn. Dette omfatter ikke farlig stoff som er tatt ut fra lager og som inngår i normal produksjon eller bruk.

Når mengde farlig stoff som oppbevares på anlegget er kartlagt, skal stoffmengde knyttes til en anleggsenhet eller fordeles på flere anleggsenheter. For hver type anleggsenhet er det gitt veiledning om hva man skal legge til grunn for å beregne stoffmengde for de ulike typer anleggsenheter (se kapittel 5.1-5.10).

5. Anleggsenheter

En anleggsenhet kan være en sammenstilling av tanker, rør og utstyr som utgjør et helt anlegg eller en del av et anlegg. En anleggsenhet kan også være et lager eller et hjelpesystem som inngår i et større produksjonsanlegg. Følgende typer anleggsenheter er definert av DSB (se tabellen under).

Man kan legge til flere anleggsenheter dersom farlig stoff blir oppbevart i ulike typer anleggsenheter eller på forskjellige steder på anlegget. Anleggsenhetene blir nummerert etter hvert som de blir opprettet og beholder dette nummeret helt til de eventuelt blir slettet. I tillegg til nummereringen blir typebetegnelsen angitt, eksempelvis Anleggsenhet 1: Forbruksanlegg og Anleggsenhet 2: Kjelanlegg. 

Innmelder vil få anledning til å gjøre egne notater i et fritekstfelt til hver anleggsenhet. Det kan være aktuelt å notere eget navn på anleggsenheten (for eksempel Østre tankanlegg), eller gjøre notater om hvordan man har beregnet stoffmengder, slik at det blir enklere å gjøre endringer senere.

5.1 Forbruksanlegg

5.1.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som forbruksanlegg

Forbruksanlegg omfatter alle anlegg med stasjonære lagertanker som fylles fra tankbil eller skip, og som forsyner farlig stoff til forbruker via et fast rørsystem. Vanlige eksempler på denne type anlegg er industrigassanlegg, boliggassanlegg og fyringsanlegg for flytende eller gassformig brensel både til privat bruk og i virksomheter. Dette gjelder også alle stasjonære gassflaskebatterier som forsyner gass til forbruker via et fast rørsystem, samt midlertidige gassanlegg på byggeplasser o.l. Forbruksanlegg kan også være forskjellige anlegg for tilsetning/dosering av farlig stoff i ulike prosesser som for eksempel halmluting (ammoniakk), drikkevannsanlegg (klor), blekeprosesser (klor, svoveldioksid) eller herdeprosesser (hydrogen).

5.1.2 Data som bør hentes frem før innmelding

Plassering: Opplysning om atmosfæriske lagertanker og/eller trykkbeholdere for oppbevaring av farlig stoff er nedgravd eller plassert på et fundament over grunnen. Andre beholdere som kan være plassert på et fundament over grunnen er gassflasker og IBC-kontainere for flytende stoff.

Spesielle aktiviteter ved drift av anleggsenheten: Opplysning om hvorvidt forbruksanlegget er utstyrt med fordamper. Dette gjelder særlig forbruksanlegg for propan (LPG), som kan være utstyr med fordamperanlegg (varmevekslere), dersom gassforbruket er stort. Anlegg for flytende naturgass (LNG) er nesten alltid utstyr med fordamperanlegg.

Opplysning om hvorvidt forbruksanlegget benyttes for forsyning av gass til boliggass (boliggassanlegg). 

Opplysning om hvorvidt forbruksanlegget er et temporært anlegg (byggeplassanlegg). 

Planlagt oppstartsdato for eventuelle nye anleggsenheter, dvs. forbruksanlegg som ikke har vært tatt i bruk på stedet tidligere. Med tatt i bruk menes første gangs oppfylling eller oppbevaring av farlig stoff i denne anleggsenheten og på det aktuelle stedet.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for hvert stoff eller stoffgruppe som oppbevares i anleggsenheten. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m³) med ett desimal nøyaktighet. Stoffmengde skal beregnes som volumet av atmosfæriske lagertanker og/eller trykkbeholdere som benyttes for oppbevaring av farlig stoff. Man skal ikke ta med volumet av slanger, rørledninger eller annet utstyr som er koplet til tankene / beholderne.

