Testen ble gjennomført på samme måte som tidligere: Politiet sendte ut Nødvarsel på mobil til hele landet samtidig som Sivilforsvaret testet landets tyfonanlegg, rundt klokken 12.
– Test av varslingssystemer er en viktig del av landets beredskap. Et effektivt system for rask og effektiv kommunikasjon med befolkningen er avgjørende for å beskytte mennesker under kriser og krig, sier DSB-direktør Elisabeth Aarsæther.
Så langt ser det ut til at systemene for utsendelse av Nødvarsel har fungert som forventet.
Mobiloperatørene gjennomgår og analyserer nå loggene mer detaljert, for å avdekke og følge opp eventuelle feil eller avvik. Denne oppfølgingen er viktig for å ivareta stabilitet og pålitelighet i løsningen, uavhengig av variasjoner i mobildekningen.
Resultatene fra Sivilforsvarets test av tyfoner viste en uforutsatt svikt på 0,7 prosent (8 varslingsanlegg). Anlegg som ikke ble testet grunnet ombygging, flytting av posisjon og reparasjon utgjorde 10,78 prosent (134 varslingsanlegg).
Hvor mange fikk varsel?
Ved varslingsprøven i januar 2024 fikk 92 prosent av befolkningen test av Nødvarsel på mobil. Det viste en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av DSB.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anslår nå at rundt 97 prosent av mobiltelefonene i Norge er oppdatert med ny nok programvare til å kunne motta nødvarsler.
– Fordelen med Nødvarsel er at befolkningen kan nås direkte på mobiltelefonene, ikke bare med et varsel, men også med viktig informasjon. På den måten bidrar Nødvarsel til å styrke både egenberedskap og samfunnssikkerheten i landet, sier Aarsæther.
Nødvarsel sendes som et radiosignal via mobilnettene, og kan mottas av alle kompatible enheter. Dersom telefonen er for gammel eller ikke oppdatert, kan den ikke motta varselet. I tillegg kan manglende mobildekning eller tekniske problemer med enkelte telefoner hindre at varselet kommer fram.
– Vi gjør alt vi kan for å sikre at flest mulig mottar Nødvarsel, men tekniske og praktiske begrensninger gjør at vi aldri vil kunne nå alle, til enhver tid og overalt, sier Aarsæther. – Slik er det også i andre land som benytter tilsvarende teknologi.
Nødvarsel på mobil er et tillegg til de kanalene som allerede brukes for å varsle befolkningen. I Norge har vi lenge hatt befolkningsvarsling via tyfoner, som også ble testet i dag. I en alvorlig hendelse vil viktig informasjon bli delt i mange kanaler, som for eksempel på radio, tv, nettaviser, myndighetenes egne nettsider og på sosiale medier.
Språk i varslene
I Norge sendes nødvarsler ut som to meldinger – en på norsk og en på engelsk. Hovedhensikten med Nødvarsel er å nå raskest mulig ut til flest mulig som befinner seg i et fareområde i en akutt og alvorlig situasjon. Varselet skal være med tydelig informasjon på et språk de kan forstå slik at de selv kan iverksette tiltak for å beskytte seg.
I den norske meldingen testet vi denne gangen kun med tekst på én målform: bokmål. Ved en reell hendelse kan operasjonssentraler teknisk sett sende nødvarsel på flere målformer og språk, eksempelvis på samisk eller nynorsk ved lokal eller regional bruk. Det er opp til avsender (politiet i fredstid) å avgjøre om et varsel skal sendes på flere målformer ved hendelser i områder der det kan være relevant.
Henvendelser fra publikum
Det er femte gang varslingsprøven gjennomføres på denne måten. I tillegg har politiet brukt Nødvarsel ved flere reelle hendelser siden systemet ble klart til bruk i begynnelsen av 2023. Mange er derfor allerede godt kjent med hva Nødvarsel er.
Ved tidligere tester har vi fått mange tilbakemeldinger fra publikum. Svar på ofte stilte spørsmål finnes på nødvarsel.no.
De som ønsker, kan gjerne gi oss en tilbakemelding ved å fylle ut skjemaet på nødvarsel.no.