I Norge har det i perioden 2009–2023 i gjennomsnitt omkommet 45 personer i året i brann. De siste fem årene har i gjennomsnitt 39 mennesker omkommet som følge av brann. Når det tas hensyn til befolkningsveksten, er antallet omkomne per 100 000 innbyggere nesten halvert siden begynnelsen av 2000-tallet.
Det forekommer sjeldent branner med flere enn to omkomne i en og samme brann, og i de aller fleste tilfeller er det ett liv som går tapt når en brann krever menneskeliv.
I perioden 2009–2023 har det vært fire branner med tre omkomne i hver av brannene i henholdsvis 2009, 2013, 2015 og 2018. I 2019 omkom seks personer i brann etter en helikopterstyrt, i 2020 omkom fire personer i en boligbrann og i 2021 omkom fem personer i en hyttebrann.
Nær ni av ti av de som omkommer i brann omkommer i bolig. Tidligere var det en utfordring med flere store og alvorlige branner i særskilte brannobjekter, slik som hoteller og sykehjem. Det har hatt en positiv effekt at oppmerksomheten i regelverket har vært rettet mot å få bukt med slike branner, blant annet gjennom krav om regelmessige tilsyn og strengere tekniske krav til bygg. Dette har bidratt til at det ikke har vært branner med mange omkomne i særskilte brannobjekter siden 14 mennesker omkom i brannen i hotell Caledonien i 1986.
Mange av de som omkommer i brann er i en risikoutsatt gruppe. Dette er grupper av mennesker som av ulike årsaker har større sannsynlighet for å starte en brann eller har begrenset evne til å forebygge brann, oppdage brann, varsle og slokke brann og evakuere ved egen hjelp. Eldre med hjelpebehov og personer med ruslidelser eller psykiske helseproblemer er spesielt utsatt. Personer over 70 år har statistisk sett vesentlig høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.