Eksempler på farlig stoff som ofte oppbevares i denne typen anleggsenhet:

5.2 Fylleanlegg for gass

5.2.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som fylleanlegg for gass

Fylleanlegg for gass omfatter alle anlegg med stasjonære lagertanker som fylles fra tankbil og som leverer gass for fylling av gassflasker og eventuelt også kjøretøy. Omfatter også spesialanlegg for fylling av gass til buss. Autogassanlegg på bensinstasjon skal ikke meldes inn i kategorien, men skal kategoriseres som drivstoffanlegg. Gassen meldes inn sammen med andre farlige stoffer (bensin og diesel) på bensinstasjonen. 

Det finnes enkelte store sentralanlegg for fylling av gassflasker. Dette er grossistvirksomhet fra sentralanlegg som ikke fyller eller leverer gassflasker direkte til sluttbruker. Sentralanleggene skal kategoriseres som fylleanlegg for gass.

5.2.2 Data som bør hentes frem før innmelding 

Plassering: Opplysning om gasstanker er nedgravd og/eller plassert på et fundament over grunnen.

Spesielle akvititeter ved drift av anleggsenheten: Opplysning om hvorvidt anlegget også benyttes til fylling av gass på kjøretøy (autogass).

Planlagt oppstartsdato for eventuelle nye anleggsenheter, dvs. fylleanlegg som ikke har vært tatt i bruk på stedet tidligere. Med tatt i bruk menes første gangs oppfylling eller oppbevaring av farlig stoff i denne anleggsenheten og på det aktuelle stedet.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for gass som oppbevares i anleggsenheten. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m³) med ett desimal nøyaktighet. Stoffmengde skal beregnes som volumet av gasstank(ene) og totalvolumet av gassflaskene. Man skal ikke ta med volumet av slanger, rørledninger eller annet utstyr som er koplet til tankene. 

Sentralanlegg og andre store anlegg med behov for oppbevaring av tomme / fulle gassflasker kan melde sitt lager for gassflasker som en egen anleggsenhet, se, kap. 4.8 Lager.

Eksempel på farlig stoff som oppbevares i denne type anleggsenhet:

5.3 Drivstoffanlegg

5.3.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som drivstoffanlegg

Drivstoffanlegg omfatter bensinstasjoner (med og uten autogass), og andre drivstoffanlegg i tilknytning til landbruks-, industri- og anleggsvirksomhet samt marina.

5.3.2 Data som bør hentes frem før innmelding

Plassering: Opplysning om hvordan drivstoffanlegget er plassert og utformet med hensyn til om det er: 

• Frittliggende anlegg (vanlige bensinstasjoner samt drivstoffpumper som er satt opp på en gårdsplass, et anleggsområde eller lignende).
• Bygningsintegrert anlegg (bensinstasjoner som er en integrert del av et større bygningskompleks, oftest i gateplan i kjøpesenter, kontorlokaler eller andre næringsbygg).
• Flyttbar container (der hele drivstoffanlegget med tanker, pumper og annet utstyr er plassert i en lukket, flyttbar enhet).
• Marina (drivstoffanlegg på kai for fiskefartøy og fritidsbåter). 

Spesielle akvititeter ved drift av anleggsenheten: Opplysning om hvorvidt drivstoffanlegget benyttes til fylling av gass på kjøretøy (autogass). Planlagt oppstartsdato for eventuelle nye tanker, dvs. tanker som ikke har vært tatt i bruk på stedet tidligere. Med tatt i bruk menes første gangs oppfylling eller oppbevaring av farlig stoff i disse tankene og på det aktuelle stedet.

Detaljopplysninger om anleggsenheten: Opplysning om eventuelle gasstanker er nedgravd eller plassert på et fundament over grunnen.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for hvert stoff eller stoffgruppe som oppbevares i anleggsenheten, dvs. på bensinstasjonen / drivstoffanlegget. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m3 ) med ett desimal nøyaktighet. Stoffmengde skal beregnes som volumet av atmosfæriske lagertanker og/ eller trykkbeholdere som benyttes for oppbevaring av farlig stoff. Man skal ikke ta med volumet av slanger, rørledninger eller annet utstyr som er koplet til tankene / beholderne. For farlig stoff i forbrukeremballasje (kanner, gassflasker etc.) skal man oppgi maksimale mengder på lager (inklusive pall-lager, men eksklusive produkter i butikklokalene).

Eksempler på farlig stoff som ofte oppbevares i denne type anleggsenhet:

5.4 Tankanlegg

5.4.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som tankanlegg

Denne type anlegg omfatter tankanlegg plassert i industribedrifter og industri- og næringsparker samt tradisjonelle kystdepoter. Dette gjelder både atmosfæriske lagertanker og trykkbeholdere som benyttes for oppbevaring av farlig stoff. Tankanlegg omfatter også gassterminaler som for eksempel terminaler for mottak og distribusjon av LNG og LPG. Herunder en del store gassanlegg som benyttes som kombinerte forbruksanlegg og gassterminaler, hvor deler av gassen blir benyttet på stedet og en del blir transportert til andre forbrukere ved hjelp av tankbil eller transportrørledning.

5.4.2 Data som bør hentes frem før innmelding 

Plassering: Opplysning om atmosfæriske lagertanker og/eller trykkbeholdere for oppbevaring av farlig stoff er nedgravd og/eller plassert på et fundament over grunnen eller om farlig stoff oppbevares i fjellager (fjellhaller eller kaverner).

Spesielle aktiviteter ved drift av anleggsenheten: Det skal gis opplysninger om:

• hvorvidt det foregår lossing eller lasting fra eller til skip / tankbil
• hvordan farlig stoff eventuelt distribueres ut fra tankanlegget med tankbil eller transportrørledning
• hvorvidt tankanlegget forsyner brennstoff til eget energiformål
• hvordan farlig stoff fra tankanlegget eventuelt inngår i produksjonen / prosessen (kort beskrivelse).

Planlagt oppstartsdato for eventuelle nye tanker, dvs. tanker som ikke har vært tatt i bruk på stedet tidligere. Med tatt i bruk menes første gangs oppfylling eller oppbevaring av farlig stoff i disse tankene og på det aktuelle stedet.

Detaljopplysninger om anleggsenheten: Opplysning om antall tanker / kaverner for oppbevaring av farlig stoff på tankanlegget.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for hvert stoff eller stoffgruppe som oppbevares i anleggsenheten. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m³) med ett desimal nøyaktighet. Stoffmengde skal beregnes som volumet av atmosfæriske lagertanker og/eller trykkbeholdere som benyttes for oppbevaring av farlig stoff. Volumet av slanger, rørledninger eller annet utstyr som er koplet til tankene / beholderne skal ikke inngå. Det er altså lagerkapasiteten som er utgangspunktet for beregning av stoffmengde. 

Utstyr og rørsystemer for eventuell prosessmessig tilvirkning eller behandling av farlig stoff skal ikke inngå i beregningen av stoffmengde. Eventuell rørledningssystemer for transport eller distribusjon av naturgass eller annet farlig stoff utover eget anlegg, skal meldes inn som transportrørledninger, og skal ikke inngå i beregningen av stoffmengde på tankanlegget.

Eksempler på farlig stoff som ofte oppbevares i denne type anleggsenhet

5.5 Kjelanlegg

5.5.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som kjelanlegg

Følgende kjelanlegg er gjenstand for innmelding: Kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 °C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter. Dette er utdypet i temaveiledning om kjeler, beholdere og rørsystemer for damp og hetvannsystemer.

5.5.2 Data som bør hentes frem før innmelding 

Plassering: Opplysning om hvorvidt kjelanlegget er plassert i friluft, i bygning eller i flyttbar container.

Spesielle aktiviteter ved drift av anleggsenheten: Opplysninger om hva slags energityper eller brenseltyper som kjelanlegget er designet for (elektrisk, biomasse, olje og/eller gass).

Detaljopplysninger om anleggsenheten: Opplysninger fra produsenten av kjelanlegget om produsentens navn, produksjons år og kjelytelse (MW).

Farlig stoff som oppbevares i denne type anleggsenhet: Vanndamp eller hetvann under trykk betraktes i denne sammenheng som farlig stoff. Det skal således gis opplysninger om stoffmengde for stoffgruppen ”Vanndamp eller hetvann under trykk (kjel)” beregnet som kjelanleggets kapasitet (tonn/ hr) for produksjon av vanndamp eller hetvann, forutsatt at kriteriene som nevnt innledningsvis er oppfylt. Eventuelle forsyningsanlegg for olje og gass til kjelanlegg skal meldes inn som egen anleggsenhet (Forbruksanlegg).

5.6 Kuldeanlegg og varmepumpeanlegg

5.6.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som kuldeanlegg og varmepumpeanlegg

Denne type anleggsenhet omfatter kulde- og varmepumpesystem som utgjør en komplett enhet med tank, kompressor, rørledninger, varmevekslere og annet utstyr. Kulde- og varmepumpesystem som utgjør en integrert del av et prosessanlegg, og der kulde- eller varmemedium oppbevares på egne lagertanker, skal ikke meldes inn. For slike anlegg er det selve oppbevaringen av kulde- eller varmemedium som vil være gjenstand for innmelding, vanligvis knyttet til oppbevaring i et tankanlegg.

5.6.2 Data som bør hentes frem før innmelding 

Plassering: Opplysning om hvorvidt kuldeanlegget / varmepumpeanlegget er plassert i friluft, i bygning eller i flyttbar container.

Detaljopplysninger om anleggsenheten: Opplysninger fra produsenten av anlegget om produsentens navn og produksjons år.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for hvert stoff eller stoffgruppe som oppbevares i anleggsenheten. Stoffmengde skal beregnes som samlet mengde av kuldemedium. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m³) med ett desimal nøyaktighet. Dersom data om mengde kuldemedium i anlegget foreligger som masse (tonn), må denne mengden regnes om til det volum kuldemediet vil utgjøre dersom det oppbevares i flytende tilstand ved atmosfærisk trykk.

5.7 Biogassanlegg

5.7.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som biogassanlegg

Denne type anleggsenhet omfatter utvinning av biogass fra avfallsdeponier og/eller biogassproduksjon i slambehandlingsanlegg.

5.7.2 Data som bør hentes frem før innmelding 

Plassering: Opplysning om hvorvidt anlegget utvinner biogass fra avfallsdeponi og/eller fra slambehandlingsanlegg.

Spesielle aktiviteter ved drift av anleggsenheten: Opplysning om hvorvidt biogassen benyttes til energiformål, det vil si en eventuell bekreftelse på om energien i gassen benyttes til produksjon av elektrisk kraft, damp, fjernvarme eller lignende. 

Videre skal man opplyse om hvorvidt biogassen blir oppbevart på stedet eller ikke. Med oppbevaring menes i denne sammenheng om anlegget er utstyrt med gassklokke (atmosfærisk lagertank), gasstank (trykkbeholder) eller såkalt råtnetank for biogass. 

Planlagt oppstartsdato for eventuelle nye anleggsenheter, dvs. nye biogassanlegg som ikke har vært tatt i bruk på stedet tidligere. Med tatt i bruk menes første gangs oppfylling, produksjon eller oppbevaring av farlig stoff i denne anleggsenheten og på det aktuelle stedet.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for biogass som oppbevares i anlegget. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m³) med ett desimal nøyaktighet. 

For slambehandlingsanlegg skal stoffmengde beregnes som volumet av råtnetank for biogass samt eventuelle gassklokker og gasstanker. Man skal ikke ta med volumet av slanger, rørledninger eller annet utstyr som er koplet til gassklokker og gasstanker. 

For avfallsdeponier skal stoffmengde beregnes som volumet av det samlede rørledningssystemet for biogass på avfallsdeponiet fram til kompressoranlegget, samt volumet av eventuelle gassklokker og gasstanker. Man skal ikke ta med volumet av andre rørledninger, slanger, eller annet utstyr som inngår i anlegget.

Eksempel på farlig stoff som ofte oppbevares i biogassanlegg:

5.8 Lager

5.8.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som lager

Omfatter alle typer lager, som for eksempel lager i industrivirksomheter, lager i tilknytning til prosess/produksjon, fatlager, gassflaskelager og stykkgodslager

5.8.2 Data som bør hentes frem før innmelding 

Plassering: Opplysning om hvorvidt lageret er plassert i friluft, i bygning eller i flyttbar container

Spesielle aktiviteter ved drift av anleggsenheten: Planlagt oppstartsdato for eventuelle nye lager, dvs. lager som ikke tidligere har vært i bruk for farlig stoff.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for hvert stoff eller stoffgruppe som oppbevares på lageret. For beregning av stoffmengde er det etablert en praksis for at det er maksimal lagerkapasitet som skal legges til grunn, og at dette ikke omfatter farlig stoff som er tatt ut fra lager og som inngår i en dags normal produksjon eller bruk. 

Stoffmengde skal oppgis som volum (m³) eller masse (tonn) med en desimal nøyaktighet. For væsker og gasser skal stoffmengde beregnes som det samlede volumet av emballasjen (fat, kanner, flasker, beholdere etc.) som stoffene oppbevares i. For fast stoff skal stoffmengde angis som total mengde (tonn) av stoffet eller pr. stoffgruppe. 

På et lager vil det kunne befinne seg en mengde forskjellige stoffer som klassifiseres i en rekke ulike stoffgrupper. 

Dette gjelder særlig stykkgodslager. For slike lager kan det være hensiktsmessig å melde inn stoffmengde samlet for hver stoffgruppe, for eksempel:

En slik innmelding innebærer at stoffmengde for et spesifikt stoff som finnes i stofflisten (for eksempel etanol) inngår i den samlede mengde for stoffgruppen (Brannfarlig væske, kategori 1 og 2).

5.9 Transportrørledning

5.9.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som transportrørledning

Denne type anleggsenhet skal benyttes for transport av farlig stoff i rørledning. Med dette mens rørledningssystemer for transport (eller distribusjon) av naturgass og andre petroleumsprodukter, samt rørledninger (infrastruktur) for andre farlige stoffer (for eksempel biogass). 

Rørledninger skal ikke være gjenstand for innmelding dersom de inngår i interne rørsystem i et anlegg, på en eiendom eller på et nærings- / industriområdet der farlig stoff blir oppbevart. I slike tilfeller skal kun selve oppbevaringen av farlig stoff være gjenstand for innmelding

5.9.2 Data som bør hentes frem før innmelding 

For transportrørledninger er det etablert en egen ordning for innhenting av kart- og egenskapsinformasjon som supplerer den ordinære innmeldingen av farlig stoff. Denne overføringen kart- og egenskapsinformasjon fra gass- og energiselskapene gir DSB tilstrekkelig oversikt over rørledningssystemene, slik at det kun er informasjon om stoff og stoffmengde som skal oppgis i forbindelse med innmeldingen av farlig stoff, samt eventuell oppstartsdato for nye rørledningssystem eller for nye deler av eksisterende rørledningsnett som ikke har vært tatt i bruk tidligere. Med tatt i bruk menes første gangs oppfylling av farlig stoff.

Farlig stoff som oppbevares i denne typen anleggsenhet: Det skal gis opplysninger om stoffmengde for hvert stoff eller stoffgruppe som transporteres eller distribueres i rørledning. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m³) med ett desimal nøyaktighet. Stoffmengde skal beregnes som volumet av det samlede rørledningssystemet som benyttes for transport og distribusjon av farlig stoff.

Eksempler på farlig stoff som ofte transporteres i rørledning:

*Annet stoff i stoffgruppe "Brannfarlig gass", kategori 1 og 2 kan for eksempel være NGL (natural gas liquid)

5.10 Andre anleggsenheter

5.10.1 Anleggsenheter som skal kategoriseres som andre anleggsenheter

”Andre anleggsenheter” benyttes dersom det ikke er mulig å benytte en av de øvrige (foregående) type anleggsenheter. Dette kan for eksempel være et testanlegg, der farlig stoff oppbevares i tank/beholder som utgjør en integrert del av testanlegget.

5.10.2 Data som bør hentes frem før innmelding